Med Granavolden-plattformen for - eller mot - FNs bærekraftsmål?

Granavolden-plattformen får sterk kritikk fra sivilsamfunnet på klima og innvandring, to av de temaene der motsetningene internt blant de fire regjeringspartiene har vært store. På utviklingsfeltet håpet mange at forhandlingsresultatet skulle løse flokene i den varslede bistandsreformen, men ble skuffet. Litt under medienes radar har imidlertid regjeringspartiene blitt enige om en rekke tiltak som gir landets nye utviklingsminister, Dag Inge Ulstein (KrF), et godt utgangspunkt for viktige skritt fremover i arbeidet for en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling. Eller kanskje ikke?

Ulstein og Granavolden-plattformen - 2.jpg

I Granavolden-plattformen kan vi bl.a. lese at "regjeringen anser FNs bærekraftsmål som sentrale for å løse våre globale utfordringer" og at regjeringen vil:

"Følge opp samstemthetsreformen ved å føre en politikk for utvikling der bærekraftsmålene legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning."

Spørsmålet her er om regjeringen med dette har begrenset den pågående samstemthetsreformen til det som gjøres over bistandsbudsjettet? I så fall er det en kraftig innskrenkning av det som var anmodningen fra Stortinget i 2017:

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

For FNs bærekraftsmål forutsetter innsats på en lang rekke politikkområder utover bistanden.

"Bærekraft" er uansett et ord som går igjen mange steder i regjeringens og regjeringspartienes omtale av regjeringens nye politiske plattform. Regjeringen er opptatt av både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft og i en kronikk i Aftenposten sist helg skrev statsminister Erna Solberg (H) bl.a. følgende om den miljømessige bærekraften:

"For at kommende generasjoner skal ha like gode muligheter som oss, må vi sikre vår miljømessig bærekraft. Det betyr at Norge må oppfylle sine klimaforpliktelser og ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Vi starter en gradvis opptrapping av CO2-avgiften, viderefører elbilfordelene og legger en plan for å nå målet om en fossilfri kollektivtrafikk innen 2025. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. Det krever mer grønn teknologi, at det lønner seg å opptre miljøvennlig og at vi utvikler markeder for nullutslippsløsninger."

De to sentrale spørsmålene er: Gjør regjeringen de riktige tingene? Gjør regjeringen nok?  

- Det er på tide regjeringen regjeringen retter speilet mot seg selv og sitt eget globale fotavtrykk, sa Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder for Forum for utvikling og miljø (ForUM) i en kommentar til Granavolden-plattformen. ForUM mener "regjeringen bør stille strengere krav til egen resultatmåling for å nå bærekraftsmålene" og at "Granavolden-erklæringen er et museskritt i så måte når det vi trenger er et sjumilssteg".

Sammen med andre organisasjoner har ForUM gjennom flere år krevd at Norge lager en nasjonal handlingsplan for hvordan Norge skal nå FNs bærekraftsmål innen 2030. ForUM peker på at regjeringen nøler med å lage en slik plan, til tross for at slike planer er på plass i både Sverige, Finland og Danmark, at Stortinget har bedt om det og at Høyre programfestet det i 2017. Tønnessen-Krokan kommenterer det slik:

"Vi har altså målene, men ingen plan for hvordan de skal nås. Uten en plan og med kun svært overordnet rapportering, er det vanskelig for oss å se hvordan Norge skal kunne måle sitt eget fotavtrykk og over tid sikre at utviklingspolitikken er konsekvent og samstemt for bærekraftsmålene."

Hun frykter at politikken for bærekraftsmålene bærer mer preg av å bære staur enn av en planmessig innsats mot felles mål.

- Bærekraftsmålene vil være noe av det aller viktigste vi kan få til, sa nyutvent utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) da han i dag mottok nøkler og en bærekraftsfotball fra avtroppene utviklingsminister Nikolai Astrup (H). Om han får med seg regjeringen på en samstemt politikk for FNs bærekraftsmål gjenstår å se.

Nedenfor ser vi nærmere på en del av de sakene som regjeringen og utviklingsministeren nå har på sitt bord - der utfordringen er å få norsk politikk til å virke i tråd med FNs bærekraftsmål på andre områder enn bistand og der norske interesser i større eller mindre grad er i konflikt med bærekraftsmålene - eller der løsninger må utvikles gjennom et styrket internasjonalt samarbeid.

- Regjeringen er bekymret for klima men satser mer på olje

Gjennom fjorårets rekordvarme sommer, 1,5-graders rapporten fra FNs klimapanel og klimatoppmøtet i Polen før jul har klima stått høyt på den politiske dagsorden.

- En offensiv klimapolitikk er nødvendig for å skape økologisk bærekraft, slik at kommende generasjoner skal ha like gode muligheter som oss, kan vi lese i Granavolden-plattformens innledende kapittel og i kapittelet om klima og miljø står det bl.a. at:

"Regjeringen vil arbeide for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 prosent, og melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner."

