Samstemthetsreform

Til tross for uttalte ambisjoner og vedvarende press fra sivilsamfunnet har regjeringers vilje og evne til å føre en mer samstemt politikk for utvikling i en årrekke vært laber, både i EU, Norge og andre land. FNs bærekraftsmål, vedtatt i 2015, forutsetter imidlertid styrket innsats på dette feltet og våren 2017, etter forslag fra KrF, ba et flertall på Stortinget regjeringen om å legge fram et opplegg for en samstemthetsreform. UDs nye og bredt sammesatte samstemthetsforum har blitt bedt om å bidra til utformingen av en slik reform, som regjeringen vil legge fram for stortinget sammen med statsbudsjettet høsten 2018 - i UDs årlige rapport om samstemt politikk for utvikling til Stortinget. Her følger vi prosessen og samler lenker til rapporter, medieklipp og -debatt, såvel som bakgrunnsstoff og annet relevant informasjon.

Aktuelt tema med sort kant og bilde.jpg

Hva skjer nå?

første møte i UDs nye samstemthetsforum den 29. mai 2018 ba UD sivilsamfunnet om innspill til regjeringens arbeid med samstemthetsreformen. Frist for innspill ble satt til 10. juni og ble forsøkt samordnet gjennom ForUM. Innspill fra ForUM og andre er samlet under aktuelle lenker nederst på siden.

I arbeidet med samstemthetsreformen i Norge kan det også være aktuelt å følge med på hva som skjer andre steder:

Kort kronologi om KrFs initiativ til en samstemthetsreform:

  • 29. mai 2018: Samstemthetsforumet avholder sitt første møte.
  • 14. mai 2018: Norad lanserer evaluering av Norges innsats for å sikre en samstemt politikk for utvikling med forslag knyttet til bl.a. samstemthetsforumet rolle og arbeid.
  • 26. april 2018: Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) varsler i sin utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget at regjeringen, i forbindelse med budsjettet for 2019, vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak om samstemthet.
  • 25. april 2018: På en utviklingspolitisk spørretime i regi av ForUM varsler utviklingsminister Nikolai Astrup (H) at det vil bli opprettet et bredt sammensatt samstemthetsforum.
  • 14. januar 2018: I Jeløya-plattformen sier Den blågrønne regjeringen at den vil føre en samstemt politikk for utvikling der FNs bærekraftsmål legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning, i tråd med Stortingets behandling av Meld.St. 24 (2016 – 2017) Felles ansvar for felles fremtid.
  • 12. oktober 2017: I sitt forslag til statbudsjett for 2018 varsler regjeringen at "Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan Norge følger opp bærekraftsmålene internasjonalt samt et nærmere opplegg for samstemthetsreform."
  • 5. april 2017: Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid — Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk varsler UD at "regjeringen vil etablere et forum for dialog om samstemt politikk for bærekraftig utvikling".
  • 29. mars 2017: innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen til KrFs  representforslag gir et flertall sin støtte til følgende forslag: "Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."
  • 6. desember 2016: KrF legger fram et representantforslag på Stortinget der de bl.a. foreslår at "Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om bærekraftsmålene og utviklingspolitikken legge opp til en samstemthetsreform, der norsk politikk på øvrige politikkområder gjøres mer samstemt med utviklingslandenes interesser."
  • 28. september 2016: KrF legger fram sin "utviklingsmelding" der de gikk inn på utviklingspolitiske temaer som handel, investeringer, skatt og kapital, klima og miljø og sikkerhet - og tok til orde for en samstemtshetsreform med bl.a. følgende forslag:
    • Regjeringen må jevnlig rapportere til Stortinget om konsekvenser av norsk politikk for utviklingslandene og ivaretakelse av menneskerettighetene. Rapportene skal også inneholde uavhengige eksterne vurderinger.
    • De ulike departementenes arbeid som påvirker utviklingslandene må koordineres ved en egen organisatorisk enhet ved Statsministerens kontor.
    • Regjeringen må endre utredningsinstruksen slik at alle forslag fra regjeringen til Stortinget med betydelige virkninger for utviklingsland må inneholde en vurdering av disse konsekvensene.
    • Et regjeringsoppnevnt råd bestående av representanter for blant annet næringslivet, forskning og det sivile samfunn bør etableres for å sikre en bred debatt rundt samstemt utvikling, slik som foreslått av samstemthetsutvalget.

