Perspektivmeldingen - et krafttak for FNs bærekraftsmål?

Regjeringens perspektivmelding 2021 legger tunge økonomiske føringer for den varslede nasjonale handlingsplanen for FNs bærekraftsmål. Den nærmest strutter av henvisninger til bærekraftsmålene, men hvordan skal vi lese den? Som et krafttak for bærekraftsmålene eller en tilslørt videreføring av den økonomiske globaliseringen som har skapt dagens klima-, natur- og ulikhetskriser? Kritikere heller mot det siste. Med Koronakrisen som bakteppe er det kanskje tid for å hente fram Naomi Kleins bok "Sjokkdoktrinen".

Perspektivmelding og bærekraftsmålene.jpeg

- Erna må bli bærekraftsleder hjemme også, skrev lederne for 38 norske miljø og utviklingsorganisasjoner i en felles kronikk om arbeidet for FNs bærekraftsmål i Dagsavisen 8. februar. De innledet slik:

"Norge er på etterskudd med gjennomføringen av bærekraftsmålene. Riksrevisjonens refs av regjeringens innsats for å nå målene viser at det er på tide at statsministeren tar lederskap på hjemmebane."

Det mente også opposisjonen på Stortinget, da de 11. februar drøftet Riksrevisjonens rapport om Norges oppfølging av bærekraftsmålene. Senterpartiets Nils T. Bjørke sa det slik i debatten:

"Rapporten frå Riksrevisjonen syner at Noreg har gått høgt på banen og fremja berekraftsmåla internasjonalt. Men regjeringa har ikkje gjort heimeleksa si og teke måla i bruk her i landet. Dette gjev oss ikkje internasjonal truverd. "

Dagen etter la regjeringen fram perspektivmeldingen 2021, som drøfter viktige utfordringer for norsk økonomi, for offentlige finanser og for videreføring av de norske velferdsordningene i et langsiktig perspektiv fram mot 2060. Her legges de tunge økonomiske føringene for regjeringens politikk, som også vil legge mye av grunnlaget for regjeringens nasjonale handlingsplan for FNs bærekraftsmål, som skal legges fram for Stortinget før sommeren.

- Alle strategier, handlingsplaner, stortingsmeldinger og proposisjoner fra regjeringen skal omtale effekt på bærekraftsmålene, kunngjorde regjeringen i fjor. Dette har blitt fulgt opp i perspektivmeldingen. En gjennomgang fra RORG-samarbeidet viser at bærekraftsmålene er nevnt 44 ganger i årets perspektivmelding, som er en betydelig økning fra 3 ganger i den forrige perspektivmeldingen fra 2017. I kapittel 1 kan vi lese følgende om "regjeringens strategi for en bærekraftig økonomisk utvikling": 

«Å forberede samfunnet på fremtiden handler om å ta vare på det som fungerer godt og samtidig gjennomføre forandringer, slik at vi endrer samfunnet til det bedre. Å forandre for å bevare er et viktig prinsipp. Alternativet til forandring kan ellers bli for vitring. Utvikling og innovasjon har bidratt til fremgang og til at Norge er et moderne velferdssamfunn. Fremover må vi legge til rette for at forandringene skjer på de rette premissene, innenfor bærekraftige økonomiske rammer, i tråd med Parisavtalen og bærekraftsmålene.»

Men om politikken regjeringen legger opp til dermed er i tråd med Parisavtalen og bærekraftsmålene er et annet spørsmål, som raskt ble reist av kritikere. Her er noen av dem.

FIVH: Regjeringens utopiske drømmescenario

- Regjeringens perspektivmelding inneholder utsikter for olje- og gassproduksjon, som ikke henger sammen med regjeringens klimaambisjoner, mener FIVH-leder Anja Bakken Riise, som i en kommentar dagen etter at meldingen ble lagt fram kalte den for "regjeringens utopiske drømmescenario". Hun var også opptatt av bruk og kast-samfunnet, som nylig ble satt på dagsorden her hjemme gjennom NRKs serie "sløsesjokket":

"Vår fremtidige velferd er fullstendig avhengig av at vi kommer oss bort fra bruk og kast-samfunnet. Fordi med det tempoet vi bruker og kaster ressurser på i verden i dag, sprenger vi planetens tålegrenser. Nettopp derfor ble EU-parlamentet akkurat enige om å sette mål for å redusere ressursforbruket innen 2030. Hvor blir det av dette perspektivet i meldingen? Regjeringen nevner «grønn vekst» i meldingen. Hvis regjeringen mener alvor med at Norge skal ha grønn vekst, må de snart begynne å konkretisere hva og hvordan. Grønn vekst handler om mer enn å kutte utslipp. Hvor mye ressurser vi henter ut fra naturen er også viktig, og Norge er allerede på verdenstoppen i bruk og kast. Hvordan måler de at veksten er grønn? Hvordan kan de dokumentere at denne veksten ikke skal gå ut over naturen og klimaet?"

WWF: Perspektivmeldingen handler om å tro på en bedre fremtid – for olja

I en kronikk i Stavanger Aftenblad 18. februar innleder Fredrik Nordbø (Seniorrådgiver for klima og grønn omstilling, WWF Verdens naturfond) og Ragnhild Elisabeth Waagaard (Leder, klima- og energiteamet, WWF Verdens naturfond) slik:

"Perspektivmeldingen varsler betydelig nedgang i oljeproduksjonen fram mot 2060. Ved første øyekast kan en tro at regjeringen har tatt innover seg konsekvensene et grønt skifte kan ha på norsk oljeproduksjon. Slik er det dessverre ikke."

