TRO SOM FLYTTER FATTIG-FJELLET

I 2011 så kampanjen «Stop Poverty» dagens lys. Som et helnorsk initiativ fra KFUK/KFUM Global fikk kampanjen sin debut under den populære sommerleiren TT på Gjøvik i 2011, med begeistret mottakelse av idealistiske ungdommer.

TEKST: Per Søetorp

 

Fredrik Glad-Gjernes i spissen for helnorsk initiativ med globale visjoner

Han er ingen nykomling i bistandssammenheng. Med 17 år bak seg som ildsjel i Kirkens Nødhjelp der han jobbet med grunnleggende bistandsspørsmål og rettferdig fordeling, er Fredrik Glad-Gjernes en mann med større kompetanse på temaet fattigdom enn de fleste her på berget. Fredrik har også vært aktiv i ChangeMaker-prosjektet, bodd 3 år ute på «felten» i Tanzania og har med sin økonomiske bakgrunn tilnærmet seg fattigdomsproblemet på ulike måter. Idag arbeider han som utenlandssjef i KFUK/KFUM Global og  leder et sekretæriat i St.Olavsgate med 10 ansatte. På verdensbasis har den kristelig/humanitære moderorganisasjonen flere millioner medlemmer, mens den i Norge teller ca 30 000 inklusive Speiderbevegelsen. 

Ikke desto mindre var det her hjemme at kampanjen «Stop Poverty» i 2011 så dagens lys. Som et helnorsk initiativ fra KFUK/KFUM Global fikk kampanjen sin debut under den populære sommerleiren TT på Gjøvik i 2011, med begeistret mottakelse av idealistiske ungdommer. Senere har det internasjonale nettverket også respondert godt på dette, og kampanjen har senere blitt lansert av frivillige i flere afrikanske land samt Midt-Østen.  I klartekst dreier det seg om å skape en global bevegelse som sammen bekjemper fattigdom gjennom nye utviklingsmål, klima-og miljøstrategier samt økonomisk rettferdighet.

 

Null-visjon

«Idag vet vi at fattigdom er 100% menneskeskapt», sier Fredrik lavmælt med faglig tyngde. «Og dermed vet vi også at det må være 100% mulig for mennesker å forandre utviklingen og bringe en løsning på problemet. Men fattigdom er et mangslungent og komplekst problem med mange falsetter. Relativ fattigdom kan forekomme i land som Norge, uten at dette kommer i nærheten av FNs definisjon av begrepet. Definisjonen på ekstrem eller absolutt fattigdom er mennesker som lever på under 1 USD pr dag, mens FNs erklærte «fattigdomsgrense» regnes som under 2 dollar daglig.  Svimlende 2,6 milliarder av verdens befolkning lever idag under denne grensen, som blir fortløpende justert i henhold til økende inflasjon og kjøpekraft. Det er den sistnevnte grensen som  er utgangspunktet for Stop Poverty-kampanjens ambisiøse mål: Å redusere antall fattige til null innen 2030.

 

Tror dere virkelig dette selv, Fredrik?

«For oss er 0-visjonen for fattigdom ikke bare et naivt politisk slogan uten gjennomførbar realisme. Vårt grunnsyn er at Gud har skapt nok til alle menneskers basale behov og at global fattigdom har politiske årsaker. Samtidig arbeider vi ut ifra at både troende og ikke-troende kan være enige om en mer rettferdig ressursfordeling, og sammen dele en felles tro på dette prosjektet». Han retter på brillene mens han siterer Ghandi: «There`s enough for everybodys need, not everybodys greed!», og forklarer: «Det er nok ressurser til at alle i utgangspunktet kan leve verdige liv, og vi tror på og arbeider for en internasjonal dugnad som er "justice"-basert. Vi tror på ordtaket «Justice is the new frontier against poverty». Det vil si at vi ikke lenger baserer vår bistandspolitikk på almisser og veldedighet, men på en mer grunnleggende rettferdig fordeling. Dette innebærer eksempelvis at store multinasjonale produksjonsselskaper bør kunne skattlegges langt høyere av U-land enn idag og bidra til en mer rettferdig balanse når det gjelder arbeideres levelønn, så vel som gjennomføring av miljømessige tiltak.»