Bakgrunn

Siden oppstarten på 1950-tallet dreide det internasjonale utviklingssamarbeidet seg i all hovedsak om rike lands bistand til fattige land. Dette samarbeidet baserte seg på en forståelse av at rike, moderne og industrialiserte land (vi) gikk foran i utviklingen og hadde en moralsk forpliktelse til å yte bistand til fattige og underutviklede land (dem), samtidig som bistanden inngikk som redskap i Den kalde krigen. Slik er det ikke lenger. Utover på 1980-tallet ble det i økende grad stilt kritiske spørsmål både til de rike landenes politikk overfor de fattige landene (ikke minst gjennom de omstridte strukturtilpasningsprogrammene), så vel som til de rike landenes egen utviklingsmodell. I forbindelese FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 (UNCED) vokste det fram en forståelse av behovet for en bærekraftig utvikling, som bl.a. måtte innebære en omlegging av rike lands produksjons- og forbruksmøntre. Internasjonale maktforhold og bistandsepokens etablerte tenkemåter har imidlertid medvirket til at endring tar tid.

Først i 2003 vedtok Riksdagen i Sverige, som et av de første landene i verden, en "politikk for global utvikling" som innebar "at alle regjeringens politikkområder samstemt skulle bidra til en rettferdig og bærekraftig utvikling; økonomisk, miljømessig og sosialt" og i Bondevik II-regjeringens utviklingsmelding i 2004, St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom - en helhetlig utviklingspolitikk, sto det at:

"Det utvidede perspektivet på utviklingspolitikken som har vokst frem, gjør det stadig mer tydelig at politikken som rike land, inkludert Norge, fører på en rekke områder har store virkninger for fat­tige lands muligheter til å få bukt med fattigdom­men."

I EUs europeiske konsensus om utvikling i 2006 nedfelte EU en forpliktelse til å føre en samstemt politikk for utvikling (Policy Coherence for Development - PCD) og samme år nedsatte Norges utviklingsminister, Erik Solheim (SV), et utviklingspolitisk utvalg, som bl.a. skulle "identifisere de sider ved norsk politikk som har størst praktisk og prinsipiell betydning for bekjempelse av fattigdom i utviklingsland". 

- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev Solheim i et innlegg i Dagbladet i forbindelse med at utvalget høsten 2008 la fram sin rapport (Samstemt for utvikling?). Utvalgsrapporten ble bl.a. fulgt opp gjennom meldingen "klima, konflikt og kapital - norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom" i 2009 og i sin innstilling til meldingen sluttet en samlet utenrikskomité seg til følgende merknad:

"Komiteen støtter arbeidet for å sikre at den samlede effekt av norsk politikk på en rekke felter understøtter vekst og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Det krever samstemthet i politikkutformingen."

Siden har norske regjeringer avgitt årlige rapporter om samstemt politikk for utvikling til Stortinget, som vedlegg til statsbudsjettet. Imidlertid har konklusjonen i gjentatte skyggerapporter fra Kirkens Nødhjelp om skiftende norske regjeringers innsats i samstemtpolitikken har hele tiden vært den samme: mer ustemt enn samstemt. Dette endret seg ikke under Den blåblå regjeringen, til tross for at en mer samstemt politikk for utvikling ble nedfelt i regjeringserklæringen og statsminister Erna Solberg (H) avviklet utviklingsministerposten i 2013 og la ansvaret for utviklingspolitikken under utenriksministeren for på den måten å bidra til en mer samstemt politikk for utvikling.  