I følge WWF er dette realitetene bak regjeringens presentasjon:

"Regjeringens spådom om 65 prosent nedgang i produksjonen de neste 40 årene kommer av naturlig minkende oljeressurser på norsk sokkel, hvor størsteparten av de tilgjengelige ressursene har blitt hentet opp. Løsningen i regjeringens øyne er derfor ikke å fremskynde omstillingen, stoppe ny lisensutdeling eller endre oljenæringens gunstige subsidieordninger – noe som kunne motvirket unødvendig klima- og omstillingsrisiko i norsk økonomi. Tvert imot – perspektivmeldingen slår fast at vi må opprettholde leting på høyt nivå, slik at vi holder høy aktivitet, to the bitter end."

Klimaforsker Daniel Huppmann: Regjeringen tukler med klimaforskningen

Daniel Huppmann er en av forskerne bak den såkalte 1.5-gradersrapporten fra FNs klimapanel, som ble lagt fram høsten 2018. NRK nyheter kunne denne uka melde at han nå er en av de som reagerer på regjeringens bruk av klimaforskning for å forsvare fortsatt oljeleting

- Å bruke scenarioene fra rapporten for å argumentere for videre leting etter fossil energi, slår meg som naivt, kynisk, eller begge deler, sier han til NRK og legger bl.a. til at:

"Å bruke disse scenarioene for å utsette utfasingen av fossil energi er å tukle med modellene. Det tegner et bilde av noen som verken begriper omfanget av klimakrisen, eller at samfunnet er klar til å gå fremover."

I følge NTB er finansminister Jan Tore Sanner (H) helt uenig i at regjeringen tukler med scenarioene i klimaforskningen. Han sier de har tatt hensyn til forutsetningene både i Perspektivmeldingen og i regjeringens nye klimaplan.

Thomas Vermes: Nå er regjeringen enig i at globaliseringen har gitt ulikhet. Og fortsetter som før.

en kommentar sist søndag gikk Thomas Vermes i ABC nyheter perspektivmelding kritisk etter i sømmene i lys av de senere års kritikk av den økonomiske globalisering:

"På begynnelsen av 90-tallet rakket den verdenskjente økonomen, senere Nobelpris-vinner, Paul Krugman ned på dem som advarte mot globalisering og fri konkurranse over hele kloden. For ikke lenge siden kom Krugman til at det var han selv som hadde tatt feil. Han og andre toneangivende økonomer bommet fullstendig på ett punkt. Et viktig punkt. Globaliseringen gikk over alle støvleskaft. De økonomiske ulikhetene mellom folk økte dramatisk uten at økonomene på forhånd hadde tenkt på det. Da det gikk opp for Krugman hvor mange familier og lokalsamfunn i USA som gikk dukken på grunn av importkonkurranse fra land som Kina, var det et hardt slag. Og han begynte å lure på om økonomene som hadde prediket fri konkurranse var årsak til Donald Trumps fire år som president."

- Perspektivmeldingen kommer med interessante betraktninger om globalisering og frihandel, der de faktisk kommer kritikerne i møte, påpeker Vermes og nevner også et par andre dilemmaer som listes opp i meldingen:

  • Nasjonalt handlingsrom påvirkes av internasjonale forpliktelser og motstanden mot økonomisk integrasjon kan skyldes ønske om nasjonal suverenitet. Internasjonalt regelverk for handel har til hensikt å redusere flere handelshindre enn toll og stiller krav til likebehandling i nasjonal regulering. Forpliktelser i internasjonale avtaler kan dermed begrense landenes regulatoriske frihet.
  • Enkelte handelsavtaler åpner for at utenlandske selskaper som mener seg urettferdig behandlet, kan gå til sak mot nasjonale myndigheter i egne tribunaler for tvisteløsning. Domsavsigelser i favør av utenlandske investorer kan begrense nasjonale myndigheters rett til å regulere i eget marked.

- Men konklusjonen er alt i alt at globalisering er bra, slår Vermes fast og avslutter slik:

"Kort og godt: Det nye er at ikke bare Paul Krugman, men også hjemlige politikere fra Høyre, Venstre og KrF innser at mer frihandel og globalisering – i deres språkdrakt «internasjonalt samarbeid» fører til større økonomisk ulikhet. Det gamle er at Solberg-regjeringen ser ut til å fortsette på samme vei med større entusiasme enn den forhenværende hyperliberalisten Krugman."

Spire: Ta i bruk smultringen (doughnut economics)

- Perspektivmeldingens hovedspørsmål baserer seg på et tilhørende premiss: velferd er økonomisk vekst, skrev Julie Rødje (leder i Spire) i en kommentar i Klassekampen 19. februar og utdypet det slik: 

"Økonomien, og da helst i form av økt BNP, er det som legger rammene for hvilke velferdsgoder staten kan tilby og med det hvor gode liv vi kan ha. Dette er en forenkling av virkeligheten. Målet bør være å sikre alle mennesker gode liv nå og i framtida, og da trenger vi en bærekraftig forvaltning av alle våre ressurser. Økonomisk vekst er ikke nødvendigvis nøkkelen for å oppnå dette."

Hennes oppfordring er å ta i bruk smultringen, som hun forklarte slik:

"Smultringøkonomi (doughnut economics) et et teoretisk rammeverk for å omstrukturere det økonomiske systemet vi har i dag og som har skapt sosiale og økologiske kriser. De økologiske tålegrensene til jorda visualiseres som ytterpunkter i en sirkel for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når vippepunktene, mens sosial bærekraft vises i smultringens indre sirkel. Den sosiale bærekraften handler om å ivareta menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige gode liv. Ved å holde seg inne i smultringen, uten å legge press på ytterpunktene, kan vi oppnå et bærekraftig og rettferdig samfunn."