Til tross for at søk på "klima" i plattformen gir 99 treff og at kapittelet om klima og miljø omfatter en lang punktliste med tiltak regjeringen vil gjennomføre, så må regjeringen tåle hard kritikk fra sivilsamfunnet og andre.

- Ikke verdt papiret den er skrevet på, mener Natur og Ungdom, mens Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet kommenterer plattformen slik:

"KrF har ikke utnyttet makta si til å få gjennomslag i klima- og miljøpolitikken. Det er skuffende. Det er en liten og uforpliktende skjerping av Norges klimamål i denne avtalen, men dette undergraves av satsningen på olje, gass, veg og fly. Det er vanskelig å forstå at KrF ønsker å være med på dette."

- Når ikke klimamålene, mener ForUM, som i sin kommentar slår fast at:

"Regjeringen er bekymret for klima men satser mer på olje."

NRK oppsummerer miljøbevegelsens vurdering slik:

"KrF burde droppet å gå i regjering."

- Hva har vært viktigst – å redde klimaet i forhandlingsrommet, eller klimaet globalt?, spurte Hege Ulstein i en kommentar i Dagsavisen, men NRKs Lars Nehru Sand, i sin kommentar til lanseringen av plattformen, omtalte dette punktet slik:

"Venstreleder Trine Skei Grande er mest fornøyd med at det nasjonale klimamålet er skjerpet. Det er riktig at dette er viktig klimapolitikk, men det er nok et eksempel på at det er enklere med mål enn virkemidler i klimapolitikken."

Miljøpartiet De Grønne (MDG) var raskt ute med sin vurdering av regjeringspartienes nye plattform, som ble presentert slik av ABC nyheter:

"Kastet bort sjansen til å dra norsk klimapolitikk i riktig retning."

Bergens Tidende var blant de som hadde en annen vurdering. Avisa kommenterte plattformen slik på lederplass:

"Få stader er avstanden større i den nye firepartiregjeringa enn i klimapolitikken. Medan Venstre har fått gjennom at CO₂-avgiftene skal aukast med fem prosent i året, har Frp fått gjennom at avgiftene på bensin og diesel skal kuttast tilsvarande. Likevel er erklæringa eit steg i rett retning."

Skuffelse - og glede - i flyktningpolitikken

For den utvidete regjeringen er også flyktningpolitikken et omstridt tema og blant de sakene det trolig har blitt forhandlet om er punktet om at regjeringen vil:

"Bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler og økt aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere."

- FrP jubler, kunne VG melde etter at Granavolden-plattformen ble lagt fram forrige torsdag. De utdypet det slik:

"Fremskrittspartiet har fått KrF og Venstre med på å sette et tak på mottaket av flyktninger til Norge. Frp-leder Siv Jensen mener det er en betydelig innstramning."

Temaet kom også opp i debatten på NRK samme kveld, men Flyktninghjelpen mente tallene ble presentert på feil måte:

"I den nye regjeringsplattformen er det satt et tak på 3.000 kvoteflyktninger, inkludert mulig relokalisering av asylsøkere i Europa. I «Debatten» i går torsdag 17. januar på NRK ble dette presentert som et rekordhøyt nivå. Det er galt."

Overfor Dagsavisen kommenterte Pål Nesse i Flyktninghjelpen regjeringen politikk slik:

"Frp har fått gjennomslag for at det skal settes et tak på hvor mange vi skal ta imot. Det er særdeles skuffende i en tid hvor FNs høykommissær for flyktninger ber oss om å ta imot flere."

Også Norsk Folkehjelp er "svært skuffet" over at KrF og Venstre ikke fikk økt antallet kvoteflyktninger til 5000, men generalsekretær Henriette Killi Westhrin fant også sider ved regjeringens asyl- og integreringspolitikk;

"Det er svært bra at barn i mottak endelig vil få lovfestet rett til barnehage på lik linje med andre barn i Norge. Vi er også positive til regjeringens forslag om en engangsløsning for eldre, ureturnerbare asylsøkere. Punktet må imidlertid konkretiseres, og utformes på en måte som sikrer eldre som har bodd på mottak over 16 år en verdig alderdom."

- Om noe er nytt i norsk asylpolitikk, er det at den ligger fast, mente Frøy Gudbranden i en kommentar i Bergens Tidende. 

Gjennomgang av de etiske retningslinjene for oljefondet

For sivilsamfunnet var det en stor seier da Stortinget i 2004 innførte etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) - kjent som oljefondet. Oljefondet har senere utviklet seg til å bli verdens største statlige investeringsfond med tyngde til å påvirke selskaper, investeringspolitikk og bærekraftig utvikling globalt. Lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt (Ap), kommenterte det slik da Stortinget i fjor drøftet daværende regjeringens utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget:

"Ørsmå justeringer i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland har sannsynligvis mye større konsekvenser for verdens videre utvikling enn veldig mye av norsk offisiell utviklings- og utenrikspolitikk."

