Et nytt USA: Hva nå med verdenshandelen?

Verdens handelspolitikere står overfor nye realiteter etter at Donald Trump annonserte "en ny æra for handelsavtaler der USAs interesser er viktigst" og globaliseringsentusiaster og globaliseringskritikere i Nord og Sør frykter konsekvensene. Vil det gi rom for bedre og mer rettferdige avtaler innenfor WTO, slik mange av våre politiske partier går inn for i sine nye partiproprammer, eller sikre "anglo-amerikansk hegemoni" på andre måter?

RORG-samarbeidet

Siste nyheter fra partnere i global

  • Ber regjeringen om å prioritere barn uten omsorg

    SOS-barnebyer

    SOS-barnebyer er veldig glade for at regjeringen vil bidra med inntil 1,6 milliarder i nødhjelp til Nigeria og området rundt Tsjad-sjøen.

  • Forandrer synet på maskulinitet

    Digni

    –Hvordan kan man endre folks syn på maskulinitet for å stoppe mannsdominans og kjønnsbasert vold? Prabu Deepan fra den britiske organisasjonen TearFund forteller at de religiøse samfunnene er den viktigste endringsagenten.

  • Høythengende pris til NUPI-forsker

    NUPI

    Iver B. Neumann hedres med pris for forskningsinnsats på globaliseringsfeltet på statsviterkonferanse i USA torsdag.

  • Ny veileder fra OEDC for tekstil- og skobransjen

    IEH

    250 ulike aktører, fra næringsliv, sivilt samfunn, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter møttes i forrige uke i Paris da OECD lanserte sin nye veileder for aktsomhetsvurderinger i tekstil- og skobransjen.

  • 20 år med oljefondsetikk - hva nå? #infostøtten

    RORG-samarbeidet

    Det er i år 20 år siden debatten om etiske retningslinjer for oljefondet startet. En ny rapport fra RORG-samarbeidet viser at godt samarbeid mellom politikere og sivilsamfunn, med informasjonsstøtte fra Norad, har gitt gode resultater.

  • Vurderer evaluering av flyktningutgifter

    Norad

    Store variasjoner i flyktningutgifter over bistandsbudsjettet kan påvirke stabiliteten i mer tradisjonell bistand.

  • NUPI får ros i instituttevaluering

    NUPI

    NUPI får positiv omtale for relevant forsking og høg kvalitet i ei fersk evaluering av dei samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta i landet frå Noregs Forskningsråd.

  • Bedre business – bedre verden

    ForUM

    Tirsdag lanserte Yara og NHO en optimistisk rapport som argumenterer  for at det lønner seg å investere i tråd med bærekraftsmålene – både for selskapene selv og for kloden.

  • Hvordan redusere risiko i Myanmar?

    Den norske Burmakomité

    Burmakomiteen har utgitt en guide for norske selskaper som er eller vurderer å gå inn i Myanmar. Landet trenger investeringer for vekst og utvikling, men selskaper må forstå den politiske konteksten for ikke å gjøre mer skade enn gavn.

  • Skal beskytte mot angrep på høyere utdanning

    SAIH

    Bare det siste halvannet året er det dokumentert 40 voldelige angrep på høyere utdanningsinstitusjoner, akademikere og studenter i 19 land. Som et resultat av en langsiktig satsing for å identifisere trusler mot høyere utdanning globalt, har GCPEA-nettverket utarbeidet en veileder som går til roten av problemene.

Utviklingsdebatt

  • Gjeldskrise i reprise

    Dagsavisen (nye meninger) | 24.02.2017

    Kommentar av Maren Hemsett (SLUG): En internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme – gjerne i FN-regi – må være helt uavhengig slik at et land i gjeldskrise kan få en løsning på krisen som er rettferdig for alle parter, og den må balansere hensynet til befolkningen i det gjeldsrammede landet og kreditorenes legitime krav om tilbakebetaling av utlånet. Norge bør ta ansvar å jobbe for å få en slik mekanisme på plass internasjonalt.

  • En global utfordring (bistand)

    Dagens Næringsliv+ (meninger) | 24.02.2017

    Kommentar av Victor Adetula (forskningssjef ved Nordiska Afrikainstitutet), Camilla Houeland (doktorstipendiat ved UMB og Fafo) og Tone Sommerfelt (seniorforsker ved Fafo): Den humanitære krisen og voldsspiralene rundt Tsjad-sjøen truer global sikkerhet. Responsen må favne bredt.

  • Stans våpnene som rammer sivile hardest (klasevåpen)

    NRK ytring | 24.02.2017

    Kronikk av Henriette Killi Westhrin (Norsk Folkehjelp): For ti år siden tok Norge initiativ til et internasjonalt forbud mot klasevåpen som har forandret holdningen til og begrenset bruken av dem dramatisk. Nå bør Norge igjen vise lederskap i arbeidet med å få slutt på bruk av eksplosive våpen som rammer sivile og legger hele samfunn i ruiner.

  • Den usynlige muren (migranter/flyktninger)

    Dagens Næringsliv+ (meninger) | 24.02.2017

    Kommentar av Kjetil Wiedswang: Migranttilstrømningen i 2015-16, terroristfrykt og utfordringen fra høyrenasjonale partier har sendt det politiske ordskiftet i innvandringskritisk retning. Holdningene er skjerpet av terrorfrykt og fordi bare et lite mindretall av migrantene som nå krysser Middelhavet, er flyktninger kvalifisert til politisk asyl i Europa. Nasjonale, regionale og EU-initiativ for å begrense strømmen kommer tett.

  • Sahel bak den humanitære krisen (bistand)

    Vårt Land (verdidebatt) | 23.02.2017

    Kommentar av Titus Tenga og Tormod Nuland (Strømmestiftelsen): Med ny norsk ambassade i Mali og giverlandskonferanse for Lake Chad-regionen i Oslo på trappene, rykker Sahel regionen nærmere inn i norsk bevissthet. Hvordan kan et økt norsk engasjement i Sahel bidra til langsiktig utvikling som trengs selv om de kortsiktige nødhjelpsbehovene reduseres?

  • Dyster status for menneskerettigheter

    VG (meninger) | 23.02.2017

    Lederkommentar: Amnesty Internationals årsrapport for 2016 ble lagt frem i går. Den tegner et svært dystert bilde av menneskerettighetenes kår i verden. I store deler av verden brytes menneskers mest grunnleggende rettigheter. Noe av det verste er at det brer seg en internasjonal likegyldighet overfor krigsforbrytelser.

  • La fondet satse fornybart (oljefondet)

    Dagens Næringsliv+ (meninger) | 22.02.2017

    Kommentar av Tom Sanzillo (Institute for Energy Economics and Financial Analysis): Forvaltningen av norske sparepenger står ved et veiskille. Til sommeren skal Stortinget vurdere om Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) kan åpne opp for å investere inntil fem prosent av fondet i unotert infrastruktur, inkludert fornybar energi.