- Smultringmodellen kan frigjøre oss fra diskusjonen om økonomisk vekst, lød en overskrift i ABC nyheter sist sommer, som bl.a. hadde snakket med bærekraftsforsker Beate Sjåfjell og viste til at Amsterdam, som første myndigheten i verden, hadde vedtatt å styre etter smultringmodellen:

"Det kan virke som en utopisk fantasi at vi skal sette menneskers livskvalitet og planetens tålegrenser foran økonomiskvekst. Utopien er imidlertid være i ferd med å bli til virkelighet for én by. Smultringmodellen ble lansert i 2012, og Raworth utdyper hvordan den fungerer i den bestselgende boka Doughnut Economics fra 2017. I april 2020 ble modellen implementert for første gang, i Amsterdam. Byen har vedtatt å styre med smultringmodellen som utgangspunkt. Bystyret i Amsterdam blir den første myndigheten i verden som gjør dette."

Og debatten om økonomisk vekst har stått sentralt i debatten om bærekraft utvikling helt fra starten av.

Den vanskelige økonomiske veksten - er det behov for systemendring?

Gjennom bærekraftsmål 8 har FNs medlemsland forpliktet seg til å:

"Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle."

Men, hva er bærekraftig økonomisk vekst? Spørsmålet har stått på dagsorden lenge. Allerede i 1972 kom boka "Grenser for vekst" og debatten fortsatte med fornyet styrke etter at Brundtlandkommisjonen, i sin rapport, Vår felles framtid i 1987, tok til orde for bærekraftig utvikling. Mange har advart mot fortsatt økonomisk vekst, som grunnleggeren av Framtiden i våre hender (FIVH), Erik Dammann, i en kronikk i Klassekampen 2. desember 2017:

"All vekst, all økning i menneskelig aktivitet betyr, i større eller mindre grad, en økt belastning på planetens naturgrunnlag.  Når dette grunnlaget allerede er så belastet at det har vært under dramatisk nedgang gjennom mange tiår, er videre vekst, uansett farge, en oppskrift på selvutslettelse."

Noen dager senere trykket avisa en annen kronikk med motsatt konklusjon. Professor i internasjonale studier ved NMBU, Morten Jerven, innledet sin kronikk slik:

"De som argumentere for at nullvekst er bærekraftig, har misforstått."

Mange har også tatt til orde for systemendring, slik det bl.a. var stor interesse for her hjemme etter at Erik Dammann for over 20 år siden tok initiativ til Forum for systemdebatt. Dette forumet eksisterer ikke lenger, men rett før Covid-19 pandemien rammet oss i fjor vår lanserte Spire, Attac, Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom og Latin-Amerikagruppene i Norge en rapport om hvorfor vi trenger et nytt system! 25. juni ble et opprop som tok til orde for systemdebatt, undertegnet av 75 samfunnsaktører og kulturpersonligheter, publisert i flere store norske aviser. Det innledet slik:

"Livsgrunnlaget er truet. Vi trenger et nytt økonomisk system som kan gi oss et godt liv uten å øke forbruket av energi og materielle ressurser. Arbeidet med de nødvendige endringene må begynne umiddelbart!"

Etter at verden ble rammet av Covid-19 i fjor vår har dette spørsmålet blitt ennå mer påtrengede.

- Vekst er umulig – gi oss vekst!, lød tittelen på et innlegg i Dagbladet sist høst, der Per Espen Stoknes, førsteamanuensis BI, Senter for Bærekraft og Energi, aktuell med boka Grønn Vekst og stortingsrepresentant for MDG, innledet slik:

"Etter corona trenger både Norge og verdenssamfunnet mer vekst til nye arbeidsplasser, helse, velferd og løfte de mest sårbare ut av fattigdom. Samtidig viser vitenskapelige rapporter og naturen selv med all tydelighet, hvordan mange av jordas tålegrenser allerede er overskredet."

Han har likevel tro på at grønn vekst er mulig og ønskelig og utdypet i Dagbladet hva han mener er systemendring i praksis:

"Det gir systemendring i praksis: få snudd et triangulært system som nå motsetter seg dyp endring, til å bli gjensidig forsterkende i den retningen vi trenger å gå. Det gir en mer rettferdig og trygg økonomi innenfor økosystemenes tålegrenser. Det må måles på en måte som er visuell og som alle kan forstå, og framvise åpent hva alle aktører faktisk bidrar med. De detaljerte løsningene, strategiene, eksemplene og prosessene fins. Kunnskapen er der. Det er nå på tide å ta alt i bruk."

Om det er det som har skjedd i regjeringens strategi for økonomisk vekst, slik den er presentert i perspektivmeldingen (se høyremargen), er det, slik eksemplene ovenfor viser, dele meninger om.

Denne måneden kom det dessuten enda en rapport, bestilt av regjeringen i Storbritannia, som advarte mot den økonomiske veksten: The Economics of Biodiversity: The Dasgupta Review. Rapporten ble omtalt i en NTB-melding, som innledet slik:

"Naturen har fått betale en høy pris for verdens uhemmede økonomiske vekst de siste tiårene. En ny rapport slår alarm om utviklingen – og ber oss endre kurs."

Og endringer blir det nok, men kanskje ikke slik kritikere at den økonomiske globaliseringen og regjeringens perspektivmelding ønsker seg. 

Tankesmien Agenda: Derfor bør du lese Naomi Klein (Sjokkdoktrinen)

- En fornybarverden vil endre de globale maktforhold slik vi kjenner dem, slo Espen Barth Eide (Ap) fast i en kommentar i Dagens Næringsliv sommeren 2018. Han utdypet det slik:

"Det blir lettere for land uten egne fossile reserver å gjøre seg helt eller delvis uavhengige av produsentlandene. Dette betyr at makt flyttes, noe som er dårlig nytt for land som Russland og Saudi-Arabia, men bra for fremvoksende økonomier som Kina og India og for de fleste europeiske land."

