Mobilisering til Habitat III – «The New Urban Agenda»

I forkant av neste års store Habitat-konferanse setter Habitat Norge fokus på byers rolle sett i lys av de nye bærekraftsmålene.

Hvert tjuende år gjennomfører FN en stor Habitat-konferanse. Den tar temperaturen på verdens urbane utvikling og trekker opp politiske mål og utfordringer for framtida. Neste konferanse «Habitat III» er lagt til Quito, Ecuadors hovedstad, 17. til 21. oktober 2016. Parallelt med den offisielle konferansen gjennomføres et stort alternativ NGO/lokale myndigheter-forum.

FNs nye bærekraftsmål inneholder også egne mål for byer og deres utvikling: å gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige (mål 11).  Habitat Norge setter derfor fokus på hvordan norske statlige, frivillige og lokale aktører, samt næringslivet, kan komme med innspill og utfordringer til i å utforme Norges policy for Habitat III. Vårt møte 23. november er første steg i en rekke aktiviteter fram mot oktober 2016. (Se invitasjon til dette møtet her).

Allerede i dag bor mer enn halvparten av jordas befolkning, det vil si ca 3,5 milliarder mennesker, i byer. Årlig øker verdens bybefolkning med mer enn 60 millioner. Når vi runder 2050 vil mer enn sju milliarder bo i by. Samlet vil verdens befolkning da være 9,6 milliarder. Kan resultatet bli at hele planeten organiseres til en by: ett enhetlig, komplekst, sammenbundet men fortsatt svært ustabilt urbant system?

De fleste, ca. hele 80 prosent, vil bo i såkalte ikke-vestlige byer. Mange i mega-byer med mer enn 10 millioner innbyggere og noen i meta-byer med mer enn 20 millioner. Men flertallet vil bo i små og middelstore byer og tettsteder ofte «delinked» og isolert fra internasjonale  prosesser og moderne teknologi.

Av jordas areal vil byene utgjøre bare noen få prosent, men som forbrukere av jordas ressurser vil de være dominerende.

Disse omfattende og raske endringene i verdens bosetning gir betydelige politiske utfordringer. Allerede i dag ser vi hvordan storbyer blir langvarige krigsskueplasser: Kabul, Bagdad, Aleppo eller Mogadishu. Eller hvordan folk kjemper desperat for kontroll over bolig og livssituasjon i slumområder som Kibera (Nairobi) og Dharavi (Mumbai) og i byer som Rio, Cape Town og Manila. Eller Madrid, Athen og Ankara for den saks skyld.

I noen byer, som Durban og London, overtar spekulantene stadig mer av de sentrale bydelene - og fattige innbyggere må flytte bort. Byene deles i de som har og de som ikke har. Lokale myndigheter får større og større utfordringer mens statssystemer forvitrer. Står vi overfor en planet av slum?

Vanlige mennesker fortrenges i de nye «fantasibyene» med sine «gated communities» som vokser fram i det globale Sør. I kampen om det offentlige rom - fortauene, gatene, torgene, parkene, jernbanestasjonene og flyplassene organiserer nye, marginaliserte grupper seg: næringsdrivende i den uformelle sektor, markedskvinner, gateselgere, søppelplukkere, hjemløse og slumbeboere. De er ikke lenger «jordens fordømte». De former aktivt sin framtid.  

Mange steder er inntektsbringende arbeid, forsøpling, seksuelle overgrep, sykdommer, sult og mangel på reint vann, kriminalitet og mafia velde og polititrakassering daglige utfordringer. Også for å redusere ødeleggelser etter konflikter, jordskjelv, ras, vulkanutbrudd, orkaner og oversvømmelser trengs det omfattende i innsatser infrastruktur og sikkerhetstiltak.

Klimaforverringen truer ikke bare menneskers daglige trygghet og sikkerhet. Kystbyenes rolle i det globale handelssystemet står på spill. Folk trenger også i større og større grad sitt daglige brød tilbake. Er et urbant og peri-urbant landbruket noe av svaret? 

Den største flyktning- og migrasjonsutfordringen i verden er ikke i Europa. I det globale Sør flytter 25 millioner mennesker årlig til byene. De blir for mange et springbrett for videre flytting mot nord. Hvordan skal vi møte utfordringene i en situasjon hvor byenes egen-genererte befolkningsvekst i dette århundret i tillegg forventes å ligge på 60% av det totale

I de industrialiserte land er det millioner av tomme boliger. Folk har flyttet fordi de ikke har klart banklånene. I andre tilfeller er det spekulanter som ikke får solgt. Mange steder, særlig i Europa og Nord-Amerika, er preget av krympende byer. Arbeidsplasser legges ned og forsvinner. Ledigheten for urban ungdom er i ferd med å eksplodere. Mens kvinner, særlig enslige forsørgere, marginaliseres dag for dag. Fattigdommen «feminiseres».

For de fleste representerer byen et håp om et bedre liv. Ikke noe land har oppnådd betydelig økonomisk vekst uten urbanisering. Vekst i byer betyr vekst på landsbygda og omvendt. Selv om byene i dag ikke har mer enn halvparten av verdens befolkning, står de for 70 prosent av energiforbruket og 60 prosent av CO2 utslippene. Mulighetene til å redusere utslippene, forbedre levekår og fordeling er følgelig store nettopp i byene.

Vi spør: er norske utviklingsmyndigheter og organisasjoner à jour med byenes utfordringer?

MER INFORMASJON FINNER DU HER:

HABITAT NORGE

HABITAT III