Norge på plass i FNs sikkerhetsråd, men hva nå?

1. januar inntok Norge sin plass i FNs sikkerhetsråd. Norges ambisjon er å bidra til et styrket internasjonalt samarbeid for fred og sikkerhet, der folkeretten og menneskerettighetene legges til grunn. Kanskje blir dét litt enklere når USA fremover skal ledes av Joe Biden og ikke Donald Trump? Det vil uansett bli krevende å balansere mellom stormaktenes interesser når Norge fremover bl.a. skal lede sanksjonskomiteene for Nord-Korea, såvel som ISIL og Al-Qaida. Her hjemme vil regjeringen måtte forholde seg til forventninger både fra Stortinget, sivilsamfunnet og andre. Mange har ytret seg. Vi har sett på debatten så langt.

Norge på plass i Sikkerhetsrådet.jpg

Norges kampanje for et sete i FNs sikkerhetsråd var nært knyttet til Norges interesser, slik det blant annet kom til uttrykk da Stortingets utenriks- og forsvarskomité for et snaut år siden avleverte sin innstilling til regjeringens melding om "Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid". Her innledet komiteen sine merknader slik:

"Komiteen mener vår velferd, sikkerhet og internasjonale innflytelse er skapt og er avhengig av det multinasjonale systemet. Vår åpne økonomi er avhengig av internasjonalt handelssamarbeid, og våre felles sparepenger i Statens pensjonsfond utland er avhengig av en regelstyrt global økonomi. Komiteen mener fremme av folkeretten, menneskerettigheter, utvikling og stabilitet er kjernen av norsk utenrikspolitikk fordi vår rolle i verden, vår økonomi og vår sikkerhet hviler på disse pilarene. Derfor er det avgjørende for Norge å sikre det multilaterale systemets fremtid."

I sin redegjørelse for Stortinget om Norge i Sikkerhetsrådet før jul innledet utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) langs de samme linjene:

"Når Norge går inn i FNs sikkerhetsråd fra årsskiftet, er det i tråd med vår langvarige støtte til FN og multilateralt samarbeid. Det er i tråd med lange linjer i norsk utenrikspolitikk – som har bred støtte i Stortinget. Og det er i tråd med våre interesser."

Dette perspektivet, der norske egeninteresser sammenfaller med globale fellesinteresser, er imidlertid ikke så påtrengende i mediedekningen, som i større grad preges av norsk innsats for en bedre verden.

- Er det noe verden trenger nå, så er det et FN som fungerer, sa Norges FN-ambassadør Mona Juul til VG i forkant av Norges inntreden i Sikkerhetsrådet og på lederplass i begynnelsen av januar understreket Aftenposten det samme:

"Viktigst nå er å sikre at FN forblir senteret for en multilateral verdensorden, altså et system der problemer løses i samarbeid mellom flere enn to land. Det sikrer en relativt stabil verden."

Et sete i Sikkerhetsrådet vil nok likefullt by på utfordringer.

I et innlegg i DN rett før jul advarte stortingsrepresentant og tidligere utenriks- og forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) bl.a. mot det uforutsette:

"Norge stiller med et sett gode prioriteringer for sine to år ved verdens viktigste møtebord. Det er klokt å ha en plan. Minst like klokt er det å erkjenne at man sjelden vet hvilke kriser som faktisk dukker opp. Da vi gikk inn i januar 2001 var det ikke mange som så for seg angrepet på USA ni måneder etterpå, den 11. september, eller hvordan det skulle definere den sikkerhetspolitiske dagsorden i årene som fulgte."

- Ein plass ved bordet i eit utriveleg lag, advarer statsviter og jurist med doktorgrad om borgerkrig og folkerett, Cecilie Hellestveit, i en kommentar i årets første utgave av ukeavisa Dag og Tid og innleder slik:

"Mange har jobba hardt og godt for at Noreg skulle få plass i FNs tryggingsråd, og ser fram til at Noreg skal «setje preg på verdas viktigaste råd». Eg gler meg ikkje." 

Hun utdypet det bl.a. slik:

"Sist gong vi sat i Tryggingsrådet, i 2001–2002, var makta til USA på sitt høgaste. Det gav Noreg stor innverknad med lite risiko. No er verda i krappare sjø. Innverknaden Noreg har, er svakare, handlingsrommet mindre og risikoen markant større. Snarare enn å sitje ved bordet, trur eg Noreg vil verte kasteball i krysspresset til globale stormakter i Tryggingsrådet. Noreg vil stå på menyen til stormaktene. Å velje kven som skal få oss, det vert inga enkel oppgåve. For Noreg står i ein stadig meir krevjande spagat."

Dessuten, en jevn strøm i Dagens Næringsliv av lite flatterende saker om FN-ambassadør Juuls ektemann, Terje Rød-Larsen, var neppe den opptakten UD ønsket seg og Klassekampen opplyser at departementet fortsatt ikke vil svare på om noe ble lovet i retur til de 23 diktaturene UD besøkte under den internasjonale "valgkampen" for et sete i Sikkerhetsrådet.

Blir Norges arbeid i Sikkerhetsrådet enklere uten Donald Trump? 

- Nye fire år med Trump vil bli en katastrofe for Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd, mente journalist og forfatter Tove Gravdal i en kommentar sist sommer, da Norges kandidatur sto på dagsorden her hjemme. Hun hadde nettopp utgitt boka "Til bords med de mektige. Historien om Norge og FNs sikkerhetsråd". Nå ser det imidlertid ut til at Norge og Sikkerhetsrådet i årene fremover ikke må forholde seg til et "Amerika først" ledet av Donald Trump, men en ny Biden/Harris-administrasjon som har sagt den vil gjenreise USAs "nasjonale forpliktelse til å fremme menneskerettigheter og demokrati over hele verden".

FN-ambassadør Mona Juul kommenterte nylig dette slik overfor VG

"Jeg tror det blir et enklere samarbeid om FN-saker. Vi har merket oss hva den valgte presidenten har sagt, og vi har forventninger om at vi i større grad kan samarbeide med USA – spesielt på klima."

- USA er Norges viktigste allierte, og vi ser fram til en god dialog og tett samarbeid i Sikkerhetsrådet, sa utenriksministeren i sin redegjørelse for Stortinget før jul. Hun var imidlertid nøktern i forhold hva presidentskiftet vil kunne bety:

"Selv om vi kan forvente stor grad av kontinuitet i mange spørsmål av betydning for oss, kan presidentskiftet på enkelte områder gi rom for økt samarbeid med USA, for eksempel knyttet til globale klimaspørsmål og global helse. Samtidig er det grunn til å forvente at Biden-administrasjonen vil måtte bruke mye tid på innenrikspolitikk."

- Joe Biden må prioritere innenrikspolitikken, påpekte også seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Svein Melby, i en kronikk i DN etter stormingen av den amerikanske kongressen forrige uke. Han begrunnet det bl.a. slik:

"Det blir umulig for Joe Biden å føre en utenrikspolitikk som ikke tar hensyn til taperne av globalisering."

- Norge bør bruke sin plass i Sikkerhetsrådet for å styrke demokratiets stilling, mente stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap) i en kronikk i VG denne uka. Hun  pekte på nettopp utviklingen i USA: 

"Dette er ikke over. Det er varslet nye, væpnede demonstrasjoner i Washington. Norge bør nå bruke sin posisjon i Sikkerhetsrådet for å diskutere polarisering, politisk løgn, bevisst agitasjon og nedbygging av demokratiske institusjoner, både som en sikkerhetsrisiko og som en fare for demokratiet som bærende styreform."

Om Norges arbeid i Sikkerhetsrådet blir enklere uten Trump ved roret i USA gjenstår å se. I dag arrangerte Norad paneldebatt om følgende spørsmål: "Biden og bistand: Hva betyr USAs utviklingspolitikk for verden? Samtidig skriver Tove Gravdal i Norads magasin Bistandsaktuelt at "idealistisk pragmatisker skal lede USAID" (Samantha Power).

For Norges arbeid i Sikkerhetsrådet er det imidlertid kanskje vel så viktig at landets kommende FN-ambassadør blir karrierediplomaten Linda Thomas-Greenfield. Som sort amerikaner og student ved Louisiana State University ble hun forventet å leve med andre kvinnelige sorte studenter og møtte den voldelige rasismen gjennom ordene til David Duke, Ku Klux Klan-lederen som studerte samme sted og ofte talte på universitetsområdet. 

I forkant av utnevnelsen før jul avga hun følgende løfte på Twitter:

"Min mor lærte meg å lede med godhet og medfølelse for å gjøre verden til et bedre sted. Jeg har hatt den lærdommen med meg gjennom hele karrieren i utenrikstjenesten - og hvis jeg blir bekreftet, vil jeg gjøre det samme som ambassadør i FN."