 - Oljefondet er en suksess fordi norske politikere har basert seg på grundige faglige utredninger av investeringsstrategien med utgangspunkt i et mål om høyest mulig avkastning til moderat risiko, og med etisk motiverte utelukkelseskriterier blant annet knyttet til våpen, menneskerettigheter og alvorlig miljøskade, fastslår regjeringen i sin nye politiske plattform, der regjeringen sier at den vil:

  • At SPU skal følge internasjonalt anerkjente standarder for ansvarlig forvaltning.
  • At SPU skal følge en ansvarlig investeringspraksis som fremmer god selskapsstyring i de selskap det investeres i, som fremmer åpenhet og som tar hensyn til miljø- og samfunnsmessige forhold.
  • Legge frem et forslag til mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi under miljømandatet, med krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer.
  • Vurdere rapporteringskrav rundt SPUs aktive eierskapsutøvelse.
  • Sette ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland.

Plattformen tar dermed opp en rekke spørsmål som i en årrekke har stått på dagorden for sivilsamfunnet, finansiert over bl.a. Norads informasjonsstøtteordning. Her ser bl.a. Line Hegna i Redd Barna, i samtale med Bistandsaktuelt, muligheter for viktige endringer:

"En gjennomgang av Oljefondets etiske retningslinjer må føre til en sårt tiltrengt utelukkelse av investeringer i våpenselskaper. Fjorårets avsløring om Oljefondets investeringer i selskaper som selger våpen til bruk i Jemen viser at fondet opererer med en stor etisk blindsone."

Kamp mot skatteflukt og skatteparadiser

- Skatt er svaret, var tittelen på en kronikk på NRK ytring av Norads direktør Jon Lomøy i fjor sommer, som han innledet slik:

"Vi vet hva som utrydder fattigdom. Det er gjennom skatt at bistand en dag vil bli overflødig."

Også dette er et tema som sivilsamfunnet gjennom mange års innsats, bl.a. med midler fra Norads informasjonsstøtteordning, har bidratt til å sette på den utviklingspolitiske dagsorden

Under omtalen av utenrikspolitikk i regjeringens nye politiske plattform er noen av sakene knyttet til dette temaet tatt opp, herunder at regjeringen vil:

  • Arbeide for internasjonal bekjempelse av ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse, svart økonomi og korrupsjon.
  • Støtte internasjonalt arbeid og jobbe for åpenhet om kapitalplasseringer og kapitalbevegelser mellom land, og støtte det internasjonale arbeidet som skal sikre mer effektiv og rettferdig beskatning av globale selskaper.

Blant de temaene mange har jobbet med er også kravet om en utvidet land-for-land-rapportering (ULLR), der særlig Publish What You Pay (PWYP) Norge i en årrekke har stått sentralt. Saken ble i fjor vår tatt opp i Stortinget i et skriftlig spørsmål fra SVs Kari Elisabeth Kaski, som spurte:

"Når regner regjeringen med å være ferdig med oppfølgingen av evalueringsrapporten om land-for-land-rapporteringsregelverket, og hvordan vil saken følges opp?"

Saken er fortsatt på vanding i regjeringens kontorer. Om regjeringens nye plattform vil endre på dette gjenstår å se, men der står det hvertfall at:

"Regjeringen vil utrede utvidet land-for-land-rapportering."

Det opplegget PWYP Norge har utviklet for en slik ULLR ble før jul lagt fram for FN.

- Full pott for NHO (frihandel)

I den nye politiske plattformen kan vi lese at regjeringen vil:

"At Norge skal være en pådriver for frihandel både gjennom internasjonale og bilaterale frihandelsavtaler."

– Dette er full pott og veldig gode formuleringer, jubler NHO-direktør Ole Erik Almlid overfor avisa Klassekampen

NHO deler nok også i all hovedsak det som var tidligere utenriksminister Børge Brendes budskap i en kommentar i Dagens Næringsliv i helga, som han skrev i egenskap av å være president i Verdens økonomisk forum:

"Det hevdes at globaliseringen har skapt tapere. Det er ingen tvil om at konkurransen tradisjonelle OECD-land møter er blitt tøffere, men mulighetene har også blitt større gjennom nye markeder. Først og fremst har imidlertid globaliseringen muliggjort at milliarder av mennesker er blitt del av et globalt handelssystem og blitt løftet ut av fattigdom. Økt handel og teknologiutvikling har redusert gapet mellom den fattige og rike delen av verden."