Samtidig vokste det internasjonalt fram en bred erkjennelse av at FNs bærekraftsmål, som ble vedtatt i 2015, forutsetter en samstemt politikk for utvikling og i sin "utviklingssmelding" i 2016 tok KrF til orde for en samstemthetsreform. I innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen til et oppfølgende representforslag fra KrF støttet et flertall følgende forslag våren 2017:

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

I sin bærekraftsmelding våren 2017 varslet daværende utenriksminister Børge Brende (H) opprettelse av et dialogforum om samstemt politikk for utvikling. Tydeligere signaler om en ny satsing på en mer samstemt politikk for utvikling kom imidlertid først i den nye regjeringsplattformen fra Jeløya, da Den blåblå regjeringen i januar ble utvidet til en blågrønn regjering og utviklingsministerposten ble gjeninnført. I sin utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget i april 2018 varslet utviklingsminister Nikolai Astrup (H) at Stortingets anmodning om en samstemthetsreform ville bli fulgt opp i forbindelse med busjettet for 2019, samtidig som en evaulering fra Norad langt på vei bekreftet sivilsamfunnets kritikk av regjeringens samstemthetspolitikk. I mai 2018 ble et bredt sammensatt samstemthetsforum etablert av UD, som bl.a. har blitt bedt om å bidra med innspill til regjeringens arbeidet med utvikling av et opplegg for samstemthetsreform. 

Da utviklingsminister Nikolai Astrup i mai 2018 gjesteforeleste om FNs bærekraftsmål for studentene ved NTNU sa han det slik:

"Bærekraftsmålene er en erkjennelse av at utvikling er mye mer enn bistand."

Og i forbindelse med FNs bærekraftsmål har det blitt etablert et partnerskap for å styrke arbeidet for samstemt politikk for bærekraftig utvikling: PCSD Partnership – A multi-stakeholder Partnership for Enhancing Policy Coherence for Sustainable Development.

Hva er samstemt politikk for utvikling?

I (den rødgrønne) regjeringens første rapport til Stortinget om samstemt politikk for utvikling (2011) ble politikkfeltet presentert slik:

"Norsk utviklingssamarbeid skal primært bistå utviklingsland med å styrke og fremme politikk som er avgjørende for deres økonomiske og sosiale utvikling. Øvrig norsk politikk skal primært fremme interesser av betydning for vår egen utvikling. I dette spenningsfeltet vil det være kryssende interesser; tiltak som tjener norske mål kan ha negativ effekt for utviklingsland og omvendt."

I rapporten "Development beyond aid" utarbeidet av Frithjof Nansen Institutt på oppdrag fra ForUM i 2015 presenteres feltet slik:

"Development is about more than aid. In today’s globalized and highly interconnected world, national policies in a wide range of issue areas, including trade, the environment, finance, agriculture, migration and security profoundly affect the lives of the poor. To effectively deal with future development challenges, donor countries must commit to a development agenda that goes “beyond aid”, by promoting domestic sector policies that do not unduly conflict with the interests of the poor, and maximize opportunities to promote development through nonaid measures."

I sin siste skyggerapport om samstemt politikk for utvikling i 2016 oppsummerer Kirkens Nødhjelp samstemt politikk for utvikling slik:

"Norsk samstemthet i utviklingspolitikken handler i bunn og grunn om å unngå at Norge gir med den ene hånden og tar med den andre, men tvert i mot sørge for at ulike politikkområder og tiltak trekker i samme retning. Rike land kan på den ene siden ha gode ordninger som bidrar til utvikling, gjennom bistand eller gode investeringsordninger, og samtidig undergrave utviklingspolitiske målsetninger gjennom for eksempel å holde fattige land unna egne markeder. Og mens bistandsbudsjettet brukes til lavkarbonutvikling i utviklingsland har Norge høye klimagassutslipp som bidrar til klimaendringer i allerede sårbare land. Samstemthet i utviklingspolitikken handler om å motvirke dette."

I (den blåblå) regjeringens siste rapport til Stortinget om samstemt politikk for utvikling (2017) ble politikkfeltet beskrevet slik:

"Samstemt politikk for bærekraftig utvikling tilsier at myndigheter med ansvar for politikkutforming respekterer prinsippene om «ikke å gjøre skade» og «til å bidra positivt der vi er engasjert». Vi må unngå tiltak som berører fattige land negativt dersom skaden kan bli alvorlig eller dersom det finnes mindre skadelige kostnadseffektive alternativer."