Og i følge ABC News ble hun godt mottatt av amerikanske UD-ansatte i Washington:

"Hun er bare det ideelle. Hun er den du vil være. Hun er så kompetent og smart og medfølende og kjærlig og snill."

Blant sakene hun trolig vil få på bordet om kort tid er Trump-administrasjonens anerkjennelse av Marokkos folkerettsstridige annektering av Vest-Sahara. Denne saken ble tatt opp i et skriftlig spørsmål på Stortinget fra Åsmund Aukrust (Ap) til utenriksminsteren før jul. Han spurte:

"Hva tenker utenriksministeren om USA annerkjennelse av Marokkos suverenitetskrav på Vest-Sahara, og hvilken initiativer vil Regjeringen eventuelt ta overfor amerikanske myndigheter for å protestere mot president Trumps anerkjennelse av Marokkos suverenitetskrav på Vest-Sahara?"

I sitt svar understreket utenriksministeren bl.a. at:

"Norges holdning i spørsmålet har vært konsistent over tid og påvirkes heller ikke av den siste tids hendelser på bakken eller den nylige erklæringen om amerikansk anerkjennelse av marokkansk suverenitet. Alt som kan vanskeliggjøre en politisk løsning i tråd med relevante resolusjoner vedtatt av FNs Sikkerhetsråd er bekymringsfullt. Norge vil støtte opp om initiativer som kan få partene til forhandlingsbordet og vi mener det er svært viktig at FNs generalsekretær snarest utnevner en ny personlig utsending, da dette sporet tidligere har vist seg å være konstruktivt. Det er ingen annen farbar vei fremover enn dialog, forhandlinger og en politisk prosess."

Norges prioriteringer og oppgaver i Sikkerhetsrådet

- Norge skal lede den tyngste komiteen, noterte Tove Gravdal i en kommentar i Morgebladet forrige uke. Hun viste til at Norge bl.a. skal lede sanksjonskomiteen for Nord-Korea i FNs sikkerhetsråd og kommenterte det slik:

"Ledervervet innebærer at Norge må manøvrere med stor kløkt mellom de faste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd, særlig Kina, Russland og USA. Det kan oppstå konflikter mellom disse tre om hvordan det internasjonale samfunn, herunder Sikkerhetsrådet, skal opptre overfor Nord-Korea."

Hun redegjorde også for drakamper og erfaringer fra ulike deler at Sikkerhetsrådets arbeid, herunder:

"Norges plan er å fremme kvinners rettigheter, beskyttelse av sivile og klimaendringer som en sikkerhetstrussel i sine to år i Sikkerhetsrådet. Irland, som ble valgt inn sammen med Norge, har lignende ambisjoner, og det skal de siste dagene ha pågått en viss dragkamp mellom Norge og Irland om å være førende nasjon i rådet på disse temaene."

I sitt første Ukebrev fra Sikkerhetsrådet denne uka, kunne UD bl.a. fortelle om det endelige utfallet av ulike drakamper:

"Denne uken ble det (...) klart at Norge skal lede arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt og de to sanksjonskomiteene for Nord-Korea og for Isil og Al-Qaida. Norge vil også ha et særlig ansvar for å følge opp situasjonen i Afghanistan og den humanitære situasjonen i Syria, og vil være pådriver for å styrke sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet."

Når det gjelder den humanitære situasjonen i Syria og situasjonen i Afghanistan skal Norge være såkalt "med-pennefører", som i følge FN-sambandet innebærer ansvar for å ta initiativ til å lede forhandlingene om resolusjoner og andre vedtak, samt være med å utforme språket i resolusjonsutkastene.

De oppgavene Norge har fått og påtatt seg harmonerer godt med fire prioriterte temaområder som utenriksminister Søreide orienterte om i sin redegjørelse for Stortinget før jul: fredsdiplomati, inkludering av kvinner, beskyttelse av sivile og klima og sikkerhet. I tillegg til å håndtere interessekonflikter mellom stormaktene må regjeringen også forholde seg til forventningene blant ulike aktører her hjemme.

Forventninger fra sivilsamfunn, akademia og andre i Norge

Gjennom media fikk UD en rekke innspill til saker Norge burde og kunne ta opp i Sikkerhetsrådet allerede sist sommer, men nye innspill har kommet siden den gang. Her er noen eksempler fra mediedebatten:

I et innlegg i Klassekampen 8. august skrev Omar Al-Samerai om "trykkokeren Irak" og avsluttet slik:

"Norge har inngått mange avtaler med de ulike irakiske regjeringene etter at USA og Storbritannia invaderte Irak i 2003. Avtalene omhandler blant annet oljeutvinning og opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker. Norge har nå fått en plass i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 og vil ha en mulighet til å påvirke reelle politiske endringer i Irak. Jeg oppfordrer Solberg-regjeringen til å bruke anledningen til å tydelig kreve at menneskerettighetene respekteres i Irak og at landets suverenitet blir gjenopprettet. Hvis det internasjonale samfunnet fortsetter å være passive, kan Irak bli det nye Syria. Konsekvensene vil føre til at nye ekstremistgrupperinger oppstår, og en ny flyktningkrise vil igjen kunne ramme Europa."

- Vi lever i konstant frykt, skrev Muetter Iliqud og Adiljan Abdurihim i Den norske Uighur­komiteen i et annet innlegg i Klassekampen noen dager senere, De tok opp Uigurenes situasjon i Kina og avsluttet slik:

"Dessuten har Norge sikret seg sete i FNs sikkerhetsråd. For oss betyr det større rom og muligheter. Regjeringens prioriteringer bør være å styrke beskyttelsen av sivile, samt å bevare barn og kvinners rettigheter. Hver og en av oss kan bruke digitale kanaler og sosiale medier til å spre informasjon om uigurenes situasjon og slik bidra til økt kunnskap. Hvert eneste ord teller. Ingenting er farligere enn uvitenhet. Sammen kan vi bekjempe menneskerettighetsbrudd."

- Norge må tale tamilenes sak i Sikkerhetsrådet, mente Athithan Jayapalan (Doktorgradsstipendiat i sosialantropologi, Kulturhistorisk Museum) i et innlegg i Aftenposten 15. august og utdypet det slik:

"Fremtiden ser dyster ut for den tamilske og muslimske sivilbefolkningen i Sri Lanka. I lys av Norges nye posisjon i FN-systemet, og på bakgrunn av Norges mislykkede forsøk på fredsmegling med en brutal avslutning av krigen mellom LTTE og Sri Lanka som følge, bør den norske regjering presse FN til å initiere en prosess hvor tamilske politiske krav og demokratiske aspirasjoner blir vektlagt."

- FN har ikke lykkes i sin fremste oppgave, å hindre all bruk av militærmakt som ikke har samtykke fra Sikkerhetsrådet, påpekte jurist og forfatter Fredrik Heffermehl i et innlegg i Aftenposten 1. september. Han hadde følgende budskap:

"Norge tar fra nyttår sete i FNs sikkerhetsråd for to år. Statsminister Erna Solberg (H) vil «styrke det internasjonale samarbeidet for fred og sikkerhet». Hva ellers, å sikre freden er jo rådets fremste oppgave? Men, med det FN vi har fått, er det en god idé å starte med å se på de opprinnelige planene, det FN og den verden man drømte om for 75 år siden."

I et innlegg i Vårt Land 10. oktober pekte Anne Pedersen og Helene Aall Henriksen (Redd Barna) på at "krisen i Sahel rammer barna hardt" og innledet slik:

"Kombinasjonen av konflikt, flom, tørke, og fattigdom gjør barn i Sahel stadig mer utsatt. Med plassen i Sikkerhetsrådet har Norge nå en mulighet til å sikre disse barnas rettigheter."

I et innlegg i Bistandsaktuelt rett før jul fikk regjeringen en "huskelapp" fra Kari Helene Partapuoli og Mads Henrik Almaas i Plan Norge, som innledet slik:

"Regjeringen har lovet at jentene nå skal få plass ved bordet i FNs Sikkerhetsråd. Det forplikter, og her er liten huskelapp for hvordan regjeringen kan leve opp til ambisjonen."

- En norsk statsminister kan løse klimakrisen, mente forfatter Jørgen M. B. Grønneberg i et innlegg i Aftenposten samme dag. Han avsluttet slik:

"Norge har en plass i Sikkerhetsrådet. Og med det en unik anledning til å sette klimaendringene på dagsordenen og tilføre FN, gjennom et FNs Klimaråd, tilstrekkelig beslutningsevne og handlekraft til å levere på egen ambisjon. Dette vil rettferdiggjøre de 34 millioner kronene det kostet å sikre plassen. Makt og innflytelse er til for å brukes."