Men hva vil det bety for fattige land og mennesker - ikke minst etter at Covid-19 rammet verden?

Dét spørsmålet stilte også Tankesmien Agenda i en podcast sist sommer, med tittelen "Derfor skal du lese Naomi Klein". Podcasten er en samtale mellom forfatter og kommentator Linn Stalsberg, som i 2019 utga boka "Det er nok nå: Hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur", og programleder Halvor Finess Tretvoll. I følge Stalsberg har det aldri passet bedre å lese Naomi Kleins bøker enn nettopp nå og podcasten ble presentert slik:

"Så står vi der, med Sjokkdoktrinen fra 2007 i den ene hånda og On Fire! fra i fjor i den andre, og lurer på hvordan verden blir etter koronakrisen. Er det dystopien som beskrives i den første boka – et katastrofekapitalistisk helvete – eller muligheten som vektlegges i den andre – en Green New Deal – som kommer nærmest å beskrive den framtida vi går i møte?"

 

Aktuelle lenker:  

Kommentarer fra sivilsamfunnet og andre:

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global:

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 25.02.2021):

  • Regjeringens misbruk av netto null-utslipp gir netto null-mening (perspektivmeldingen). Kommentar av Aled Dilwyn Fisher (rådgiver i Naturvernforbundet) og Silje Ask Lundberg (leder i Naturvernforbundet) i Nettavisen (meninger) | 25.02.2021
    Skal vi basere Norges framtid på ukritisk, selektivt kildebruk? Et veddemål mot globale klimamål med vår økonomi som innsats? Etter lanseringen av perspektivmeldingen har det vært mye fokus på framtidsutsiktene for norsk olje og gass.
  • Nå er regjeringen enig i at globaliseringen har gitt ulikhet. Og fortsetter som før (perspektivmeldingen). Kommentar av Thomas Vermes i ABC nyheter (meninger) | 22.02.2021
    Regjeringens framtidsvisjon gir støtet til valgkamp om globaliseringens gleder og ulikhetsnorge.
  • Forskere reagerer på regjeringens bruk av klimaforskning for å forsvare oljeleting. NRK nyheter 22.02.2021
    Forrige uke la regjeringen frem Perspektivmeldingen, som blant annet analyserer fremtiden for norsk olje og gass. Her viste de til flere av scenarioene fra FN-rapporten, som de mener er forenelige med at Norge skal fortsette med oljeleting. – Å bruke disse scenarioene for å utsette utfasingen av fossil energi er å tukle med modellene. Det tegner et bilde av noen som verken begriper omfanget av klimakrisen, eller at samfunnet er klar til å gå fremover, sier Huppmann.
  • Ta i bruk smultringen! (Perspektivmeldingen). Kommentar av Julie Rødje (leder i Spire) i Klassekampen+ (meninger) | 19.02.2021
    Smultringøkonomi (doughnut economics) er et teoretisk rammeverk for å omstrukturere det økonomiske systemet vi har i dag og som har skapt sosiale og økologiske kriser. De økologiske tålegrensene til jorda visualiseres som ytterpunkter i en sirkel for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når vippepunktene, mens sosial bærekraft vises i smultringens indre sirkel. Den sosiale bærekraften handler om å ivareta menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige gode liv.
  • Perspektivmeldingen handler om å tro på en bedre fremtid – for olja. Kommentar av Fredrik Nordbø (Seniorrådgiver for klima og grønn omstilling, WWF Verdens naturfond) og Ragnhild Elisabeth Waagaard (Leder, klima- og energiteamet, WWF Verdens naturfond) i Stavanger Aftenblad (meninger) | 19.02.2021
    Perspektivmeldingen varsler betydelig nedgang i oljeproduksjonen fram mot 2060. Ved første øyekast kan en tro at regjeringen har tatt innover seg konsekvensene et grønt skifte kan ha på norsk oljeproduksjon. Slik er det dessverre ikke.
  • Finansdepartementet slår tilbake mot innvandringskritikk. Minerva+ | 19.02.2021
    – Perspektivmeldingen fremstiller ikke innvandring som økonomisk gunstig totalt sett, uttaler statssekretær Maria Strandskog Göthner (H).
  • Hva skjedde? Er innvandring plutselig blitt lønnsomt for statskassen? (perspektivmeldingen). Kommentar av Bård Bjerkholt i DN+ (meninger) | 18.02.2021
    Meldingens hovedbudskap er at det vil være et voksende gap mellom hva staten vil ha i inntekter, målt mot hva den vil trenge for å dekke utgiftene. Et oppsiktsvekkende resultat i en av meldingens mange regneøvelser, er at høyere innvandring faktisk vil gjøre dette gapet mindre.
  • Innvandringsoptimisme i Perspektivmeldingen: – Fra et faglig økonomisk perspektiv er det helt forrykt. Minerva+ | 17.02.2021
    Rett før helgen ble Perspektivmeldingen 2021 fremlagt. Det som kom frem der minner mye om tidligere perspektivmeldinger: om Norge ikke gjør vesentlige grep, vil vi ikke ha råd til å videreføre velferdsstaten. Men noe er likevel nytt. Siden Brochmann-utvalget har det vært konsensus om at innvandringen er ugunstig for statsfinansene. I den nye Perspektivmeldingen trekkes tilsynelatende motsatt konklusjon.
  • Siv Jensen reagerer kraftig på utelatelse av migrasjon i ny perspektivmelding. ABC nyheter (NTB) | 13.02.2021
    Fremskrittspartiets leder Siv Jensen mener regjeringen feier innvandringsspørsmålet under teppet i den nye perspektivmeldingen.