Som utenriksminister, med ansvar for utviklingspolitikken, mente Brende at frihandel var "vårt viktigste middel i kampen mot fattigdom", men måtte i sin statsrådstid kjempe mot økende motvilje mot den økonomiske globaliseringen - ikke minst i kjølvannet av Trump og Brexit. For selv om "kaken ble større", så økte også ulikheten, slik Espen Løkeland-Stai skriver i en kommentar i Dagsavisen i dag i forbindelse med det pågående møtet i Verdens økonomiske forum i Davos:

"I land etter land barberes omfordelende skatter, på formuer og arv. Skattesystemer skrus til fordel for de rikeste, de slipper billigere unna. Globalt skal bare fire prosent av skatteinntektene ha kommet fra ulike skatter på formuer, som arv og eiendom, i 2015. Tallet er hentet fra en rapport fra Oxfam, som ble lansert i går, samtidig som verdens økonomiske og politiske elite samles til Verdens økonomiske forum i sveitsiske Davos. Organisasjonen beskriver hvordan skatter på formue er kuttet eller fjernet i rike land, mens de knapt er implementert i fattige land."

Om regjeringen makter å være pådriver for en frihandel som bidrar til mindre ulikhet og bedre fordeling av velferden gjenstår å se - og henger bl.a. sammen med næringslivspolitikken.

Menneskerettigheter og næringsliv

I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil:

"Styrke samarbeidet med norsk næringsliv, for økt jobbskaping og investeringer i utviklingsland."

- Skal den nye regjeringens satsning på næringslivsinteresser i utviklingsland bidra til bærekraftig utvikling, må menneskerettigheter og miljø ivaretas, mener imidlertid ForUM, som tar til orde for en menneskerettighetslov for næringslivet. Næringsliv og menneskerettigheter har i en årrekke vært gjenstand for kritisk debatt, senest i fjor da tidligere Norfund-sjef Kjell Roland igjen braket sammen med representanter for norsk sivilsamfunn.

– Næringsutvikling må følges av menneskerettigheter, statsbygging og styrket sivilsamfunn, mener Norsk Folkehjelp. Generalsekretær Henriette Killi Westhrin utdyper det slik:

"I svært mange land er sivilsamfunnet under stort press, og demokratiske rettigheter trues. Vi forventer at regjeringen arbeider for en balansert utviklingspolitikk som ivaretar grunnleggende rettigheter og rettferdig fordeling av makt og ressurser. Dersom økonomiske vekst bare kommer et lite mindretall i et land til gode, vil arbeidsplasser ikke bidra til mindre ulikhet. Norge har gjennom sin tilslutning til FNs bærekraftsmål forpliktet seg til å arbeide for mindre ulikhet. Dette må også gjelde for næringslivssatsingen."

Våpeneksporten

- Stans våpeneksport til diktaturer, var kravet fra Changemaker og andre da Stortinget nylig behandlet regjeringens våpeneksportmelding for 2017. Det gikk ikke helt som kritikerne innenfor norsk sivilsamfunn hadde håpet, men i Granavolden-plattformen står det nå at regjeringen vil:

"Ha et strengt, tydelig og stabilt kontrollrammeverk for eksport av alt forsvarsmateriell, med stor åpenhet, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og med forutsigbarhet på kort og lang sikt for norsk industri. Alle vurderinger av eksportlisenser skal legge vekt på respekt for grunnleggende menneskerettigheter og faren for misbruk i konfliktsituasjoner eller intern undertrykking i mottakerlandet."

Line Hega i Redd Barna kommenterte dette slik overfor Bistandsaktuelt:

"Det er veldig bra at den nye regjeringen understreker at den i eksport av forsvarsmateriell skal legge vekt på vurderinger av grunnleggende menneskerettigheter og faren for at utstyret misbrukes i konflikt. Vi forventer at dette fører til at regjeringen skrur igjen krana og stanser all eksport til landene som kriger i Jemen."

Så får vi se om forventningene blir innfridd.

Eksterne samstemthetsvurderinger - også for andre "relevante politikkområder"? 

Når det gjelder de politikkområdene som er omtalt ovenfor: klima, flyktningpolitikk, forvaltningen av oljefondet, kampen mot skatteparadiser og skatteflukt, handel, næringsliv og våpeneksport, så er det andre minstre enn utviklingsministeren som har det politiske ansvaret - til tross for at disse politikkområdene er viktige for utvikling i fattige land og arbeidet for FNs bærekraftsmål. Dét er også bakgrunnen for at et flertall på Stortinget i 2017 tok til orde for en samstemthetsreform

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

Skiftende regjeringer har i en årrekke lagt fram årlige rapporter for Stortinget om samstemt politikk for utvikling uten at det har skjedd noe, men i fjor fulgte regjeringen opp anmodningen fra Stortinget med etablering av et samstemthetsforum i UD. Blant kravene fra sivilsamfunnet var at UDs årlige rapporter må suppleres med eksterne, uavhengige vurderinger. Dette har de nå fått gjennomslag for i Granavolden-plattformen, der det står at:

"De årlige samstemthetsrapportene skal baseres på jevnlige eksterne vurderinger."