- Må slåss for vern av sivile, mente Jan Egeland i Flyktninghjelpen i et innlegg i Dagsavisen 28. desember, og hadde følgende budskap til UD: 

"Beskyttelse av sivile, trygg tilgang til nødhjelp, forbedrede antiterror-resolusjoner og sanksjoner. Dette er noen av sakene Norge bør prioritere når vi nå inntar Sikkerhetsrådet."

- Støtt FNs forbud mot atomvåpen, oppfordret Sara Larsen, Ståle Ravndal og Grete Jacobsen (Nei til Atomvåpen Rogaland) i et innlegg i Stavanger Aftenblad sist uke og begrunnet det slik:

"Norge er nå medlem av Sikkerhetsrådet, og en prioritert oppgave er full oppslutning om internasjonal folkerett der atomforbudet faktisk nå er blitt en norm. Det er på tide at vi viser mot og handlekraft og skriver under på traktaten. For signering av FNs atomvåpenforbud strider ikke mot våre NATO-forpliktelser."

- Med Nobels fredspris 2020 til WFP som bakteppe har Norge spesielt gode muligheter for å bidra til en ekstra innsats for å sette matsikkerhetens rolle i krig og konflikt høyt på den internasjonale dagsorden, mente direktør ved Nobels Fredssenter i Oslo, Kjersti Fløgstad, i et innlegg i Bistandsaktuelt denne uka. Hun pekte på at:

"Fra 1. januar er Norge medlem av FNs sikkerhetsråd, med et stort ansvar for å sørge for felles internasjonale løsninger på utfordringene verden står overfor. Sikkerhetsrådets resolusjon 2417 fra 2018 fordømmer sult som et våpen i krig."

En mer generell utfordring for Norges innsats er imidlertid at Norges "valgkamp" også omfattet besøk i en rekke autoritære stater, som ikke nødvendigvis deler Norges syn på folkeretten, menneskerettigheter, demokati og klima m.m.

Har Norge gitt løfter om gjenytelser til autoritære stater som støttet Norges kandidatur?

For at Norge skulle sikre seg stemmer til en plass i FNs sikkerhetsråd krevdes det støtte fra flere enn våre demokratiske venner og allierte. Hvordan gikk Norge fram for å klare det?

- Norsk toppdiplomat mener afrikanske land presses til å si ja til alle, lød en tittel i VG sist sommer, etter at avisa hadde snakket med den pensjonerte toppdiplomaten Arild Øyen. Saken ble fulgt opp av Klassekampen, som bl.a. avdekket at:

"UD brukte bistandspenger på en utstilling om Norges innsats under apartheid. Deretter dro UD på turné med utstillingen for å sanke afrikanske stemmer i kampen om plass i FNs sikkerhetsråd."

Avsløringene medførte offentlig oppmerksomhet og i debatten påpekte lederen i Stortingets utenriks- og forsvarskomiteens, Anniken Huitfeldt (Ap), overfor VG at:

"Det er legitimt å søke støtte hos alle FNs medlemsland, men å fire på grunnleggende menneskeretts- og demokratiprinsipper vil undergrave Norges troverdighet og dermed også FN-kandidaturet."

Nå har Klassekampen på nytt satt søkelys på denne saken.

- UD reiste til 23 diktaturer for å sanke stemmer til plassen i sikkerhetsrådet til FN, innledet avisa sist uke og la til:

"De vil ikke svare på om diktaturene er lovet noe i retur."

I en e-post til avisa forsikret statssekretær Audun Halvorsen (H) i UD blant annet at:

"I møter med representanter for alle land tok vi opp saker som er viktige i vårt forhold til det enkelte landet og internasjonale tema. Vi tok også opp krevende tema, som for eksempel menneskerettigheter og demokrati, og vi endret ikke vår utenrikspolitikk for å vinne stemmer."

Han bekreftet imidlertid at det ble benyttet såkalte stemmebytteavtaler i forbindelse med Norges sikkerhetsrådskampanje, men Klassekampen opplyste også at:

"Halvorsen vil (...) ikke svare på om Norge har inngått stemmebytteavtaler med diktaturer. Han vil heller ikke svare på om Norge har lovet diktaturer noe annet i gjenytelse for støtte til Norges kandidatur til sikkerhetsrådet."

Rødt-leder Bjørnar Moxnes viser til at partiet allerede har et representantforslag om demokratisk forankring av Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd til behandling på Stortinget, mens Audun Lysbakken (SV) kommenterer saken slik:

"Vi kommer til å foreslå at Stortinget skal be regjeringen om å få en orientering om stemmebytteavtaler og andre forpliktelser eller forståelser som er inngått i forbindelse med kampanjen."

Ugreie private nettverk i utenrikspolitikken? (Mona Juul, Terje Rød-Larsen, Ine Eriksen Søreide m.fl.)

Internasjonalt samarbeid dreier seg om samarbeid mellom suverene stater, men som på mange andre områder nasjonalt og globalt påvirkes dette samarbeidet av private relasjoner og nettverk. Innenfor utviklingspolitikken har historiker Terje Tvedt tidligere lansert begreper som "elitesirkulasjon" og "inside aiding" og i boka "Det internasjonale gjennombruddet" (2017) så han blant annet kritisk på aktørene innenfor det han kalte "det humanitær-politiske kompleks".

Det var liknende relasjoner tidligere ansatt i utenrikstjeneste, Øystein Steiro Sr., tok opp i en kronikk publisert i Klassekampen og Nettavisen 17. desember, med et særlig kritisk fokus på ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul, som ble verdenskjente for sitt arbeid knyttet til Osloavtalene mellom Israel og PLO i første halvdel av 1990-tallet: 

"Ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul har med partiboka og partinettverket i ryggen åpenbart visst å innrette seg. De kritikkverdige økonomiske disposisjonene til ekteparet former et lite flatterende mønster, uten at det synes å ha hemmet deres imponerende internasjonale karrierer i nevneverdig grad."

Deres bidrag til Osloavtalene startet med arbeid for Fafo i Midtøsten, som la grunnlaget for deres internasjonale karrierer og også ble tema for teaterstykket "Oslo", som for et par år tilbake ble en publikumssuksess både i New York og London. Fra 1999 til 2004 var Terje Rød-Larsen FNs visegeneralsekretær for Midtøsten og fra januar 2005 til oktober sist høst ledet han tankesmien International Peace Institute (IPI) i New York. IPI fikk omfattende støtte fra UD fra 1997 til 2018. Mona Juul har de siste tiårene vært norsk diplomat og ble i 2018 utnevnt til Norges FN-ambassadør. Omdømmet til Rød-Larsen har imidlertid fått en alvorlig knekk de siste årene.

Etter et omfattende stykke gravearbeid kunne DN Magasinet i november 2019 slå opp følgende:

"Terje Rød-Larsens tankesmie mottok millioner fra sexforbryteren Jeffrey Epsteins stiftelse."

- Hvorfor har ikke Utenriksdepartementet igangsatt egne undersøkelser av koblingene mellom Terje Rød-Larsens tankesmie IPI og Jeffry Epstein, slik det svenske utenriksdepartementet har gjort? spurte stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (FrP) i et skriftlig spørsmål på Stortinget i november i fjor og på lederplass skrev Dagbladet:

"Det finnes mange eksempler på folk som blir fartsblinde, som ferdes i opphøyde sjikt og føler de gjør så viktig arbeid at de blir lettvinte i omgangen med normer, lover, og moralske hensyn. De siste ukene har det blitt klart at Terje Rød-Larsen, norsk toppdiplomat og tidligere statsråd, er en av dem."

- Vi trenger å få vite hva fellesmidlene egentlig er blitt brukt til, mente Steiro Sr. i sin kronikk og spurte:

"Hva har Norge og norske skattebetalere fått igjen for å bruke hundrevis av millioner på Clinton Foundation, IPI og en rekke andre internasjonale tenketanker?"

- Vi kan være stolte av norsk utenrikspolitikk, mente imidlertid stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H), som i et innlegg i Klassekampen før jul imøtegikk påstandene fra Steiro Sr.:

"Ser vi bort fra forholdene knyttet til IPI, er det lite substansielt i kritikken Steiro anfører. Hans henvisninger av «korrupte afrikanske statsledere» og til «hestehandler på tvers av partigrensene» som han mener gjennomsyrer norsk utenriksvesen, henger dermed i løse luften."

Både Rød-Larsen og Juul har hatt fremtrende politiske posisjoner i Ap-ledete regjeringer og det har tidligere vært kjent at Juul var venninne med tidligere statsminister Jens Stoltenbergs kone, Ingrid Schulerud. Sist sommer skrev DN at hun også er vennine av Norges nåværende utenriksminister, Ine Eriksen Søreide (H) og før jul kunne avisa fortelle at:

"Utenriksministeren feiret 40-årsdagen i leiligheten til Terje Rød-Larsen."