Norads evaluering av Norges innsats for samstemt politikk for utvikling (2018) presenterer OECDs bruk av begrepet slik:

"According to the OECD, Policy Coherence for Development (PCD) can be seen “as a systematic promotion of mutually reinforcing policy actions across government departments and agencies creating synergies towards achieving the agreed objectives, where development policy shall lead and other policy areas should ensure to be coherent with this”. Accordingly, the organization defines PCD as “ensuring that policies do not harm and where possible contribute to international development objectives” (OECD 2008)."

Aktuelle lenker:

Innspill fra sivilsamfunnet til UD vedr. samstemthetsreform:

Medieklipp og -debatt om samstemt politikk for utvikling (Norge):

  • En revidert virkelighetsforståelse. Kronikk av Andrew P. Kroglund (skribent og forfatter) i Vårt Land (verdidebatt) 25.05.2018
    Regjeringen Solberg la 15. mai fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det har vært få reaksjoner i bistandsmiljøet. Kanskje ikke så rart? Folk er fornøyde. Og det har de all grunn til. Men på sikt vokser utfordringen med å få til en samstemthet inn i norsk politikk.
  • Uløselige dilemma i utviklingspolitikken? Kommentar av Anette Wilhelmsen (Norads evalueringsavdeling) i Vårt Land (verdidebatt) 14.05.2018
    Dagens utviklingspolitiske debatt preges av en idé om at Norges og utviklingslandenes interesser i stor grad er sammenfallende. Det er ikke nødvendigvis riktig. En slik antakelse kan bidra til å tilsløre utviklingsdebatten. Det har vært bred politisk enighet i Norge om å føre en politikk som skal være samstemt for utvikling, det vil si at de ulike politikkfeltene drar i samme retning som utviklings- og bistandspolitikken. De norske forpliktelsene til såkalt samstemthet reflekteres senest i regjeringen Solbergs Jeløya-plattform. Norge har også forpliktet seg til 2030-agendaen hvor det er et eget bærekraftsmål knyttet til å sikre samstemthet.
  • Ny rapport: Manglende bevissthet om samstemt utviklingBistandsaktuelt 11.05.2018
    Det er ingen «kultur» i den norske regjeringen til å hanskes med manglende samstemthet i utviklingspolitikken. Ingen i byråkratiet eller regjeringen tar tak i hoveddilemmaene forbundet med klima, handel og sikkerhet, hevdes det i en fersk rapport. Evalueringen, laget av forskningsinstituttet Fafo på oppdrag fra Norad, maner til mer åpenhet og debatt.
  • Astrup avviser olje-dilemma. Vårt Land 11.05.2018
    Norad-evaluering påpeker dilemma mellom norsk oljeproduksjon og globale bærekraftsmål. Ikke et reelt problem, mener utviklingsministeren.
  • Kamp mellom norske interesser og fattigeVårt Land 11.05.2018
    Norge har problemer med å «samstemme» bistand og norske egeninteresser, ifølge kritisk evalueringsrapport.
  • Stortingskritikk av bistandsreformen. Bistandsaktuelt 03.05.2018
    Aps Anniken Huitfeldt er strålende fornøyd med at regjeringen har fått på plass en egen utviklingsminister og ga ros for at Astrup i forrige uke holdt sin første utviklingspolitiske redegjørelse. Hun pekte på behovet for samstemthet i utviklingspolitikken og at bistand spiller en mindre rolle enn tidligere. Huitfeldt viste til milliardverdinvesteringene i regi av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) som et eksempel.
  • Dette må du tenke på, Astrup! Bistandsaktuelt 30.04.2018
    Helland peker også på «en mer samstemt» bistands-innsats: – Det er veldig positivt at Astrup nå løfter dette og også nevner den viktige koordineringen med andre departementer. Vi håper det legges til rette for en bedre koordinering i den nye strukturen. Vi ønsker også at flere av initiativene innen næringsutvikling forankres hos utviklingsorganisasjonene. Vi kjenner forvaltningssystemene og har også god dialog med norsk næringsliv.
  • Ny giv i utviklingspolitikkenKronikk av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagsavisen (nye meninger) 18.01.2018 
    Verden er i rask endring og norsk utvik­lingspolitikk må henge med i svingene. Vi trenger en sterk prioritering av FNs bærekraftsmål, bedre samordning av utviklingspolitikken og vi må mobilisere næringslivet i kampen mot fattigdom.
  • Tuva Krogh Widskjold: Glad for ny utviklingsminister. Framtida 18.01.2018
    Tuva Krogh Widskjold er svært nøgde med den nye utviklingsministeren, seier ho i ein kommentar til Framtida. – Dette er ein stor dag, vi treng ein minister som ser lengre enn å sikre interessane til Noreg. Astrup må sikre samstemmigheit og ta tak i utfordringane som må løysast på tvers av departementa, jublar ho.
  • Utenriksdepartementet er ikke rigget for utviklingspolitikk. Kommentar av Øyvind Eggen (seniorrådgiver på Civitas prosjekt om utviklingspolitikk, tidligere fagdirektør i Norad og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt) i Minerva 12.01.2018
    I et opprop krever 45 organisasjoner at det utnevnes en egen utviklingsminister. Det er lett å forstå hvorfor. Mange bistandsorganisasjoner opplever at utviklingspolitikk er lavt prioritert, og en egen statsråd er en enkel måte å løfte oppmerksomheten på og statusen til et politikkområde. Men en egen minister er bare første steg på veien til løsning på et grunnleggende organisatorisk problem.
  • Verden trenger en minister. Kommentar av Anne Cathrine da Silva (FN-sambandet), Lisa Sivertsen (Kirkens Nødhjelp), Gunvor Knag Fylkesnes (Redd Barna), Tuva Widskjold (Changemaker) og Knut Hjelleset (RORG-samarbeidet) i VG 15.01.2018
    De neste dagene skal den nye regjeringen forhandle om ministerkabalen. For vår del handler det ikke om hvem som skal inn – eller ut – men om hvorvidt den sårt trengte utviklingsministeren igjen kan bli en realitet med Venstre i regjering.
  • Ikke bistand til vår egen fordelKommentar av Rune Jansen Hagen (professor ved UiB) i Dagens Næringsliv 03.07.2017
    En «Team Norway-tilnærming» er imidlertid ikke nødvendigvis et grep for samstemt virkemiddelbruk til mottagerlandenes beste. Her får norske aktører rom til å fremme egeninteresser. Bistanden kan måtte «ta en for laget» hvis det for eksempel gagner norsk næringsliv. Om det aldri er motstridende hensyn på norsk side, hadde neppe en slik koordinering vært nødvendig.
  • Regjeringen spiller ikke på lag mot fattigdommenKommentar av Ingrid Næss-Holm (Kirkens Nødhjelp) i Dagbladet 17.08.2016
    I går lanserte Kirkens Nødhjelp en rapport der vi ser på hvor samstemt den norske utviklingspolitikken er. Det er tredje gang vi stiller spørsmålet: Bekjemper Norge verdens fattigdom på alle fronter? Dessverre, så er svaret fortsatt nei.