Men siden den samme plattformen kan synes å begrense samstemthetsreformen til bistandspolitikk kan det bety at de eksterne vurderingene får begrenset betyding for det som gjøres på andre "relevante politikkområder" av betydning for FNs bærekraftsmål. Dette vil i tiden fremover være et sentralt spørsmål som vår nye utviklingsminister og KrF må avklare. En annen avklaring som ligger på Ulsteins bord er bistandsreformen.

Hva skjer med bistandsreformen?

- Hvordan bør bistandforvaltningen reformeres? Dét var et sentralt spørsmål som ble satt på dagsorden i fjor. Dette skulle ha vært avklart før jul, men slik gikk det ikke. Tidligere utviklingsminister Astrup (H) møtte motbør både i Norad og KrF og saken har blitt liggende. Mange forventet at dette ville bli avklart gjennom regjeringsforhandlingene, men slik gitt det ikke. I Granavolden-plattforment står det at:

"Bistandsbudsjettet har økt betydelig over tid. Et økende bistandsbudsjett forutsetter god forvaltning og sterke fagmiljøer innenfor tilskuddsforvaltning og utviklingspolitikk. Det er behov for et enhetlig utviklingsfaglig miljø for å sikre kvaliteten i bistanden. Regjeringen vil derfor reformere forvaltningen av utviklingspolitikken med mål om å samle, ivareta og videreutvikle den utviklingsfaglige kompetansen hjemme, unngå dobbeltarbeid og sikre god utviklingsfaglig kompetanse på utestasjonene."

Bistandskjennere Bistandsaktuelt snakket med forrige uke hadde ulike vurderinger av hva dette kunne medføre. 

Generalsekretær i Regnskogfondet, Øyvind Eggen, vurderte det slik: 

"Mellom linjene her høres det ut som om UD har fått det som de ønsker og at denne erklæringen åpner for en nedlegging av Norad. Som en ideell organisasjon, og en viktig del av norsk utviklingspolitikk, ser vi med bekymring på det tapet av kompetanse som kan følge av å legge ned Norad. Hvis det skulle skje så har UD mye å bevise for å redde og videreutvikle den norske spisskompetansen som nå er representert i Norad."

Mens Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna leste det litt anderledes.

– Formuleringen i plattformen er tydelig på at det trengs en reform og styrking av kvaliteten, sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad til Vårt Land i helga og la til at "så vil konklusjonen komme­ senere". I følge Vårt Land ville han ikke "frede Norad", men understreket at:

"Jeg er sikker på at vi får gjennomslag for den best mulige løsningen."

Og så får vi se hva som skjer når vår nyutnevnte utviklingsminister, Dag Inge Ulstein (KrF), får satt seg inn i sakene og tenkt seg litt om. 

Aktuelle lenker:

Regjeringen og regjeringspartiene om Granavolden-plattformen:

Kommentarer fra sivilsamfunnet:

Medieklipp og -debatt (oppdatert 05.02.2019):