Saken ble fulgt opp av stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt), som i et skriftlig spørsmål på Stortinget spurte Søreide:

"Hvorfor har ikke statsråden på eget initiativ tidligere opplyst om forholdene som framkommer i Dagens Næringsliv om en privatfest i Terje Rød-Larsens leilighet, har Rød-Larsen spilt noen rolle i arbeidet med å få Norge valgt inn i FNs Sikkerhetsråd, og ser statsråden noen problemer eller utfordringer med de tette båndene mellom henne selv og ekteparet Juul/Rød-Larsen når Norge nå skal tre inn i FNs Sikkerhetsråd?"

Og i en kommentar i Klassekampen sist fredag spurte Arild Rønsen:

"Er det riktig, som Steiro hevder, at Terje Rød-Larsen (Ap) «stappet pengene i egen lomme» da han fikk prispenger til en verdi av 50.000 dollar av Shimon Peres-senteret? Steiro mener at Fafo – en forskningsorganisasjon grunnlagt av LO – er en ledende aktør i hva han kaller et «humanitærpolitisk kompleks». Steiro beskylder rett og slett Fafo for å være pådriver i «offentlig privat» samrøre – og det handler ikke om småpenger, men hundrevis av millioner kroner. Hva mener Fafo om dette? Jeg mener, hvis jeg var beskyldt for noe så alvorlig, så ville jeg vel tatt til motmæle?"

Om disse sakene vil påvirke Norges innsats i FNs sikkerhetsråd gjenstår å se, men for FN-ambassadør Juul, utenriksminister Søreide og UD har disse sakene trolig vært eksempler på at ikke all PR er god PR.  

Aktuelle lenker:

Saker i Stortinget knyttet til Norges arbeid i Sikkerhetsrådet:

  • Dokument nr. 15:814 (2020-2021). Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren om hennes forhold til FN-ambassadør Mona Juul. Stortinget 21.12.2020
  • Prop. 69 L (2020–2021). UD 18.12.2020
    Utenriksdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til ny lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner. Den nye sanksjonsloven vil erstatte lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd og lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler.
  • Dokument nr. 15:709 (2020-2021). Skriftlig spørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til utenriksministeren om hvilken initiativer vil Regjeringen eventuelt ta overfor amerikanske myndigheter for å protestere mot president Trumps anerkjennelse av Marokkos suverenitetskrav på Vest-Sahara? Stortinget 11.12.2020
  • Redegjørelse av utenriksministeren om Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022. Stortinget 08.12.2020

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet/Global:

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 25.01.2021):