Regjeringens årlige rapporter til Stortinget om samstemt politikk for utvikling (Norge):

Rapporter fra sivilsamfunnet om samstemt politikk for utvikling (Norge):

Tidligere saker om samstemtpolitikk fra RORG-samarbeidet / Global:

OECDs arbeid med samstemthetspolitikken (policy coherence for development - PCD):

EUs arbeid med samstemthetspolitikken (policy coherence for development - PCD):

Sveriges arbeid med samstemthetspolitikken (politikk for global utvikling - PGU):

 

Aktuelt tema

Her samler og oppdaterer vi lenker og bakgrunnsstoff over tid til utvalgte aktuelle utviklingspolitiske saker som står på dagsorden i Norge.

Stortingets utenrikskomite om interessemotsetninger og interesseavveininger i 1996:

"Det er viktig å erkjenne at egen interesse og felles interesse ikke alltid vil være sammenfallende. I en verden med ulik fordeling av ressurser og makt er det umulig å overse de interessekonflikter og interesseavveininger som vil måtte finne sted. Dette flertallet mener at dersom det i vår egen Sør-politikk oppstår tilfelle av konflikt mellom egeninteresse og fellesinteresse, så må vi som nasjon være villige til å gi slipp på egne kortsiktige interesser, til fordel for løsninger som gir størst mulig utviklingseffekt for utviklingslandene."

Stortingets utenrikskomite
(alle unntatt H og FrP)
i
Innst.S.nr.229 (1995-1996)