Eldre medieklipp og -debatt om vekst og utvikling:

  • Rigga for omstilling? Kommentar av Klaus Mohn (rektor og professor ved Universitetet i Stavanger) i Dagsavisen (debatt) | 10.02.2021
    I Europa har Thunberg sitt engasjement skapt ringar i vatnet, medverka til ei politisk bølgje, og ein ambisjon om å bli det første klimanøytrale kontinentet i verda. Med sin nye European Green Deal har etablert mål om nullutslepp innan 2050, ei frikopling mellom økonomisk vekst og ressursbruk, og ein føresetnad om at ingen personar eller stadar skal kjenne seg etterlatne.
  • Vår økonomiske vekst tar knekken på naturen. Vårt Land (NTB/AFP) | 07.02.2021
    Naturen har fått betale en høy pris for verdens uhemmede økonomiske vekst de siste tiårene. En ny rapport slår alarm om utviklingen – og ber oss endre kurs. En stor vitenskapsstudie bestilt av den britiske regjeringen, setter søkelyset på den prekære situasjonen for det biologiske mangfoldet på kloden vår.
  • Trøndelagsmøtet 2021: Veien videre (klima/næringsliv). Kronikk av statsminister Erna Solberg (H) i Adresseavisen (Midtnorsk debatt) | 14.01.2021
    I sist uke la regjeringen frem vår plan for å nå klimamålene frem mot 2030. Planen fokuserer på de ikke-kvotepliktige utslippene. Det vil si utslipp fra transport, avfall, jordbruk, bygg og deler av utslippene fra industri og olje- og gassvirksomhet. Planen viser hvordan Norge skal oppfylle klimamålet og samtidig skape grønn vekst. Skal vi klare dette, trenger vi et næringsliv som er grønnere, smartere og mer nyskapende. Jeg opplever at næringslivet i Trøndelag er fremoverlent når det gjelder å omstille seg i mer klimavennlig retning.
  • Bærekraftige aksjer steg kraftig i fjor: – Jeg ser ingen grunn til at veksten ikke skal fortsette. DN+ | 11.01.2021
    – Stort sett så er fornybar energi solpanel og vind, sier Philip Ripman, forvalter av Storebrand Fornybar Energi, som mener fornybare energiaksjer vil fortsette å øke i tiden fremover
  • Norge fjerde best på grønn vekst i fersk analyse: NHO ønsker bredt forlik om energi, industri og klima. E24 | 07.01.2021
    Danmark og Sverige er bedre vertsland for grønn vekst enn Norge, ifølge en fersk analyse fra BCG og NHO. – Det kommer til å koste mye, men det kommer til å være verdt det, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
  • Høyres grønne hvilepute. Kommentar av Elise Åsnes (nestleder i Spire) og Caroline Herlofson (koordinator for handelsutvalget i Spire) i Dagsavisen (debatt) | 05.01.2021
    Denne høsten initierte stortingsrepresentanter fra Høyre et konservativt klimanettverk. I en sofasamtale arrangert av Civita for to uker siden tydeliggjør leder av nettverket, Lene Westgaard-Halle, at hun «tror på» at grønn økonomisk vekst er en forutsetning for å løse klima- og naturkrisa.
  • Trøndersk samarbeid i verdensklasse (grønt skifte). Kommentar av Viggo Iversen (Prosjektleder Rigging for vekst – grønn omstilling av Industri i Trøndelag/Proneo AS), Erik Stiklestad (Verftsdirektør, Aker Solutions i Verdal), Daniel Blücher (Senior forretningsutvikler SINTEF Industri) og Sindre Nyeng (Masterstudent NTNU/Proneo AS) i Adresseavisen (meninger) | 05.01.2021
    Trøndelag har svaret på fremtidens utfordringer. Økt behov for ren energi og større forbruk vil være blant de største utfordringene fremover.
  • Grønn taksonomi er en omvei. Kommentar av Gard Løken Frøvoll (spaltisk og prosjektmedarbeider i Civita) i Minerva (meninger) | 24.12.2020
    EUs grønne taksonomi skal klassifisere økonomisk aktivitet basert på klima- og miljøhensyn. Det finnes bedre løsninger for å kutte utslipp og skape grønn vekst.
  • Med skatt skal klimakrisen løses? Debatt av Glenny Cecilie Alfsen (Oslo) i Klassekampen+ (meninger) | 11.12.2020
    Mener Ap at en bilist som får 3000 i skattelette derfor vil kjøre mindre? «Grønn» er nyordet som nå smykker politiske utsagn fra alle partier, også fra Ap: «Grønn skatteveksling», «grønn og rettferdig industripolitikk». Vi er på et vippepunkt for klima og natur. Å slippe det grønne tåkepratet fra politikere ville være en lettelse. Vi skjønner alle at veksten er over og at dette må koste – også for «vanlige folk».
  • Klimatiltak er kompliserte, men staten kan være et godt verktøy for koordinering. Kommentar av Maria Walberg (leder av samfunnspolitisk avdeling i Industri Energi) i Klassekampen+ (meninger) | 09.12.2020
    Koronapandemien er en tragedie, men kan den bidra til å redde klimaet? Det vet vi ikke sikkert, men i det siste har det blitt presentert flere rapporter som peker i den retningen. Energy Transition Outlook 2020 fra analyseselskapet DNV GL konkluderer med at covid-19 gir forsinkelser i økonomisk vekst og endringer i atferd som gir en varig klimaeffekt. De anslår at de globale utslippene i 2030 blir ti prosent lavere enn de ville vært uten pandemien. I 2050 vil energirelaterte utslipp være halvert sammenlignet med dagens nivå, ifølge rapporten.
  • Vi kan ikke vokse oss ut av miljøkrisen. Kommentar av Hanna Mortensdatter Vandeskog (Kampanjeleder i Spire) og Ida Marie Sletvold Grønnestad (Medlem av Spires kampanjeutvalg) i Morgenbladet+ (meninger) | 27.11.2020
    Nylig annonserte en stor majoritet av Høyres stortingsrepresentanter at de lanserer et konservativt klimanettverk. Nettverket skal utforme politikk med en langsiktig ambisjon om å redde natur og klima – samtidig som det sørger for en ivaretagelse av fortsatt økonomisk vekst. Det er positivt at Høyre i større grad enn før setter søkelyset på natur og klima. Samtidig stiller vi oss kritiske til at partitoppene setter økonomisk vekst som en forutsetning for et grønt skifte. Så lenge økonomisk vekst og miljøødeleggelser henger tett sammen, blir vi nødt til å utfordre dette premisset.