  • Rød-Larsen-saken og norske laksekanapeer. Debatt av Øystein Steiro sr. (svar til tidligere utenriksminister Knut Vollebæk) i Klassekampen+ (meninger) | 22.01.2021
    Engasjementspolitikken og privatiseringen av utenrikspolitikken utgjør et gigantisk pengesløseri, og er uegnet til å ivareta norske interesser. Den fremstår ofte som et resultat av velment inkompetanse, men preges også tidvis av mer tvilsomme motiv som i Rød Larsen-saken. Det er ikke Norge tjent med. Ingen av delene nærer verken respekt eller beundring i diplomatiske kretser. Og det er for viktig til «bare å bli oversett.» Jeg forventer svar.
  • Riksrevisjonen gransker UD-tilskudd fra sjefsperioden til Terje Rød-Larsens venn. DN+ | 21.01.2021
    Geir O. Pedersen var i flere år sjef for UD-avdelingen som avgjorde støtten til International Peace Institute, der vennen Terje Rød-Larsen var president. Nå skal Riksrevisjonen blant annet granske støtten mens Pedersen satt ved roret og tankesmien fikk 36 millioner.
  • Hva Epsteins donasjoner sier om moderne filantropi. Kronikk av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og skribent) i DN+ (meninger) | 20.01.2021
    Da Terje Rød-Larsen i oktober gikk av som leder av International Peace Institute (IPI) i New York, var dette slutten på en prosess med Dagens Næringslivs journalister i førersetet. Om det er journalistikkens kall å avdekke hva de mektige ønsker å skjule, var dette forbilledlig. Som følge av DNs avdekking av de økonomiske båndene til overgrepsmannen Jeffrey Epstein, satte IPI ned et «forensic review» utført av revisjonsselskapet KPMG.
  • Veien til Sikkerhetsrådet: Solidaritet med begrensninger. Kommentar av Tore Linne Eriksen (historiker, faglitterær forfatter og tidligere professor i utviklingsstudier ved OsloMet – Storbyuniversitetet) i Bistandsaktuelt 19.01.2021
    Når Norge i disse dager inntar sin plass i FNs Sikkerhetsråd, er det etter en langvarig og kostbar kampanje for å bli valgt som medlem. Det handlet mye om å overbevise afrikanske stater. Derfor blei det også brukt et par millioner kroner på ei utstilling som viste Norge som en solidarisk støttespiller i kampen mot kolonialisme, rasisme og apartheid. Den hadde premiere i Sør-Afrika i 2018, og er vist både i FN og for Den afrikanske unionen (AU) i Addis Abeba.
  • Norske interesser i FNs tryggingsråd. Debatt av statssekretær (UD) Audun Halvorsen (H) i Dag og Tid 15.01.2021
    Noreg gjekk inn i FNs tryggingsråd ved årsskiftet, men vi står ikkje på «menyen til stormaktene», og vi vil heller ikkje bli ein «kasteball i krysspresset til globale stormakter», slik Cecilie Hellestveit hevdar i Dag og Tid 8. januar.
  • Når utgangspunktet er som galest. Debatt av ambassadør Knut Vollebæk i Klassekampen+ (meninger) | 15.01.2021
    Jeg er sikker på at også dagens ledelse i Utenriksdepartementet hilser velkommen en opplyst debatt om norsk utenrikspolitikk, både om mål og virkemidler. Det er derfor synd at Steiro ikke tar opp den debatten når han får to sider i Klassekampen. Når han rører sammen kritikk av norsk politikk med en rekke personangrep, blir det vanskelig å ta ham helt alvorlig. Som kjent, når utgangspunktet er som galest, blir resultatet originalest. Og det er i hvert fall ikke Norge tjent med.
  • Frykten for å tråkke noen på tærne. Kommentar av Knut Joachim Tanderø Berglyd (masterstudent i statsvitenskap, Universitet i Oslo) i Dagsavisen (debatt) | 15.01.2021
    Som en mindre stat kan det være vanskelig å få sin stemme hørt blant de internasjonale stormaktene, og desto vanskeligere å balansere til tider skjøre forhold. Men å unnskylde seg fra å delta fordi Norge er redd for å tråkke stormaktene på tærne, blir for dumt. Man skal lete lenge etter en bedre egnet arena enn Sikkerhetsrådet for å få sin stemme hørt.
  • KrF vil sette forfulgte kristne på dagsordenen i FNs sikkerhetsråd. Vårt Land | 15.01.2021
    – Alarmen har gått lenge. Verden kan ikke stå passivt å se på dette, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.
  • Norsk spagat-politikk? Kommentar av Eivind Hasle (Surnadal) i Nettavisen (meninger) | 14.01.2021
    Noreg har frå 1. januar 2021 sikra seg plass i FNs tryggingsråd – og har dermed skaffa seg ekstra medansvar for utviklinga på kloden vår. Med norsk forsvarspolitikk stadig sterkare knytt saman med USA og NATOs atomvåpenstrategi, blir det stadig meir tydeleg at Noreg står på feil siden i kampen mot atomvåpna.
  • Monica Mæland historisk – talte til Sikkerhetsrådet. TV2 | 13.01.2021
    For første gang talte en norsk justisminister til FNs sikkerhetsråd. Tema var terror og ekstremisme.
  • Fra Capitol Hill til Sikkerhetsrådet. Kommentar av stortingsrepresentant Jette Christensen i VG (meninger) | 12.01.2021
    Norge bør bruke sin plass i FNs sikkerhetsråd for å styrke demokratiets stilling. Fred er ikke fravær av krig. Fred er ro, stabilitet og trygghet. Det er mer enn vi kan si om situasjonen i USA nå.
  • Care: Fullstendig mangel på oppmerksomhet rundt noen av verdens kriser. DN (NTB) | 12.01.2021
    Den manglende dekningen har direkte påvirkning på livene til menneskene som er rammet av krisene, påpeker Care. Gruppen mener den norske regjeringen har et ansvar for å løfte konfliktene etter å ha fått en plass i FNs sikkerhetsråd.
  • Mat, makt og muligheter. Kommentar av Kjersti Fløgstad (direktør ved Nobels Fredssenter i Oslo) i Bistandsaktuelt 11.01.2021
    Fra 1. januar er Norge medlem av FNs sikkerhetsråd, med et stort ansvar for å sørge for felles internasjonale løsninger på utfordringene verden står overfor. Sikkerhetsrådets resolusjon 2417 fra 2018 fordømmer sult som et våpen i krig.
  • Støtt FNs forbud mot atomvåpen. Kommentar av Sara Larsen, Ståle Ravndal og Grete Jacobsen (Nei til Atomvåpen Rogaland) i Stavanger Aftenblad (meninger) | 08.01.2021
    Norge er nå medlem av Sikkerhetsrådet, og en prioritert oppgave er full oppslutning om internasjonal folkerett der atomforbudet faktisk nå er blitt en norm. Det er på tide at vi viser mot og handlekraft og skriver under på traktaten. For signering av FNs atomvåpenforbud strider ikke mot våre NATO-forpliktelser.
  • Ein plass ved bordet i eit utriveleg lag. Kommentar av Cecilie Hellestveit (statsvitar og jurist med doktorgrad om borgarkrig og folkerett) i Dag og Tid+ (meninger) | 08.01.2021
    Mange har jobba hardt og godt for at Noreg skulle få plass i FNs tryggingsråd, og ser fram til at Noreg skal «setje preg på verdas viktigaste råd». Eg gler meg ikkje.
  • Hvorfor så stille? . Kommentar av Arild Rønsen (Rønsen på fredag) i Klassekampen+ (meninger) | 08.01.2021
    Er det riktig, som Steiro hevder, at Terje Rød-Larsen (Ap) «stappet pengene i egen lomme» da han fikk prispenger til en verdi av 50.000 dollar av Shimon Peres-senteret? Steiro mener at Fafo – en forskningsorganisasjon grunnlagt av LO – er en ledende aktør i hva han kaller et «humanitærpolitisk kompleks». Steiro beskylder rett og slett Fafo for å være pådriver i «offentlig privat» samrøre – og det handler ikke om småpenger, men hundrevis av millioner kroner. Hva mener Fafo om dette? Jeg mener, hvis jeg var beskyldt for noe så alvorlig, så ville jeg vel tatt til motmæle?
  • Norge skal lede sanksjonskomiteene mot Nord-Korea og Al-Qaida. NRK nyheter | 07.01.2021
    – Norge tar på seg et veldig stort ansvar for arbeidskrevende og komplekse komiteer. Det er viktig at små land som Norge gjør det, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
  • Norge skal lede den tyngste komiteen. Analyse av Tove Gravdal i Morgenbladet+ | 06.01.2021
    Norge skal lede sanksjonskomiteen for Nord-Korea i FNs sikkerhetsråd. Det vil kreve gode evner til å balansere mellom stormaktenes interesser.
  • Det norske flagget heist for Norges inntreden i Sikkerhetsrådet. ABC nyheter (NTB) | 05.01.2021
    Mandag tok Norge, som ett av fem nye land, plass i FNs sikkerhetsråd. Det ble blant annet markert med flaggheising i rådet i New York.
  • Tause om støtte fra diktaturer. Klassekampen | 05.01.2021
    UD reiste til 23 diktaturer for å sanke stemmer til plassen i sikkerhetsrådet til FN. De vil ikke svare på om diktaturene er lovet noe i retur.
  • Norge må oppnå noe i Sikkerhetsrådet. Lederkommentar i Aftenposten (meninger) | 04.01.2021
    Fra 1. januar er Norge medlem av FNs sikkerhetsråd. De to neste årene vil gi gode muligheter til å påvirke globale prosesser og ivareta norske interesser. For en stor del går dette ut på ett. Viktigst nå er å sikre at FN forblir senteret for en multilateral verdensorden, altså et system der problemer løses i samarbeid mellom flere enn to land. Det sikrer en relativt stabil verden.
  • Norge må velge side. Lederkommentar i VG (meninger) | 03.01.2021
    Maktkampen mellom USA og Kina er hard og uforsonlig. Forholdet mellom Russland og vestlige stormakter er dårligere enn på noe tidspunkt etter den kalde krigens slutt. USA er Norges viktigste allierte, men Russland er vår nabo og Kina er en stor handelspartner. I Sikkerhetsrådet må vil velge side. Også når det har en pris. Valget bør ikke være vanskelig. Vi må sette demokrati, menneskerettigheter og internasjonal rett høyest.
  • Slik skal hun kjempe for Norges kjernesaker i Sikkerhetsrådet. VG | 02.01.2021
    Mona Juul har «sikre fred på jord» som sin stillingsbeskrivelse. Hun er tydelig på at Norge ikke skal bli en nikkedukke for stormaktene, men erkjenner også at hun kjenner på en frykt for å mislykkes.
  • Norges rolle i verden. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) | 30.12.2020
    Et lite land som Norge har mye å tjene på gode internasjonale spilleregler. I situasjoner der stormaktene braker sammen, vil det selvsagt være behagelig for Norge å sitte stille i båten. Men det vil være feigt å innta en slik defensiv posisjon. Derfor bør Norge ved jevne mellomrom ha sete i FNs sikkerhetsråd.
  • Må slåss for vern av sivile. Kommentar av Jan Egeland (generalsekretær i Flyktninghjelpen) i Dagsavisen (debatt) | 29.12.2020
    Beskyttelse av sivile, trygg tilgang til nødhjelp, forbedrede antiterror-resolusjoner og sanksjoner. Dette er noen av sakene Norge bør prioritere når vi nå inntar Sikkerhetsrådet. De internasjonale reglene for krig utfordres og brytes, sivile angripes, voldtekt og utsulting brukes som våpen, nødhjelp stanses og hjelpearbeidere kidnappes og drepes.
  • Om få dager går Norge inn i FNs sikkerhetsråd. Hva kan vi oppnå der? Dagsnytt 18 i NRK P2 (radio) 28.12.2020
  • En norsk statsminister kan løse klimakrisen. Kommentar av Jørgen M. B. Grønneberg (forfatter) i Aftenposten (meninger) | 24.12.2020
    Norge har en plass i Sikkerhetsrådet. Og med det en unik anledning til å sette klimaendringene på dagsordenen og tilføre FN, gjennom et FNs Klimaråd, tilstrekkelig beslutningsevne og handlekraft til å levere på egen ambisjon. Dette vil rettferdiggjøre de 34 millioner kronene det kostet å sikre plassen. Makt og innflytelse er til for å brukes.
  • Konkrete spørsmål til Rød-Larsen saken. Debatt av Øystein Steiro Sr. (Bærum) i Klassekampen+ (meninger) | 23.12.2020
    Når Ingjerd Schou (H) i Klassekampen 21. desember aviser min kritikk av samrøret i norsk utenrikspolitikk og gjentatte regjeringers manglende kontroll med pengebruken med at min analyse er preget av «sveipende generaliseringer» hadde jeg forventet at hun var mer konkret selv. Hun sier at «Vi kan være stolte av norsk utenrikspolitikk», uten å begrunne nærmere hvorfor.
  • Huskelapp fra Plan: Norge må ta med jentene inn i Sikkerhetsrådet. Kommentar av Kari Helene Partapuoli og Mads Henrik Almaas (Plan Norge) i Bistandsaktuelt 23.12.2020