Glad-Gjernes avbryter seg selv med en nøktern nyansering: «Selv om vi oppnår målet om å få alle i verden over 2 dollar dagen, må vi nok likevel innse at vi aldri helt blir kvitt fattigdom som internasjonalt samfunnsproblem.  Men vi kan bekjempe og overvinne den absolutte fattigdommen som daglig dreper 20.000 barn. Derfor tror vi fortsatt at en eliminasjon av fattigdom under USD2 pr dag er innen rekkevidde innenfor en 15-20 års horisont.»

 

Stop Poverty-aksjonen sammenligner global fattigdomsutryddelse med utryddelsen av slaveri og apartheid. Er det ikke en viss dimensjonal forskjell disse tingene, som gjør utryddelse av all fattigdom noe mindre realistisk overkommerlig?

I tidsepoken da slaveriet som institusjon ble avskaffet, hadde ikke verden på langt nær det nivået av kommunikasjon vi har idag.  Allikevel klarte man altså å utrydde slaveriet som institusjon gjennom langvarig politisk kamp og holdningsendringer. Jeg er enig i at fattigdom er et langt mer grunnleggende og omfattende problem. Likevel sammenligner vi disse størrelsene, fordi den mobiliseringen som gjorde en avskaffelse mulig den gang er den samme som vi er avhengige av idag for å se en utryddelse av ekstrem fattigdom. Men med dagens sosiale medier er det langt enklere å mobilisere internasjonalt, bygge globale kampanjer og gjennomføre tiltak enn det var den gang.  Problemet vi står overfor er formidabelt, og maktesløsheten vi noen ganger kan oppleve er nok på mange måter den samme som våre forfedre må ha følt i sin kamp mot slaveriet. Samtidig er våre muligheter for å lykkes langt større!

Glad-Gjernes viser også til den enorme utviklingen siden tusenårsskiftet: «Idag vet vi nok til å få til en avskaffelse av absolutt fattigdom. Utviklingen tilsier at vi vil oppnå dette målet dersom vi nå opprettholder og øker trykket. Før eller senere vil dette komme til å skje.I år 2000 levde over 40% av verdens befolkning på USD1 per dag.  I 2013 var dette tallet halvert til 20% i tråd med 1000 års-målsettingen.  Dersom vi har klart å ta bort den ene halvdelen av fattigdommen, skulle vi ikke da også klare å gjøre noe med den andre?», sier han mens det glimter i entusiasme bak brilleglassene.

 

Radikalt til verks

Stop Poverty-aksjonen driver ikke med knapper og glansbilder, men går radikalt til verks i sin kamp mot fattigdommen. Fredrik forklarer:

«Det er både interne og eksterne årsaksfaktorer bak fattigdom, det vil si faktorer som enten er innenfor eller utenfor vår egen ansvarsrekkevidde.  Det er i de eksterne fattigdomsfaktorene som f.eks. klimapåvirkning at vi kan ha direkte påvirkningskraft. Korrupsjon er imidlertid en annen fattigdomsårsak som kan ha både eksterne og interne drivkraftsfaktorer. Dette gjør det igjen straks mer komplisert å arbeide for endring både internasjonalt, politisk og lokalkulturelt.

Derfor samarbeider Stop Poverty også direkte med lokale grupper som deler vår visjon, som African Alliance of YMCA (KFUM internasjonalt). Disse arbeider blant annet med skolering for å bevisstgjøre befolkningen som borgere med rettigheter overfor sine respektive myndigheter.  Dette gir dem informasjonsverktøy og instrumenter til å etterspørre sosiale tjenester, identifisere korrupsjon samt generelt økt livskunnskap til selv å kunne håndtere de mer grunnleggende og lokale utfordringer de står overfor. Særlig gjelder dette nødvendigheten av å anskaffe seg et anstendig levebrød samt å skape arbeidsplasser der den enkelte også bevisstgjøres til selv å kjempe for sine rettigheter».