  • Tvekamp mellom KrF og Frp om utviklingspolitikkens sjel. Kommentar av Gunnar Zachrisen i Bistandsaktuelt 05.02.2019
    Bare noen uker ut i fireparti-samboerskapet er det allerede full krangel mellom KrF og Fremskrittspartiet om bistandspolitikk, skal vi tro innslag på TV2 denne uka. Begge sider bruker harde ord, men forstår alle aktører kompleksiteten i saken?
  • Wara trosser statsrådskollega — Vil bruke bistand som pressmiddel (flyktningpolitikk). TV2 05.02.2019
    Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) forsikrer at bistand vil brukes som pressmiddel for å få frem returavtaler, til tross for at regjeringskollega Dag Inge Ulstein (KrF) kaller det «uaktuelt».
  • Nå vurderer Norge å straffe menneskerettighetsforbrytere. Aftenposten 04.02.2019
    Gjemt vekk i den nye regjeringsplattformen ligger en dårlig nyhet for folk som begår alvorlige brudd på menneskerettighetene.
  • Frp-topp refser KrF-statsråden etter TV 2-intervju: – Håpløs tilnærming til et samarbeid (bistand/flyktninger). TV2 03.02.2019
    Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) sier det er «helt uaktuelt» å bruke bistand som pressmiddel for å få frem returavtaler. Fremskrittspartiet krever at utviklingsministeren gjennomfører det.
  • Ulstein vil hjelpe Fokus. Vårt Land 02.02.2019
    Den ferske statsråden sier han har innkalt til et møte med de tre såkalte paraplyorganisasjonene innenfor norsk bistand – Fokus, Digni og Atlas-Alliansen. – Jeg vil høre deres innspill til hvordan vi enda bedre kan spille på lag i arbeidet for å hjelpe sårbare grupper, skriver Ulstein i en e-post til Vårt Land.
  • – Norge skal bruke bistand som pressmiddel i flyktningpolitikken. TV2 02.02.2019
    KrF jublet da de fikk utviklingsministeren, som skal ha ansvaret for norsk bistand- og utviklingspolitikk. Men en Frp-seier i regjeringserklæringen er vanskelig for KrF: «Regjeringen vil bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler og øke aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere», heter det i regjeringserklæringen.
  • Norge, Israel og «morgengaven» fra regjeringen. Debatt av Rolf Kirschner (Oslo) i Aftenposten 02.02.2019
    Hr. Stanghelle er, dagen etter Holocaustdagen, lite fornøyd med «morgengaven» regjeringserklæringen gir Israel. Mens mange leser dette som en økt oppfordring til en mer balansert politikk mot Midtøstens eneste fungerende demokrati, som årvisst får en uproporsjonal mengde kritikk mot seg fra FNs mange organer, oftest støttet av norsk stemmegivning, viser han sin klare innstilling til staten og dens folkevalgte regjering.
  • Unntatt folkeretten? Kommentar av Victoria Tømmeraas Berg (statsviter) i Klassekampen 31.01.2019
    Samtidig som regjeringen vil «samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten» og «styrke kampen for grunnleggende menneskerettigheter», vil den også «legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel». For regjeringen synes Israel med andre ord å være unntatt folkerettens bestemmelser.
  • Nå er det Israel som gjelder. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 28.01.2019
    Israel gis en overraskende særstatus i Granavolden-plattformen. Det er en seier for KrF. Og en enda større seier for Israel. For av alle verdens land er det bare ett eneste som favoriseres ved navn i den ferske firepartiregjeringens utenrikspolitiske plattform. Det er staten Israel. Forandringen fra fjorårets Jeløya-plattform er både viktig og paradoksal.
  • «Hvis jeg var ny utviklingsminister…» Kommentar av Inge Tvedten (CMI) i Bistandsaktuelt 28.01.2019
    ‘Fattigdomsorientering’ er blitt norsk bistands syke mor: Alle snakker om det som et overordnet mål, men det tas egentlig ikke på tilstrekkelig alvor.
  • Aldri for mye til bistand. Morgenbladet 25.01.2019
    (intervju) Dag Inge Ulstein har åpenbare kunnskapshull, men vil ikke la byråkrater eller eksministre få styre utviklingspolitikken.
  • Solberg-nei til eget bistandsdepartement. Vårt Land 25.01.2019
    Statsministeren avviser et eget bistandsdepartement. Det blir for lite – og faren for dobbeltarbeid for stor.
  • Ulstein har fått gode kort på hånden (bistandsreform). Nyhetsanalyse av Geir Ove Fonn i Vårt Land 25.01.2019
    Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) kan sette knallgult stempel på bistanden, men må først lande kritisk reformprosess for utviklingsbyråkratiet. Som en av sine første store oppgaver må den rikspolitisk blodferske Ulstein lose gjennom en krevende reform av organiseringen av norsk utviklingspolitikk. Det kan bli en bikkjekamp, der 38-åringen risikerer å måtte nedlegge bistandsdirektoratet Norad og fase deres ekspertise inn i UD. I så fall skjer det i strid med KrFs og flere bistandseksperters sterke anbefalinger.
  • Kjemper for at Norge ikke skal selge militært utstyr til land i krig. Dagbladet 25.01.2019
    Selger norsk våpenindustri militært utstyr til land land i krig, der krig truer eller der det er borgerkrig? Helt siden 2015, da en saudi-arabisk ledet koalisjon startet å krige i Jemen, har folkerettsekspert Mads Harlem vært redd for nettopp det. Nå kan KrF være partiet som bidrar til endring i våpeneksport-regelverket. I regjeringsplattformen har KrF fått inn at lovverket skal gjennomgås.