    Regjeringen har lovet at jentene nå skal få plass ved bordet i FNs Sikkerhetsråd. Det forplikter, og her er liten huskelapp for hvordan regjeringen kan leve opp til ambisjonen.
  • Norges sabotasje av Nobels nedrustningspris. Kommentar av Fredrik S. Heffermehl (Jurist og forfatter. Leder av Nobel Peace Prize Watch, redaktør av nobelwill.org) i Morgenbladet+ (meninger) | 22.12.2020
    Det er ikke noe ønske hos meg å rippe opp i fortidens synder, målet er å gjøre kjent hvilket utrolig redskap for en bedre verden Nobel la i hendene på norske politikere. Norge kan utrette storverk når vi om få uker tar plass i FNs sikkerhetsråd, skrev jeg i Aftenposten 2. desember i år. En annen aktuell sak: Hva kunne det ikke ha betydd for verdens fattige og sultne om landene kunne samarbeide om å befri hverandre fra våpen, krigere og kriger?
  • Norge får FN-ansvar for Afghanistan. NRK nyheter | 22.12.2020
    En av de mest dødelige konfliktene havner på Norges bord fra nyttår. Norske diplomater skal lede Sikkerhetsrådets arbeid i krigsherjede Afghanistan.
  • Vi kan være stolte av norsk utenrikspolitikk. Debatt av Ingjerd Schou (medlem av Stortingets utenrikskomité fra Høyre) i Klassekampen+ (meninger) | 21.12.2020
    Ser vi bort fra forholdene knyttet til IPI, er det lite substansielt i kritikken Steiro anfører. Hans henvisninger av «korrupte afrikanske statsledere» og til «hestehandler på tvers av partigrensene» som han mener gjennomsyrer norsk utenriksvesen, henger dermed i løse luften.
  • Sikkerhetsrådet vil kreve tydelige valg av Norge. Kronikk av stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) i DN+ (meninger) | 21.12.2020
    Norge stiller med et sett gode prioriteringer for sine to år ved verdens viktigste møtebord. Det er klokt å ha en plan. Minst like klokt er det å erkjenne at man sjelden vet hvilke kriser som faktisk dukker opp. Da vi gikk inn i januar 2001 var det ikke mange som så for seg angrepet på USA ni måneder etterpå, den 11. september, eller hvordan det skulle definere den sikkerhetspolitiske dagsorden i årene som fulgte.
  • Norge i Sikkerhetsrådet: Får ansvar for humanitært arbeid i Syria. VG | 19.12.2020
    FN-ambassadør Mona Juul bekrefter til VG at Norge skal lede arbeidet med å sette den humanitære situasjonen i Syria på Sikkerhetsrådets dagsorden.
  • Vår private, norske utenrikstjeneste. Kommentar av Øystein Steiro Sr. (tidligere ansatt i Utenrikstjenesten) i Nettavisen (meninger) | 18.12.2020
    Beløpene er enorme. 40 milliarder over bistandsbudsjettet bare inneværende år. Og penger gir som kjent innflytelse. Der det er store statlige beløp i omløp, er det også tilgang til både røde løpere, privilegier og sugerør. Ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul har med partiboka og partinettverket i ryggen åpenbart visst å innrette seg. De kritikkverdige økonomiske disposisjonene til ekteparet former et lite flatterende mønster, uten at det synes å ha hemmet deres imponerende internasjonale karrierer i nevneverdig grad.
  • På privaten. Kommentar av Øystein Steiro Sr. I Klassekampen+ (meninger) | 17.12.2020
    Utenlandske diplomater omtaler Norge som verdens største NGO. De lo av visjonen til Jagland, Bondevik og Stoltenberg om Norge som humanitær stormakt og fredsmekler. De gremtes over Nobelkomiteen som ga Fredsprisen til den amerikanske presidenten som har bombet desidert mest siden Vietnamkrigen. Og de ler oppgitt av Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide som fortsetter i det samme sporet og som har «kjøpt» Norge plass som observatør i FNs sikkerhetsråd.
  • Marokko er det fjerde arabiske landet som blir venn med Israel i høst. Her er fem grunner til at avtalene er viktige. Aftenposten | 13.12.2020
    Marokko-avtalen markerer en helomvending av USAs politikk. Det kan bli en vanskelig sak både for den nye presidenten og for Norge i FNs sikkerhetsråd.
  • Digitale trusler blir kinkig for Norge i Sikkerhetsrådet. Kommentar av Niels Nagelhus Schia og Erik Kursetgjerde (Nupi) i DN (meninger) | 12.12.2020
    De fleste land rangerer trusler via det digitale rom som en av de største utfordringene for det 21. århundret. På tross av dette har tematikken knapt vært nevnt i FNs sikkerhetsråd. Hva kommer det av? Og kan Norge gjøre noe med det?
  • Kan en fra Sandnes løse klimakrisen? Kommentar av Jørgen M.B.Grønneberg (Forfatter av boken "Hvem kan løse klimakrisen?") i Stavanger Aftenblad (meninger) | 09.12.2020
    Med plass i Sikkerhetsrådet har Norge en unik anledning til å sette klimaendringene på dagsorden for å tilføre FN, gjennom et FNs Klimaråd, tilstrekkelig beslutningsevne og handlekraft til å levere på egen klimaambisjon. Dette kan en ung og erfaren politiker fra Sandnes med plass i regjeringen medvirke til. Velgerne forventer det.
  • Søreide: Dette vil Norge gjøre i FN. VG | 09.12.2020
    Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) tror at samarbeidet i FNs Sikkerhetsråd blir lettere når Joe Biden erstatter Donald Trump som USAs president. Syria og klima nevnes som to viktige saker når Norge skal inn blant FNs mektigste.
  • Norges fire satsingsområder i Sikkerhetsrådet. Minerva+ | 09.12.2020
    Klima og sikkerhet, beskyttelse av sivile, fredsdiplomati og inkludering av kvinner vil være Norges hovedprioriteringer som medlem av FNs sikkerhetsråd fra neste år.
  • Krig i Etiopia: − Det største omdømmetapet for Fredsprisen noen gang. VG | 25.11.2020
    Mens Etiopias regjering avviser fredssamtaler og truer med angrepskrig, møtes FNs sikkerhetsråd tirsdag til krisemøter etter varsler om folkemord.
  • AFP: FNs sikkerhetsråd skal ha møte om Tigray. ABC nyheter (NTB) | 24.11.2020
    FNs sikkerhetsråd skal tirsdag holde sitt første møte om krigen i Tigray-regionen i Etiopia, opplyser diplomatkilder til nyhetsbyrået AFP.
  • Krever tydeligere anerkjennelse av sivilsamfunnets rolle i arbeid med kvinner, fred og sikkerhet. Kommentar av ledere i Forum Norge 1325 i Bistandsaktuelt 23.11.2020
    1. januar 2021 tar Norge plass som medlem av FNs Sikkerhetsråd. I kampanjen for å få plassen har Norge vektlagt rollen som fredsnasjon og aktiv pådriver for fredsskapende arbeid. Likestilling har vært en av fire hovedpilarer for kampanjen, og med det vektleggingen av arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet. Det blir viktigere enn noen gang å styrke dette arbeidet.
  • Vil ta grep mot Israel. Morgenbladet+ | 06.11.2020
    Israels daglige brudd på folkeretten er stadig tema i FNs sikkerhetsråd, men ingen sanksjoner er innført. Michael Lynk, FNs spesialrapportør fra de okkuperte palestinske områdene, mener det primært er USAs vetorett som har skylden for passiviteten.
  • Internasjonal anerkjennelse er bra. Er ingen pris for høy? Kommentar av Kjell Madsen (filosof) i Minerva (meninger) | 04.11.2020
    Statens politikk innbyr ikke til diskusjon. Her vil jeg likevel rette oppmerksomheten mot et diskutabelt aspekt ved den, nemlig Statens sterke engasjement i egen prestisje, kampen for internasjonal anerkjennelse. Det handler altså ikke om å promovere landet og nasjonen, det handler om Statens eget omdømme. Et talende uttrykk for strevet er den langvarige kampanjen for en plass i Sikkerhetsrådet.
  • Upopulære oppgaver venter Norge i FNs sikkerhetsråd. NRK nyheter | 01.11.2020
    Det er visse oppdrag Norge gjerne styrer unna. Sist ledet diplomatene straffekomiteen for Irak. Liknende kontroversielle komiteer står ledig når Norge inntar FNs sikkerhetsråd.
  • Krisen i Sahel rammer barna hardt. Kommentar av Anne Pedersen (regionleder, Vest-, Sentral- og sørlige Afrika i Redd Barna) og Helene Aall Henriksen, (seniorrådgiver, utviklingspolitikk og utdanning i krise i Redd Barna) i Vårt Land (verdidebatt) | 21.10.2020
    Kombinasjonen av konflikt, flom, tørke, og fattigdom gjør barn i Sahel stadig mer utsatt. Med plassen i Sikkerhetsrådet har Norge nå en mulighet til å sikre disse barnas rettigheter.
  • Iran kan på nytt kjøpe våpen. Aftenposten (NTB) | 16.10.2020
    FNs sikkerhetsråd avviste i august et krav fra USA om å forlenge våpenembargoen mot Iran, som utløper denne helgen.
  • Haltende forklaring. Debatt av Mette Kongshem (ambassadør - p) i Klassekampen+ (meninger) | 15.10.2020
    Det var et noe selsomt intervju med forsker Cecilie Hellestveit i Klassekampen 13. oktober. Norge har opprettet base i Jordan, og forklaringen på dette skal være at Norge fra årsskiftet blir medlem av Sikkerhetsrådet.
  • Norge brukte fem millioner på reiser til 70 land for å sikre FN-kandidatur. Dagsavisen (NTB) | 13.10.2020
    Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) opplyser at det er gjennomført reiser til 70 land for å fremme Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd. Det er i et skriftlig svar til Rødts Bjørnar Moxnes utenriksministeren kommer med opplysningene. Der ramser hun opp de 70 landene som er besøkt der hovedgrunnen til reisen var kampanjen for å bli del av FNs sikkerhetsråd.
  • Deler etterretning med Jordan. Klassekampen+ | 13.10.2020
    Norge har knyttet seg tett til Jordan gjennom en ny forsvarsavtale. Forsker Cecilie Hellestveit sier det handler om Norges nye plass i sikkerhetsrådet.
  • Fredsprisen er en lissepasning til norske myndigheter. Kommentar av Cecilie Hellestveit (forsker med doktorgrad om borgerkrig og folkerett) i Nettavisen (meninger) | 11.10.2020
    Prisen er også en lissepasning til norske myndigheter. Sikkerhetsrådet erklærte i 2018 for første gang sammenhengen mellom væpnet konflikt og sult. Prisen setter dermed fokus på et av svært få tema som ikke splitter vetomaktene ved Sikkerhetsrådets bord, hvor Norge altså tar plass i januar. Victoria Terrasse bør være meget fornøyde med komiteen i år. Jeg er imidlertid mest opptatt av tildelingens vektlegging av sult som virkemiddel i krig. Jeg håper at dekningen fremover tar behørig tak i denne dimensjonen.
  • Plassen i Sikkerhetsrådet kostet Norge 34 millioner. Minerva+ | 01.10.2020
    Det er mer enn dobbelt så mye som rivalene Irland og Canada brukte på sine kampanjer.
  • FNs sikkerhetsråd krever stans i krigshandlinger i Nagorno-Karabakh. Aftenposten (NTB/AFP) | 30.09.2020
    FNs sikkerhetsråd krever umiddelbar stans i krigshandlingene i Nagorno-Karabakh etter tre dager med harde kamper.
  • FN-jubileum med dramatikk. Kommentar av Sverre Lodgaard (seniorforsker ved NUPI) i Dagsavisen (debatt) | 29.09.2020
    FN har lidd under hardnakkede stormaktskonflikter og gjør det fortsatt, mest som følge av konflikten mellom USA og Kina. Men med forbehold for Trump-administrasjonens distansering fra organisasjonen ser de aller fleste seg fortsatt tjent med å delta. Organisasjonen har beholdt to særdeles viktige funksjoner: Den er arnestedet for utviklingen av internasjonale normer og standarder, og Sikkerhetsrådet gir - eller gir ikke - legitimitet til bruk av makt.
  • Fra Moria til FNs sikkerhetsråd. Kommentar av Jørgen Jensehaugen, Maria Gabrielsen Jumbert og Marta Bivand Erdal, Institutt for Fredsforskning (PRIO) i Dagbladet (meninger) | 29.09.2020
    Det er tydelig at Norges politikk er formulert med innenrikspolitiske hensyn, men når vi skal innta en av de viktigste plassene i internasjonal politikk, så er det vel ikke for å vente på foregangsland, slik at vi kan følge etter?
  • Kina til USA: – Nok er nok. ABC nyheter (NTB) | 25.09.2020
    USA og Kina rettet harde angrep mot hverandre under et møte om coronakrisen i FNs sikkerhetsråd torsdag.
  • Jo mer kvinner deltar i samfunnet, desto lavere er faren for borgerkrig. Morgenbladet | 25.09.2020