 

Press internasjonale selskaper

Glad-Gjernes nevner klesindustrien som et eksempel på en gigantindustri der arbeidere blir utnyttet på det groveste.

«Man kan ikke bare legge ensidig press på de politiske systemene, men også på de internasjonale selskapene. Bare det siste halve året har vi sett store aktører som Hennes&Mauritz bli effektivt boikottet. Dette har nå resultert i at de er villige til å informere forbrukerne om i hvilke land deres produkter ble laget, tilslutte seg etisk handel samt til å gi levelønn (living wage) til sine tekstilarbeidere i den tredje verden. Det vi ser er at stadig flere selskaper aksepterer disse kravene og bidrar til fattigdomsbekjempelsen. Om bare 1% mer av fortjenesten på et produkt går tilbake til bonden eller produksjonsarbeideren, vil ikke dette ha noen vesentlig betydning for verken profittørene eller forbrukerleddet. Men det kan derimot utgjøre en avgjørende forskjell for levestandarden til millioner av mennesker», sier han.

 

Skattepolitikk

På olje-og gassektoren ser man at de store multinasjonale selskapene legger igjen 70-80 % av overskuddet i den norske statskassa, mens bare en brøkdel går til landene i sør der mye av råstoffene faktisk utvinnes. Glad-Gjernes mener dette er mulig er fordi det ennå er store hull i disse landenes skattesystemer. «Land som Tanzania og Brasil må hjelpes til å tette disse enorme skattelekkasjene, slik at pengene kan gå til økt velferd der i stedet for skattelette i vår del av verden», sier han.

Den store Jubilee-bevegelsen som krevde en omfattende sletting av U-lands gjeld i år 2000 ble frontet av bl.a. popstjernen Bono.  Kampanjen vakte oppsikt og gehør langt inn i G8-landenes toppmøte med Bill Clinton, Gerhard Schröder m.fl. med påfølgende positive resultater. Fredrik drømmer om at Stop Poverty-bevegelsen kan få et tilsvarende omfang og publisitet. 

 

Limet i fattigdomsbevegelsen

«Vårt mål er ikke å jobbe fragmentert, men integrert med helheten i en verdensomspennende folkebevegelse.» Fredriks organisasjon betrakter seg selv som et slags "lim" i fattigdomsbevegelsen, som forener og koordinerer både gjeldsaktivister, klimaaktivister og alle gode krefter mot det samme målet. «Nøkkelen til dette er bevegelsesbygging. Gjennom de nye sosiale mediene som FB/Twitter har vi nå en mulighet til dette som ikke eksisterte for bare 10-15 år tilbake.  For eksempel har mange av mine fattigste venner i Tanzania nå mobilt internett i lomma, noe som gjør det mulig for oss når som helst å ha en halvtimes samtale over Skype så og si gratis.»  

KFUK/KFUM Global er medlem av ulike ekspertnettverk, som sikrer den nødvendige kompetansen på de områder der denne ikke innehas av organisasjonen selv. «Vi er altså ikke alene, men jobber med en integrasjon av alle elementer innen fattigdomsbekjempelse – altså både nye utviklingsmål, klima-og miljø samt økonomisk rettferdighet», forteller Glad-Gjernes.

 

Hvilken rolle spiller så lille Norge i dette store bildet, og hva er våre egne myndigheters konkrete innstilling til 0-visjonen for fattigdom internasjonalt?

