Nyheter

Den lenge varslede fredsplanen for Midtøsten omsider blitt lagt fram. USAs president Donald Trump kaller den «århundrets avtale» for Israel og Palestina. Få, om noen, tror den vil føre til fred. - Konflikten mellom Israel og Palestina må løses med utgangspunkt i FN-resolusjoner, folkeretten og bilaterale avtaler, understreker FNs generalsekretær António Guterres. Norsk Folkehjelp er klar i sin vurdering: Den såkalte fredsplanen undergraver folkeretten. Her samler vi mediedekningen og debatten.

21-24 januar arrangerte Verdens økonomiske forum sitt årlige møte i alpebyen Davos i Sveits. De møttes for 50. gang etter et tiår der konkurransen fra kritikerne i Verdens sosiale forum har avtatt. Klima og miljø sto øverst på dagsorden i år, basert på forumets årlige risikorapport. Tilstede var Donald Trump, Greta Thunberg og mange andre. Hva kom det ut av det? Samme uke som FNs lanserte et "handlingens tiår" i arbeidet for FNs bærekraftsmål, avsluttet forumets president, Børge Brende, årets møte med å erklære at "vi la grunnlaget for et tiår med levering".

ILO-protokollen har bidratt til å bekjempe tvangsarbeid i fiskeriene i Thailand

Ved å skylde på Vladimir Putin for alt vi misliker i Vesten, klarer vi ikke å ta tak i de faktiske utfordringene, mener Mark Galeotti, forfatter av boken We Need to Talk About Putin.

Om bare 10 år skal verden ha nådd FNs bærekraftsmål. Kampanjen «Handlingens tiår» skal mobilisere myndigheter, sivilsamfunn, næringsliv og befolkningen for øvrig.

Hvert år reiser flere tusen barn til Europa for å følge fotballdrømmen. Men virkeligheten de møter er en annen enn den de ble forespeilet.

Norge har signert en avtale om finansiering til Det grønne klimafondet (GCF) på 3,2 milliarder kroner.

Kristne i Iran utsettes for trakassering, overvåkning, hatytringer og arrestasjoner, heter det i fersk rapport.

I 2011 slapp norske jagerfly i alt 588 bomber over Libya. I Libyakrigens kjølvann fulgte blant annet et Libya i kaos, nye flyktningstrømmer over Middelhavet og spredning av militant islamisme til land i regionen, som Mali. Mange er urolige for utviklingen, som også angår Europa. Nå ber Frankrike om økt støtte til deres miltære operasjon, Barkhane, for å bekjempe den militante islamismen. Danmark sendte sitt bidrag før jul, men høster kritikk. Norge og andre land i Europa er lunkne. Hva bør Norge gjøre?

Det er mange år siden Framtiden i våre hender fikk ideen til en etikklov. Nå er det et konkret lovforslag – en åpenhetslov, som kan bli norsk lov i 2021.

FNs arbeidslivsorganisasjon, ILO lanserer årets rapport om globalt arbeidsliv og sosiale trender.

Mer enn 70 prosent av verdens befolkning i dag mangler lovlig anerkjente dokumen-tasjon for eiendommen og jorda de lever på og bruker for produksjon. Dette er utgangspunktet for en workshop 30. januar.

2019 ble nok et klimaår. 16-årige Greta Thunberg ble kåret til "årets person" av Time Magazine for sitt klimaengasjement og her hjemme ble "klimabrøl" kåret til årets ord. I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg (H) fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige. Likevel, FNs klimatoppmøte i Madrid ble for mange en skuffelse og bare få dager ut i det nye året ble det gigantiske norske oljefeltet Johan Sverdrup åpnet. Kan 2019 likevel bli stående som en klimavekker for 2020 og tiåret fram mot 2030? Og vil fremtiden bli blågrønn eller rødgrønn? Vi har samlet lenker og sett på mediedebatten ved årsskiftet 2019/2020.

Året 2020 hadde bare såvidt startet da Equinor varslet at de har ambisjoner om å kutte sine utslipp i Norge til nær null innen 2050. Samtidig inviterte de til åpning av Johan Sverdrup-feltet, som med strøm fra land skal gi rekordlave produksjonsutslipp og staten inntekter på mer 900 milliarder kroner. - Slik ser det ut når politikk virker, skriver Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv og olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) kaller det et industrieventyr. Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet deler ikke begeistringen: Det holder ikke med utslippsfri produksjon av utslipp - vi er forbi det. Her samler vi medieomtalen og -debatten.

Forskere fra NUPI og University of Sussex har analysert over 11,4 billioner kroner i forskningsmidler. De mener en forsvinnende liten andel har blitt brukt til å finne svar på en av vår tids største utfordringer.

2019 har av mange blitt oppsummert som et opprørsår. Omfattende opprør fra Hong Kong via Midtøsten og Nord-Afrika til Latin-Amerika har preget nyhetsbildet. UNDPs "Human Development Report 2019" peker på ulikhet som felles faktor, mens NUPIs Ole Jacob Sending peker på mistillit til elite og politiske institusjoner. Forskning bekrefter at antall fredelige opprør har økt betydelig og gitt resultater, men også at effekten har blitt redusert det siste tiåret. Samtidig svekkes demokratiet i mange land. Vi har samlet og sett litt på mediedekningen og -debatten.