  • Regjeringen holder døra på gløtt for klimatiltak i EU-land. ABC nyheter 24.01.2019
    Hvor mye bedre er klimapolitikken fra Granavolden enn den fra Jeløya egentlig, Ola Elvestuen? – De overselger at dette er en endring, mener Espen Barth Eide (Ap).
  • Dag Inge Ulstein: - Nå må vi sørge for at det ikke er hold i de ordene. Nettavisen 23.01.2019
    - Så har vi fått en plattformen der nettopp de sakene ligger, som er knyttet til klima og miljø, fattigdomsbekjempelse, internasjonal solidaritet og det å kjempe for familiene som trenger det aller mest. For meg er jeg helt overbevist om at KrF kan få utgjøre en stor forskjell, både nå i den perioden her og videre, og få være med på å jobbe for at det skal skje. Det ønsker jeg, sier Ulstein.
  • Den røde taperen som vant statsrådstaburetten (utviklingsministeren). Aftenposten 23.01.2019
    Egentlig så den nye utviklingsministeren for seg en fremtid der han hjalp folk i fattige land, men så fikk han tilbud om å sitte ved Kongens bord sammen med Frp.
  • Det røde håpet. Kommentar av Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende 23.01.2019
    Ulsteins plan var å ta et år i Indonesia sammen med familien. Dette er en fyr som har et langt over gjennomsnittet stort engasjement for klima og fattigdomsbekjempelse. Men nettopp derfor ville det vært rimelig spesielt om han sa nei til å være utviklingsminister. En slik mulighet til å påvirke livet til mennesker rundt om i verden, kommer neppe tilbake. Når han blir en del av regjeringen, setter han på et vis et godkjentstempel på den. Han tolererer prosjektet. Men som utviklingsminister blir han til en viss grad forskånet fra de daglige kampene med Frp.
  • Ulstein inn på «motstanderlaget». Vårt Land 23.01.2019
    - Vil du kunne føre en politikk der Norge i praksis vil lokke med bistand, eller true med å trekke bistand, for å sikre returavtaler? – For det første er det helt klart at jeg og KrF står helt og fullt på den gode regjeringsplattformen. Utviklingspolitikk kan nettopp være med på å bygge land og samfunn for å gi folk bedre helse og arbeid, og motvirke flukt. Noe av det viktigste vi gjør med fornybarpolitikk og internasjonal bistand er jo å bidra til å løfte land som er i utfordrende situasjoner med konflikter og ustabilt styre, sier Dag Inge Ulstein, som blir den tredje utviklingsministeren fra KrF.
  • Ny utviklingsminister brenner for bistand: – For enkeltmennesker kan det handle om liv og død. Bistandsaktuelt 22.01.2019
    Da han gikk av som finansbyråd i Bergen, var planen en roligere tilværelse og mer tid til familien. Så fikk Dag Inge Ulstein (KrF) en telefon med et tilbud han ikke kunne takke nei til.
  • Vil kjempe for asylsøkeres rettssikkerhet (bistandsreform). Vårt Land 21.01.2019
    Hvorvidt det blir et eget utviklingsdepartement, og hvordan det bistandsfaglige­ miljøet skal organiseres, er ennå ikke avklart, ifølge Ropstad. – Formuleringen i plattformen er tydelig på at det trengs en reform og styrking av kvaliteten. Så vil konklusjonen komme­ senere. – Er det viktig for KrF å ­bevare Norad? – Det skal vi komme til­bake til. – Er du bekymret for at kjøttvekta vil spille inn i de diskusjonene? – Nei. I denne regjeringen går flertallene på kryss og tvers. Jeg er sikker på at vi får gjennomslag for den best mulige løsningen.
  • Kilder til VG: Sexolog (KrF) blir utviklingsminister. Trine Skei Grande (V) blir «homo-statsråd». VG 21.01.2019
    Eks-byråd og sexolog Dag Inge Ulstein (38) ligger an til å bli utviklingsminister for Kristelig Folkeparti i Erna Solbergs flertallsregjering, ifølge VGs kilder.
  • Grønt potensial. Lederkommentar i Bergens Tidende 21.01.2019
    Granavolden-plattforma er eit steg i rett retning for å få ned klimautsleppa her i landet.
  • Miljøorganisasjonene med bønn til KrF: Ta Olje- og energidepartementet fra Frp. Aftenposten 21.01.2019
    Tunge miljøorganisasjoner mener KrF bør sikre seg Olje- og energidepartementet når statsrådskabalen nå legges. Denne uken kommer den nye regjeringen.
  • Midlertidig opphold i asyldebatten. Kommentar av Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende (meninger) 21.01.2019
    Tittelen på kapittelet om innvandringspolitikk i regjeringsplattformen gir inntrykk av at Frp har vunnet dette slaget: «En bærekraftig innvandringspolitikk», heter det. Budskapet er at høy innvandring utgjør en trussel. Hvis det var én ting KrF-erne reagerte på i avtalen, så var det også dette kapittelet.
  • Miljøbevegelsen om regjeringsplattformen: – KrF burde droppet å gå i regjering. NRK nyheter 20.01.2019
    Klima- og miljøbevegelsens dom over KrF og resten av regjeringen er knusende. Den nye plattformen inneholder ingen opptrapping av klimapolitikken, mener de.
  • Full pott for NHO (frihandel). Klassekampen 19.01.2019