    Feministiske intellektuelle, som nobelprisvinner Bertha von Suttner, har skrevet om sammenhengen mellom likestilling mellom kjønnene og fred siden 1800-tallet. I sitt storverk om voldens historie, The Better Angels of our Nature, peker Steven Pinker på «feminisering» som et av utviklingstrekkene som har bidratt til å gjøre verden mer fredelig. Da FNs sikkerhetsråd i 2000 vedtok sin resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet, la de vekt på denne sammenhengen.
  • Trump vil gjeninnføre FN-sanksjonene mot Iran – også allierte protesterer. NRK nyheter | 22.09.2020
    Alle de andre faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd mener USA ikke har rett til å gjeninnføre FN-sanksjonene mot Iran. USAs utenriksminister anklager allierte for «å støtte ayatollaene i Iran»
  • Sult og fattigdom følger i pandemiens fotspor. ABC nyheter (NTB) | 11.09.2020
    Nødhjelpskoordinator Mike Lowkock redegjorde om situasjonen for FNs sikkerhetsråd denne uken. Budskapet var klart og tydelig: de indirekte følgene av pandemien er mer fattigdom, kortere levealder, mer sult, dårlige skolegang og økt barnedødelighet.
  • Kan Norge som medlem av Sikkerhetsrådet redde FN? Kommentar av Fredrik S. Heffermehl (Jurist og forfatter): Aftenposten (meninger) | 02.09.2020
    Norge tar fra nyttår sete i FNs sikkerhetsråd for to år. Statsminister Erna Solberg (H) vil «styrke det internasjonale samarbeidet for fred og sikkerhet». Hva ellers, å sikre freden er jo rådets fremste oppgave? Men, med det FN vi har fått, er det en god idé å starte med å se på de opprinnelige planene, det FN og den verden man drømte om for 75 år siden.
  • Tror Kina går bort fra «ulvekrigerdiplomati» under Oslo-møtet. NRK nyheter | 28.08.2020
    Kinas utenriksminister Wang Yi er på sjarmoffensiven i fem europeiske land, deriblant Norge. Norske eksperter tror den nye rollen i Sikkerhetsrådet var avgjørende for valget om å legge turen til Norge.
  • Tydelig tale om trosfrihet i Kina. Kommentar av Bjørn Engesland (generalsekretær i Helsingforskomiteen) og Ed Brown (generalsekretær i Stefanusalliansen) i Vårt Land (verdidebatt) | 27.08.2020
    Det er gode grunner for utenriksminister Ine Eriksen Søreide til å snakke med sin kinesiske kollega om både koronasituasjonen, arbeidet som venter Norge i Sikkerhetsrådet og den økende spenningen mellom verdens sterkeste militære og økonomiske makter. Vi er glad for at utenriksminister Søreide også inkluderer menneskerettigheter på sakslisten. Ønsket er «å styrke forholdet til Kina», sier utenriksministeren, ifølge NTB. Men undertrykkelsen av fundamentale rettigheter i Kina er så grov at protesten ikke må underordnes jakten på en frihandelsavtale med regimet i Beijing.
  • USA med harde anklager mot FNs sikkerhetsråd. ABC nyheter (NTB) | 26.08.2020
    Etter et nytt Iran-nederlag i FNs sikkerhetsråd hevder USA at de andre landene i rådet er på ville veier og i selskap med terrorister.
  • Kinas utenriksminister på vei til Norge og pandemi-samtaler. VG | 25.08.2020
    Kinesisk UD har mandag formiddag bekreftet at Norge står på utenriksministerens reiserute på en omfattende Europa-turne. Møtet vil blant annet handle om aktuelle saker i FNs sikkerhetsråd, og Kinas forhold vil vesten. – Som medlem av Sikkerhetsrådet kommer vi til å ha mye med Kina å gjøre de neste to årene, sier Eriksen Søreide til VG.
  • Kuppmakerne i Mali fordømmes av FN – lover å holde nyvalg. Dagsavisen (NTB) | 20.08.2020
    FNs sikkerhetsråd har innkalt til krisemøte etter at soldater tok Malis president og statsminister til fange. Lederne for militærkuppet sier de vil etablere et overgangsstyre og holde valg «innen rimelig tid».
  • Sri Lanka: Norge må tale tamilenes sak i Sikkerhetsrådet. Kronikk av Athithan Jayapalan (Doktorgradsstipendiat i sosialantropologi, Kulturhistorisk Museum) i Aftenposten (meninger) | 16.08.2020
    Fremtiden ser dyster ut for den tamilske og muslimske sivilbefolkningen i Sri Lanka. I lys av Norges nye posisjon i FN-systemet, og på bakgrunn av Norges mislykkede forsøk på fredsmegling med en brutal avslutning av krigen mellom LTTE og Sri Lanka som følge, bør den norske regjering presse FN til å initiere en prosess hvor tamilske politiske krav og demokratiske aspirasjoner blir vektlagt.
  • FNs sikkerhetsråd sier nei til å forlenge våpenembargoen mot Iran. ABC nyheter (NTB) | 15.08.2020
    Sikkerhetsrådet i FN har avvist USAs forslag om å forlenge våpenembargoen mot Iran på ubestemt tid, opplyser USAs utenriksminister Mike Pompeo.
  • Stormaktsrivaliseringen er tilbake. Kommentar av Hedda Langemyr (daglig leder i fagplattformen utsyn - forum for utenriks og sikkerhet) i Dagsavisen (debatt) | 12.08.2020
    Verden har endret seg dramatisk siden Norge profilerte seg på fred og forsoning på 1990-tallet. Vi må spille kortene annerledes nå om vi som småstat skal lykkes med plassen i FNs Sikkerhetsråd. Torsdag 6. august markerte verden at det var 75 år siden atombomben falt over Hiroshima. I år er det også 50 år siden vi fikk vår tids viktigste nedrustningsavtale. Traktaten om ikke-spredning av atomvåpen kom i 1968 og trådte i kraft to år senere.
  • Vi lever i konstant frykt. Kronikk av Muetter Iliqud (sekretær i Den norske Uighur­komiteen) og Adiljan Abdurihim (kommunikasjonsansvarlig i Den norske Uighurkomiteen) i Klassekampen+ (meninger) | 11.08.2020
    Norge er et innflytelsesrikt land med høy internasjonal status. Beskyttelse av menneskerettighetene er en hovedpilar i norsk utenrikspolitikk, men virkeligheten er annerledes. Ifølge Aftenposten har det norske oljefondet investert opptil 954 millioner kroner i kinesiske overvåkingsselskaper som Hikvision og Dahua. I 2017 inngikk disse selskapene avtaler i Øst-Turkestan til en verdi av rundt ni milliarder kroner. Disse selskapene er direkte involvert i undertrykkelsen av uigurer, og Oljefondet bør derfor revurdere sine investeringer og etiske retningslinjer. Dessuten har Norge sikret seg sete i FNs sikkerhetsråd.
  • Trykkokeren Irak. Kommentar av Omar Al-Samarai (Oslo) i Klassekampen+ (meninger) | 08.08.2020
    Norge har inngått mange avtaler med de ulike irakiske regjeringene etter USA og Storbritannia invaderte Irak i 2003. Avtalene omhandler blant annet oljeutvinning og opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker. Norge har nå fått en plass i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 og vil ha en mulighet til å påvirke reelle politiske endringer i Irak. Jeg oppfordrer Solberg-regjeringen til å bruke anledningen til å tydelig kreve at menneskerettighetene respekteres i Irak og at landets suverenitet blir gjenopprettet. Hvis det internasjonale samfunnet fortsetter å være passive, kan Irak bli det nye Syria.
  • Arbeidsro. Lederkommentar av Katrine Ree Holmøy i Klassekampen (meninger) | 03.08.2020
    Organisasjoner som Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp opererer i konflikt- og katastrofeområder verden over, ofte under svært vanskelige forhold. De er avhengige av økonomisk støtte for å kunne hjelpe, og av samarbeid med lokale organisasjoner der de arbeider. De må ha armslag til å gjøre denne jobben. I krigs- og krisesituasjoner er allianser og konfliktlinjer skiftende, og det er avgjørende at hjelpearbeid ikke gjøres enda vanskeligere av uforutsigbare sanksjonsregimer og juridiske tvister. Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd for de neste to årene. Én god bruk av plassen rundt bordet er å sikre bistandsorganisasjoner arbeidsro.
  • Leveregel nummer én: — Aldri ydmyk noen. Morgenbladet+ | 31.07.2020
    Den 92 år gamle diplomatveteranen Hans Blix skriver på en bok som kanskje aldri blir ferdig. Til Morgenbladet snakker han om Norges plass i Sikkerhetsrådet, hvordan IS kunne vært unngått og personlighetstrekkene som forener verdens diktatorer.
  • Plassen i Sikkerhetsrådet vil føre Norge i konflikt med USA. Det vil være naivt å tro noe annet. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten (meninger) | 29.07.2020
    Over 80 prosent av oss nordmenn mener landet vårt fortsatt skal støtte FN for å fremme felles regler på den internasjonale politiske arena. Bare knappe 19 prosent mener vi bør fokusere på mer effektive internasjonale organisasjoner. Det viser en meningsmåling Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) har offentliggjort i sommer. Den norske kullsviertroen er ikke spesielt overraskende, men likevel noe underlig i en tid da FN spiller en nokså anonym rolle på verdensscenen.
  • De store helseutfordringene må løses internasjonalt. Kommentar av Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiets leder) i DN+ (meninger) | 24.07.2020
    «Lavt og lite har mere kraft enn mye, fullt og nok», synger Anne Grete Preus. Skal nye pandemier forebygges er oppgaven først og fremst politisk. Landene må gi tilstrekkelig mandat til WHO og andre fagmyndigheter. Det må besluttes på høyeste nivå. Norge bør forberede seg til å ta saken til FNs sikkerhetsråd i januar 2021.
  • Sikkerhetsrådet vedtar nødhjelp til Syria. ABC nyheter (NTB) | 12.07.2020
    FNs sikkerhetsråd vedtok lørdag å forlenge leveranser av nødhjelp til opprørskontrollerte området av Syria gjennom bare én grenseovergang i ett år.
  • Politisk spill om nødhjelp. Lederkommentar i VG (meninger) | 10.07.2020
    I FNs sikkerhetsråd har det de siste dagene pågått et kynisk spill om flere millioner syreres liv og helse. Samtidig har FN lagt frem en rapport som dokumenterer nye krigsforbrytelser mot sivile i opprørskontrollerte områder.
  • Så glad ble Søreide da Norge vant. Samtidig visste hun at 20 land hadde brutt løftet de ga henne. Aftenposten | 09.07.2020
    Ledere fra rundt 150 land hadde sagt at de ville støtte Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd. Da stemmene ble talt opp, hadde mange falt fra.
  • Barna i Moria får ikke sove. Kommentar av Gro Spieler (solidaritetsarbeidet og pensjonist) i Dagsavisen (debatt) | 08.07.2020
    Samtidig som Høyre jubler for at Norge får plass i sikkerhetsrådet foreslår et utvalg å bryte våre forpliktelser til FN.
  • Russland og Kina nedla veto mot Syria-resolusjon i Sikkerhetsrådet. Aftenposten (NTB/AFP) | 08.07.2020
    Russland og Kina la tirsdag ned veto mot en resolusjon om å forlenge den internasjonale nødhjelpen til Syria gjennom to grenseoverganger.
  • Falleferdig Moria-kompromiss. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv+ (meninger) | 04.07.2020
    Medlemskapet i FNs sikkerhetsråd tilsier at Norge opptrer rakrygget, ikke surrete og pinlig. Derfor bør Venstre og KrF slå i bordet og forlange at det hentes barn fra Moria-leiren over sommeren.
  • En musikers død (Etiopia). Kommentar av Torbjørn Monsen (Rødt Bergen) i Klassekampen+ (meninger) | 03.07.2020
    Norge har, som tildeler av Nobels fredspris og nå som medlem i Sikkerhetsrådet, et ansvar for å protestere mot undertrykkelsen av oromo-folket og mot de autoritære tendensene som fremdeles er altfor klart til stede. Mediene i Etiopia må kunne arbeide fritt, og overgripere fra sikkerhetsrådet må stilles til ansvar.
  • Tidligere sikkerhetsråd-president tror det blir vrient å balansere hensynet til USA og Kina. Klassekampen | 02.07.2020
    Få vestlige land kjenner prisen for å tråkke Kina på tærne bedre enn Norge. Etter at Nobelkomiteen ga fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, lå de diplomatiske forbindelsene brakk i seks år. Det passer sånn sett dårlig for Norge at USA har besluttet å legge seg ut med kineserne akkurat når Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd. – Det kommer til å bli en gigantisk utfordring, sier diplomaten Kishore Mahbubani, som tidligere var Singapores FN-ambassadør.

Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Avisenes lederkommentarer:

"Fra 1. januar er Norge medlem av FNs sikkerhetsråd. De to neste årene vil gi gode muligheter til å påvirke globale prosesser og ivareta norske interesser. For en stor del går dette ut på ett. Viktigst nå er å sikre at FN forblir senteret for en multilateral verdensorden, altså et system der problemer løses i samarbeid mellom flere enn to land. Det sikrer en relativt stabil verden."

Lederkommentar i Aftenposten 04.01.2021

"Maktkampen mellom USA og Kina er hard og uforsonlig. Forholdet mellom Russland og vestlige stormakter er dårligere enn på noe tidspunkt etter den kalde krigens slutt. USA er Norges viktigste allierte, men Russland er vår nabo og Kina er en stor handelspartner. I Sikkerhetsrådet må vil velge side. Også når det har en pris. Valget bør ikke være vanskelig. Vi må sette demokrati, menneskerettigheter og internasjonal rett høyest."

Lederkommentar i VG 03.01.2021

"Et lite land som Norge har mye å tjene på gode internasjonale spilleregler. I situasjoner der stormaktene braker sammen, vil det selvsagt være behagelig for Norge å sitte stille i båten. Men det vil være feigt å innta en slik defensiv posisjon. Derfor bør Norge ved jevne mellomrom ha sete i FNs sikkerhetsråd."

Lederkommentar i Dagsavisen 30.12.2020