Stop Poverty-aksjonen krever at Norges utslipp må reduseres drastisk. Med 40% sammenliknet med 1990 umiddelbart og 80% innen 2050.  Videre krever vi at U-land må få finansiert tiltak til klimatilpasning der endringene er uunngåelige. Norge bør sette av 1% BNI til slike tiltak i tillegg til 1% til bistand. Dette bør finansieres med oljeinntekter og skatter som har en gunstig effekt på klima: co2- avgift på sjøfart og luftfart og Robin Hood på finanstransaksjoner, børs- og valutahandel.  Vi har kommunisert en god del med både utviklingsminister Heikki Holmås og statsministerens kontor rundt disse spørsmålene, men så langt har vi ikke fått gjennomslag for disse kravene.  Likevel opplever vi at norske myndigheter ønsker å være helt i front med oppfyllelsen av de nye tusenårsmålene, som utgår i 2015. 

 

Norge kan stå overfor et mulig regjeringsskifte fra høsten av. Hvordan vil en ny regjering kunne påvirke den utviklingen dere jobber for i nord-sør-arbeidet?

Vi tror at dette arbeidet vil tillegges minst like stor vekt med en eventuell konservativ regjering som under den nåværende.  Mye handler om økonomisk vekst og entreprenørskap, og her er jo ikke høyresiden på noen måte noe dårligere enn sosialistene.  Totalt sett tror jeg kampen mot fattigdom vil få minst like gode kår.  Vår strategi er at politiske endringer og individuelle holdningsenringer må gå hånd i hånd. Å påvirke holdninger er også å påvirke beslutninger.  Politikere er jo også levende opptatt av den enkelte velgers holdning.

 

Hva tenker dere at den enkelte Ola & Kari Nordmann kan gjøre for å bidra til global fattigdomsreduksjon, og hvordan tenker dere å påvirke den enkelte forbruker for å realisere de tiltakene dere mener er nødvendige?

Motivasjonen er nok der hos de aller fleste, men man mangler konkrete handlingsalternativer.  Folk er også opptatt av om deres egen velferd og livskvalitet står på spill, noe vi mener den overhodet ikke er.  Sannheten er at den totale velferden tvert imot vil gå opp dersom vi sammen får til dette.   Vi ønsker å utfordre den enkelte til å ta bevisste, forbruksmessige valg.  Fairtrade kaffe og andre produkter som er etisk «sikret» bidrar til en mer rettferdig fordeling. Gjennom Stop Poverty ønsker vi å styrke denne bevisstheten og være en nettbasert plattform med informative, praktiske verktøy som folk trenger. Vi ønsker også å trenge igjennom «informasjonsmuren» i mediene, ved å kommunisere ut til folket de enkle, effektive handlingsstrategiene som faktisk kan bekjempe fattigdom.  Alle kan være med å støtte denne utviklingen og være en del av løsningen, ikke en del av problemet.

 

Hvilke utfordringer er det du personlig idag ser som de mest uoverkommelige for oppnåelsen av en global utryddelse av fattigdom?

Rettferdig skatt, gjeldsslette og våpenavtaler er alle viktige faktorer. Men den kanskje største utfordringen er utvilsomt klimaendringene.  Dette er fordi vi begynner å få dårlig tid i forhold til dramatiske og irreversible klimaendringer, som gjør problemene mye verre å håndtere dersom ikke noe gjøres straks. Klimaendringer i form av ekstremvær, tørke og flom undergraver livsgrunnlaget til hundrevis av millioner mennesker og påvirker således negativt stabiliteten i hele økonomien. Klimaet påvirker indirekte alt vi foretar oss innen fattigdomsarbeidet. For hver seier vi vinner i form av rettferdig handel, vil vi tape tilsvarende på miljøsiden.  Dersom vi ikke makter å gjøre markante endringer på klimasektoren, vil dette slå ut de gode resultatene og gevinstene vi ser på de øvrige områdene.  Nettosummen vil dermed bare bli økt fattigdom.  Klarer vi derimot å stabilisere klimaet, vil også alt det andre vi gjør kunne få effekt. 

 

Kristus skal ha sagt en gang: «De fattige har dere alltid iblant dere»?

«Det betrakter vi som en sannhet vi ikke kan ha som en sovepute, men snarere som en utfordring som bør inspirere oss til praktisk handling!», sier en glad Glad-Gjernes.