  • Bærekraft eller grønnvasking. Kommentar av Tor W. Andreassen (professor ved NHH, forskningssenteret Digital Innovation for sustainable Growth - DIG) i Dagens Perspektiv (meninger) | 25.11.2020
    Internasjonalt blir Oljefondets ESG-forankrede investeringsstrategi lagt merke til. God avkastning fukter appetittene på å investere mer i ESG-aksjer. Ifølge Global Sustainable Investment Alliance har investorene økt sine ESG-investeringer med nesten 18.000 milliarder USD siden 2012 til 30.700 milliarder i 2018. Budskapet er klart: For å få tilgang på kapital for ytterligere vekst, må virksomheter levere på bærekraftmålene.
  • Frp bør dra på seminar med Natur og Ungdom. Kommentar av Ane Breivik (1. nestleder i Unge Venstre og leder i Bergen Venstre) i Bergens Tidende (meninger) | 23.11.2020
    Det grønne skiftet åpner for gode vekstmuligheter for norske bedrifter. Vi har ikke råd til å være et haleheng, slik Frp foreslår.
  • Nordmenns holdninger til klimapolitikk er seigere enn tyktflytende råolje. Dagens Perspektiv+ | 13.11.2020
    Men de er i bevegelse. SSBs brannfakkel i kampen mellom vekst og vern, kan endre spillet. Ap blir jokeren, men der lekker klima- og oljevelgerne til begge sider.
  • Dette bildet av Høyre-topper får miljø­bevegelsen til å juble. NRK nyheter | 12.11.2020
    En rekke Høyre-topper på Stortinget danner konservativt klimanettverk på høyresiden for å redde natur og klima, og sikre økonomisk vekst samtidig. – Lykke til, sier miljøbevegelsen.
  • Hva jeg vil? (klima/natur). Kommentar av Laila Riksaasen Dahl (Biskop emerita) i Vårt Land (verdidebatt) | 06.11.2020
    Jeg vil kunne se mine barnebarn i øynene. Jeg vil ikke bli svar skyldig når de spør: Hvorfor gjorde dere ikke mer? Hva gjorde vi via våre politikere? Eller: Hva gjorde vi ikke? Vi lot være å utfordre på det helt grunnleggende: Ideen om vekst, særlig økonomisk vekst. Vi må sette spørsmålstegn ved ideen om at samfunnet vårt ikke kan gå rundt uten stadig vekst! Et virkelig grønt samfunn er et likevektssamfunn.
  • Ny kurs til paradis. Anmeldelse av Andrew Kroglund i Vårt Land (bokomtale) | 24.10.2020
    For mange i dag står vår higen etter stadig økonomisk vekst frem som nåtidens store hybris og selvhevdelse. Vi tror fortsatt vi kan vokse inn i himmelen, men på veien ødelegger vi naturen. Veksten må derfor endre kurs, hevder psykologen, økonomen og politikeren Per Espen Stoknes. Han mener at vi kan nå «paradis» med et annet vekstinnhold. I 2017 skrev Stoknes den populære boka Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming. Her fikk vi et overbevisende innblikk i den menneskelige psyke, både det som hindrer endring og det som stimulerer til å åpne seg for det nye.
  • Et annerledesland i en annerledes verden. Kommentar av Martin Sandbu (spaltist) i Aftenposten (meninger) | 11.10.2020
    Stormaktsspenningen har å gjøre med hvordan Kina har dratt nytte av årtier med globalisering. Klimaødeleggelsene skyldes ikke-bærekraftig vekst. Og oppslutningen om illiberale eller populistiske bevegelser er ofte størst blant befolkningsgrupper som er blitt latt i stikken økonomisk. Slike økonomiske endringer har politiske konsekvenser, men kan også føre med seg revolusjoner i økonomisk tenkning.
  • Denne smultringen viser vei mot en bedre verden (økonomisk vekst). Kommentar av Marie Storli (Leder i Rethinking Economics Norge) i Morgenbladet+ (meninger) | 02.10.2020
    Vi lever i en verden preget av overforbruk på den ene siden, og fattigdom på den andre. Samtidig har vi et klima i endring og tap av naturmangfold uten sidestykke i menneskets levetid. Planeten vår har begrensninger, og vi må holde oss innenfor visse grenser for at jorda skal forbli et trygt sted å bo for mennesker i fremtiden. For å løse de store krisene i vår tid, må vi holde to tanker i hodet samtidig. Oppdraget som venter neste generasjon, er å bygge en økonomi som fungerer innenfor planetens grenser, og samtidig sørger for at alle menneskene lever gode liv.
  • Vekst er umulig – gi oss vekst! Kommentar av Per Espen Stoknes (førsteamanuensis BI, Senter for Bærekraft og Energi, aktuell med boka Grønn Vekst) i Dagbladet (meninger) | 19.09.2020
    Etter corona trenger både Norge og verdenssamfunnet mer vekst til nye arbeidsplasser, helse, velferd og løfte de mest sårbare ut av fattigdom. Samtidig viser vitenskapelige rapporter og naturen selv med all tydelighet, hvordan mange av jordas tålegrenser allerede er overskredet.
  • Hvem fant på evig vekst? Kronikk av Svein Hammer (samfunnsforsker og grønn forfatter) i Klassekampen+ (meninger) | 24.08.2020
    Gjennom å belyse en mangefasettert virkelighet, erkjenner vi at veksttvangen og vår grenseløse vilje til å overkjøre naturen, ikke kan ledes tilbake til én årsaksfaktor. Å la nyliberalistene framstå som de eneste skyldige gir kraftfull retorikk – men sant er det ikke. Nyliberalismen snakker ikke om naturmiljøet, sier Stalsberg. Vel, det gjorde ikke sosialdemokratene heller, ikke før en ble tvunget til å endre tenkemåte.
  • Jo, vi trenger et nytt økonomisk system. Kommentar av Tone Smith (Doktor i økologisk økonomi og en av initiativtakerne bak Opprop for systemendring) i Vårt Land (verdidebatt) | 16.08.2020