    Videre vil regjeringen være en «pådriver for åpne markeder og frihandel, både gjennom multilaterale og bilaterale avtaler». – Dette er full pott og veldig gode formuleringer, jubler Almlid.
  • Bistandsorganisasjonane om ny regjeringsplattform: – Bra for menneskerettar, dårleg for klima. Framtida 19.01.2019
    Bistandsorganisasjonane har både ris og ros å kome med til den nye regjeringa.
  • - En god kveld for klimafornektere. Kommentar av Jørgen Gilbrant i Dagbladet (meninger) 19.01.2019
    Venstre har abdisert som miljøparti, er opposisjonens dom over regjeringserklæringen.
  • Slik gjør vi Norge tryggere. Kommentar av statsminister Erna Solberg (H) i DN 19.01.2019
    For at kommende generasjoner skal ha like gode muligheter som oss, må vi sikre vår miljømessig bærekraft. Det betyr at Norge må oppfylle sine klimaforpliktelser og ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Vi starter en gradvis opptrapping av CO2-avgiften, viderefører elbilfordelene og legger en plan for å nå målet om en fossilfri kollektivtrafikk innen 2025. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. Det krever mer grønn teknologi, at det lønner seg å opptre miljøvennlig og at vi utvikler markeder for nullutslippsløsninger.
  • Norge får en regjering med svar på de utfordringene landet må møte. Det er jeg glad for. Kommentar av statsminister Erna Solberg (H) i Aftenposten 19.01.2019
    Et bærekraftig samfunn innebærer også et grønt og klimavennlig samfunn. Firepartiregjeringen har satt ambisiøse mål for kutt av klimagassutslipp, samtidig som vi sørger for økonomisk vekst. Prinsippet om at den som forurenser skal betale ligger fast. Samtidig vil vi stimulere til utvikling av ny, grønn teknologi, og premiere dem som velger innovative og klimavennlige løsninger.
  • Politisk oljeplattform. Kommentar av Hege Ulstein i Dagsavisen (nye meninger) 19.01.2019
    Det har ikke vært greit for Venstre, heller. De hadde håpet på klimapolitisk nødhjelp i nærområdene når de fikk selskap av et annet sentrumsparti. Det viste seg dessverre at Kjell Ingolf Ropstad ikke var den miljø-superhelten Trine Skei Grande kunne trengt. Det kom ingen Hulken med svulmende, grønne muskler og voldsomt temperament og reddet henne fra oljesøl og klimagasser.
  • Noe vesentlig mangler. Kommentar av Lars Nehru Sand på NRK ytring 19.01.2019
    Venstreleder Trine Skei Grande er mest fornøyd med at det nasjonale klimamålet er skjerpet. Det er riktig at dette er viktig klimapolitikk, men det er nok et eksempel på at det er enklere med mål enn virkemidler i klimapolitikken.
  • Frp fikk gjennom avgiftsgaranti på drivstoff. ABC nyheter (NTB) 19.01.2019
    Den nye regjeringsplattformen slår fast at økte CO2-avgifter skal kompenseres med lavere avgifter på drivstoff. Frp jubler.
  • Flyktninghjelpen: – Særdeles skuffende av regjeringen. Dagsavisen 19.01.2019
    Frp mener de fikk betydelig gjennomslag i spørsmålet om kvoteflyktninger. Det samme mener Venstre og KrF. Flyktninghjelpen mener småpartiene ikke har noe å juble for.
  • Ny regjering: Skal samle, ivareta og videreutvikle den utviklingsfaglige kompetansen. Bistandsaktuelt 18.01.2019
    Arbeidet med reform av bistandsforvaltningen fortsetter. En prosent av brutto nasjonalinntekt skal gå til bistand. Fattige land i Afrika skal prioriteres. Dette var utviklingspolitikken Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enige om etter to uker med forhandlinger.
  • Hva står det mellom linjene i regjeringsplattformen? Bistandsaktuelt 18.01.2019
    Blir Norad lagt ned? Flyttes forvaltningen til Utenriksdepartementet? Blir det et eget utviklingsdepartement? Vi har spurt fire bistands-kjennere hva de tror.
  • Regjeringsplattformen: Noe skryt, noe kritikk – og krav om handlekraft. Bistandsaktuelt 18.01.2019
    – Vi er skuffet over at regjeringen ser ut til å videreføre planen om å bruke bistand som forhandlingskort for å få på plass returavtaler, sier Redd Barnas Line Hegna. Her er de første reaksjonene fra bistandsorganisasjoner på fireparti-regjeringens prioriteringer.
  • Fortsetter Astrup som utviklingsminister? Bistandsaktuelt 18.01.2019
    — Ikke opp til meg, svarer Nikolai Astrup. Spekulasjonene om hvem som blir utviklingsminister i den nye regjeringen er i gang. KrF får trolig tre statsråder i en ny regjering, og det kan bli postene som barne- og likestillingsminister, utviklingsminister og landbruksminister, mener NTB.
  • Miljøbevegelsen ikke fornøyd med klimakutt. Nettavisen (NTB) 18.01.2019
    Regjeringen skal kutte 45 prosent av norske utslipp innen 2030. Miljøbevegelsen mener det er for lite forpliktende.
  • MDG: – Kastet bort sjansen til å dra norsk klimapolitikk i riktig retning. ABC nyheter 18.01.2019
    Klimabevegelsen er skuffet over klima- og miljøtiltakene i den nye regjeringsplattformen. MDG kaller plattformen en seier for oljeplattlobbyen.
  • Frp jubler: Setter tak på kvoteflyktninger. VG 18.01.2019
    Fremskrittspartiet har fått KrF og Venstre med på å sette et tak på mottaket av flyktninger til Norge. Frp-leder Siv Jensen mener det er en betydelig innstramning.

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.