Konflikt og krig

Ikke siden den kalde krigen har det vært flere alvorlige væpnede konflikter i verden enn i dag. De fleste av dem er borgerkriger, men også forholdet mellom stormaktene er blitt mer ustabil. Hvordan er tema konflikt og krig representert i læreplanverket til den norske skole, og hvilke digitale informasjonsressurser kan brukes i undervisningen?

Etter en periode hvor mange så på færre konflikter som et tegn på en mer stabil og samarbeidende verden har det vært en sterk vekst i alvorlige væpnede konflikter de siste årene. Fredsavtalen i Colombia kan ha gjort slutt på en av de siste konfliktene med røtter til den kalde krigen, men andre konflikter har kommet til overflaten. Borgerkriger er fremdeles den klart hyppigste væpnede konfliktformen, men forholdet mellom stater har også blitt mer konfliktfylt og uforutsigbart. 

I 2009 var det I følge Heidelberg institute 7 kriger. I 2016 var det 18 kriger og 20 begrensede kriger. Av konfliktene som kategoriseres som kriger i 2016 var 32 hovedsakelig interne konflikter, 6 av de væpnede konfliktene var først og fremst mellom stater. Borgerkrigene fører til store lidelser for befolkningen, og dagens store flyktningstrømmer skyldes i hovedsak disse borgerkrigene. I supermakten USA utelukker mange eksperter ikke at det kan bryte ut borgerkrig de nærmeste 10 årene på grunn av svekkede institusjoner og høyt konfliktnivå.

I læreplanen for den norske skole eksisterer ikke begrepet borgerkrig, hverken for grunnskolen eller den videregåendeskole. Kunnskap om konflikter som fører til borgerkriger er ikke viktig bare i seg selv, men kan også gi en forståelse for viktige elementer knyttet til medborgerskap og demokrati. Hvorfor bryter institusjoner og limet i samfunnet sammen? 

Nettrafikk, og spørsmål vi får, tyder likevel på at det er mulig for lærer og elever å relatere kompetansemål i skolen til væpnede konfliktsituasjoner og borgerkriger i verden. Nedenfor er det en oversikt over generelle undervisningsressurser om krig og konflikt.

Ressurser til bruk i undervisningen

Lær om hvordan FN og forskere skiller mellom ulike typer konflikter, og hvilke konsekvenser dette har for hvordan det internasjonale samfunnet kan gripe inn i konfliktene. Opplegget skal gi elevene et grunnlag for å utforske hvorfor en konflikt har blitt en krig, og hva som skal til for at det skal bli fred.

Et svar på et spørsmål om ulike årsaker til at det bryter ut krig, løst basert på ulike teorier og forskning. Svaret er ment som en kort innføring til viktige begreper om konflikter som kan være til hjelp når en ønsker å få innsikt i årsaker og viktige elementer ved spesifikke konflikter: 

 

Oversikt og bakgrunnsinformasjon om ulike konflikter:

Generelle undervisningsressurser:

  • Artikkelserien Hvor hender det? med tilhørende arbeidsoppgaver kan brukes som undervisningsopplegg i blant annet samfunnsfag, politikk og menneskerettigheter. Du må selv knytte artiklene til kompetansemål i fagene. Nettstedet drives av NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) konflikt bildet 2014 - 2015 er den siste generelle artikkelen om voldelige konflikter i verden. Artiklene finner en sortert på ulike emner:
  • Tema - konflikt
  • Tema- terrorisme
  • Tema - fredsbygging

 

  • NDLA: Konflikter : På nettsidene til NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) finner du digitale opplegg tilpasset kompetansemål i læreplanen for den for videregåendeskole.

Definisjoner type konflikt

Juridisk definisjon:

Internasjonal væpnet konflikt: 
Væpnet konflikt mellom to eller flere internasjonalt anerkjente statlige aktører.

Ikke-internasjonal væpnet konflikt:
Væpnet konflikt mellom statlige styrker og ikke statlige styrker, eller bare mellom ikke-statlige grupper.

Operasjonell definisjon - Heidelberg Institute:

Mellom statlig konflikt
Involverer bare anerkjente statlige aktører

Intern-statlig konflikt
Involverer både statlige og ikke statlige aktører

Under-statlig konflikt
Involverer kun ikke statlige aktører

Operasjonelle definisjoner - UCDP

Spør biblioteket

Nord-sør-biblioteket svarer på spørsmål om internasjonale forhold, nord-sør relasjoner eller land i sør. Det kan for eksempel være spørsmål om konflikter, miljø, internasjonal politikk, menneskerettigheter og globalisering.