    Dersom vi skal opprettholde det samme energiforbruket ved hjelp av fornybare kilder vil vi måtte legge ytterligere press på et allerede sterkt forringet naturmiljø. Samtidig vet vi at verdens velstand er veldig ulikt fordelt i den vestlige verdens favør. Dette er ikke tilfeldig, men et strukturelt trekk ved dagens økonomiske modell. Oppropet dreier seg altså om noe langt mer omfattende enn noen problemer som kan avhjelpes med en økning av klimaavgifter, slik Clemet foreslår. Vi snakker om noe som ingen politiske partier riktig tør stikke fingrene borti - nemlig vekstparadigmet og dets konsekvenser.
  • Grønn vekst forsterker miljøproblemene! Debatt av Alette Sandvik (Nestleder i Naturvernforbundet i Trøndelag) i Adresseavisen (meninger) | 08.08.2020
    Fungerende politisk redaktør i Adressa, Kato Nykvist, skriver i en kommentar den 27. juli at vi «av hensyn til miljø og klima bør bruke mer av naturressursene våre». Nykvist viser til NHO-sjef Ole Erik Almlid og mener han var inne på noe virkelig klokt da han tidligere i år sa at vi må tåle naturinngrepene som vindkraftutbyggingene medfører. Det er så bakvendt som det kan bli. Klimaendringene er jo nettopp en viktig årsak til at vi ikke må ødelegge mer natur.
  • Vi bør ikke bytte ut det økonomiske systemet. Vi bør forbedre det. Kommentar av Kristin Clemet (Leder i tankesmien Civita) i Aftenposten (meninger) | 19.07.2020
    Med jevne mellomrom dukker det opp krav om at vi skal skifte ut vårt økonomiske system. 75 personer har nylig undertegnet et opprop som krever at dette blir tema før valget i 2021. De som har undertegnet oppropet, innrømmer at de ikke vet hvordan et nytt økonomisk system skal se ut. De vil bare bort fra et system som er basert på økonomisk vekst og «profittmaksimering som drivkraft», og som «styrer oss mot stupet». De ønsker «en betraktelig reduksjon i vårt forbruk», noe de tror vil gi oss økt livskvalitet.
  • Næringsutvikling for mer natur. Kronikk av Karoline Andaur (generalsekretær i WWF Norge) i Nationen (meninger) | 14.07.2020
    Så lenge miljø står mot arbeidsplasser, kommer begge deler til å tape. Vi trenger nytenkning om næringsliv og natur. Vekst eller vern, miljø eller arbeidsplasser, bruk eller fredning av natur?
  • Vekst er problemet. Kommentar av Tor Petter Ekroll (varaordfører i Moss Kommune for Sp) i Dagsavisen (debatt) | 08.07.2020
    Verden har opplevd mange kriser og kriger. En av de største krisene vi har møtt i nyere tid er en global miljø- og klimakrise. Verdens ledere og lokale politikere diskuterer hvordan vi best kan løse disse eksistensielle utfordringene for at våre etterkommere skal kunne nyte like godt av jordens ressurser som vi har gjort i vår tid. Det vi trenger er en bred debatt om hvordan dette best kan løses. Spørsmålet er om økonomisk vekst er problemet – ikke løsningen – på mange av våre globale utfordringer.
  • Svada-opprop for systemendring. Kommentar av Gard Løken Frøvoll i Minerva (meninger) | 03.07.2020
    Klimakrisen er kanskje vår tids største utfordring. Pompøse opprop er det siste vi trenger for å løse den. Den siste uken har leserinnlegget Opprop for systemendring! florert i flere medier, i tillegg til å bli debattert på Dagsnytt 18. Bak oppropet står en liten aksjonsgruppe, som har samlet 75 signaturer fra ymse akademikere og kunstnere. Teksten er spekket av gode intensjoner, med ønske om å ta vare på klimaet, naturen og verdens fattige.
  • Til de politiske partiene i Norge: Opprop for systemendring. Kronikk av Steinar Winther Christensen (Besteforeldrenes Klimaaksjon), Kjersti Hoff (Norsk Bonde- og Småbrukarlag), Nina Ossavy (Concerned Artists Norway) og Julie Rødje (Spire) og Hege Skarrud (Attac Norge) og en rekke enkeltpersoner i Stavanger Aftenblad (meninger) | 25.06.2020
    Livsgrunnlaget er truet. Vi trenger et nytt økonomisk system som kan gi oss et godt liv uten å øke forbruket av energi og materielle ressurser. Arbeidet med de nødvendige endringene må begynne umiddelbart!
  • Norske politikere er helt på villspor. Kommentar av Terje Erikstad i DN+ (meninger) | 18.06.2020
    Går det an å skape jobber, øke veksten og redde klima? Ja, men ikke hvis man gjør som Norge.
  • Vil den grønne kjempen reise seg? Kommentar av Jonas Algers og Magnus Marsdal (Manifest Tankesmie) i Nettavisen (meninger) | 09.06.2020
    Tiltakspakken for klimaet som regjeringen annonserte på fredag var en skikkelig skuffelse. Pakka utgjør 3,6 milliarder kroner. To milliarder går til Enova, som gir støtte til ny klimateknologi, og én milliard skal over tre år gå til en «grønn konkurranseplattform». I en situasjon der det haster å erstatte den fossile vekstmotoren i en oljeavhengig norsk industri med en grønn, er dette håpløst underdimensjonert, ja på grensen til handlingslammet. Med Frp ute av regjering synes sendrektig klimaforsinkelse å ha blitt den nye klimafornektelsen.
  • Smultringmodellen kan frigjøre oss fra diskusjonen om økonomisk vekst. ABC nyheter | 02.06.2020
    Det kan virke som en utopisk fantasi at vi skal sette menneskers livskvalitet og planetens tålegrenser foran økonomisk vekst. Utopien er imidlertid være i ferd med å bli til virkelighet for én by. Smultringmodellen ble lansert i 2012, og Raworth utdyper hvordan den fungerer i den bestselgende boka Doughnut Economics fra 2017. I april 2020 ble modellen implementert for første gang, i Amsterdam. Byen har vedtatt å styre med smultringmodellen som utgangspunkt. Bystyret i Amsterdam blir den første myndigheten i verden som gjør dette.

 

Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Regjeringens strategi for økonomisk vekst

«Regjeringen vil særlig peke på følgende elementer som viktige for å bidra til høy produktivitets- og velstandsvekst:

  • En forutsigbar økonomisk politikk og et effektivt og vekstfremmende skattesystem som fremmer en stabil økonomisk utvikling: Regjeringen vil sørge for en aktiv politikk for å øke sysselsettingen, investeringene og verdiskapingen etter pandemien. Det må legges til rette for at det kan skapes nye jobber i privat sektor, både i gründerselskaper og i eksisterende bedrifter.

  • En langsiktig bærekraftig finanspolitikk i tråd med handlingsregelen: Vi har vært gjennom det alvorligste tilbakeslaget i etterkrigstiden, og handlefriheten i budsjettpolitikken skal brukes nettopp i slike situasjoner. Samtidig må oljepengebruken bringes ned igjen etter hvert som situasjonen blir mer normal.

  • Bærekraftig vekst: Økonomiens langsiktige vekstevne avhenger av at vi lykkes med å dreie den økonomiske utviklingen i en bærekraftig retning både globalt og i Norge, i tråd med Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål. Det krever at økonomiske beslutninger ivaretar miljøhensyn og lavere klimautslipp slik at naturgrunnlaget blir vedlikeholdt som grunnlag for fremtidigproduksjon og velferd.

  • Et seriøst og trygt arbeidsliv: Bevare trepartssamarbeidet, et organisert arbeidsliv og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

  • God omstillingsevne: Vekst forutsetter evne til omstilling både i bedrifter, offentlige virksomheter og for den enkelte arbeidstaker. Det blir særlig viktig å få til overføring av kompetanse fra petroleumsvirksomheten. Kompetansen i norsk olje- og gassnæring må videreutvikles slik at den også kan nyttiggjøres i andre næringer.

  • En stor og kompetent arbeidsstyrke: Å utvikle og ta i bruk nye produksjonsmetoder for å effektivisere produksjon eller nye løsninger i offentligsektor, krever høy kompetanse og høy forsknings- og utviklingsinnsats.

  • Lære hele livet: Et godt utdanningssystem og et fleksibelt system for grunnutdanning, etter- og videreutdanning er avgjørende for å sikre fremtidig vekst og velferd.

  • En åpen økonomi: Åpenhet mot utlandet har vært viktig for velstandsutviklingen i Norge. Norge har dratt stor fordel av økt internasjonal arbeidsdeling både i Europa og globalt. Fremveksten av proteksjonisme internasjonalt understreker viktigheten av å jobbe for åpenverdenshandel og gode handelsavtaler. EØS-avtalen må ivaretas.

  • Investeringer i vei og bane: Legge til rette for verdiskaping, konkurranse og et åpent arbeidsmarked gjennom styrket infrastruktur, både innen transport, elektrisitet og elektroniskkommunikasjon. Infrastruktur knytter landet sammen og bidrar til økonomiens vekstevne.

  • -  Legge til rette for digitalisering og deling av data: For å lykkes med datadrevet innovasjon er til-gang på offentlige data til forskning og analyse og deling av data mellom virksomheter sentralt. Å videreutvikle offentlige tjenester med gode digitale plattformer mot næringslivet vil styrke effektiviteten og gi bedre dataflyt.

  • Effektiv konkurranse: Konkurranse bidrar tilbedre ressursutnyttelse og er en viktig driver for produktivitet og verdiskaping. En aktiv kon-kurransepolitikk som tar høyde for endringer i økonomien, er en forutsetning.

  • En næringspolitikk som legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping: For å lykkes må vi legge vekt på velfungerende konkurranse, effektiv regulering og mer målrettet bruk av offentlige virkemidler. På vei ut av koronakrisen må det stimuleres til ny vekst og omstilling, og det er viktig at det skapes nye jobber i privatsektor.»

Hentet fra regjeringens perspektivmelding, kap 3. Velstand, vekst og produktivitet.