Økt utviklingseffekt av Norges næringslivssatsing med egen utviklingsminister?

- Vi må mobilisere næringslivet i kampen mot fattigdom, skrev nyutnevnt utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i januar og varslet en "ny giv i utviklingspolitikken". Han forventer at næringslivet tar samfunnsansvar og overfor DuVerden! mener han at motsetningen mellom norske interesser og fattige lands interesser er "litt konstruert". Langt fra alle er imidlertid overbevist om at mer norsk næringsliv i fattige land av seg selv vil gi mer utviklingseffekt og for tiden er det kritiske fokuset på Hydros samfunnsansvar i Brasil. Vi har sett litt på debatten den siste tiden.

Nikolai Astrup.jpeg

- Økonomisk vekst og frihandel er den mest effektive veien til utvikling og fattigdomsbekjempelse, skrev daværende utenriksminister Børge Brende (H) i en kronikk i Dagens Næringsliv våren 2014, der han staket opp Den blåblå regjeringens utviklingspolitiske linje etter at utviklingsministerposten ble avviklet noen måneder tidligere. Mange var den gang kritiske og delte den bekymringen som KrF-leder Knut Arild Hareide målbar i nyhetsmorgen på NRK P2 da nyheten om avvikling av utviklingsministerposten ble kjent:

"Det at vi ikke får en utviklingsminister er den største skuffelsen med denne regjeringen. Hvis Børge Brende skal gjøre dette vil det lett bli rollekonflikter og interessekonflikter fordi han også skal ivareta norsk utenrikspolitikk og norske egeninterersser."

Etter langvarig påtrykk fra opposisjonen og sivilsamfunnet - og gjennom forhandlinger med ny regjeringspartner Venstre - fikk imidlertid Norge på nytt en utviklingsminister i midten av januar i år, Nikolai Astrup (H), og i en kronikk i Dagsavisen allerede dagen etter utnevnelsen varslet Astrup en "ny giv i utviklingspolitikken". Kjernebudskapet var imidlertid ikke særlig nytt. Astrups budskap var samme som Børge Brendes våren 2014, som Astrup målbar med tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) som sannhetsvitne:

"Økonomisk vekst og friere handel er nøkkelen til å løfte folk ut av fattigdom for godt. Etter seks og et halvt år som utviklingsminister, kom SVs Erik Solheim til følgende konklusjon: «Høyresiden har hatt rett når de snakket om økonomisk vekst, og det måtte en sosialist til for å si det». Det er kloke ord fra en klok mann. Dersom bærekraftsmålene skal nås, er det avgjørende å mobilisere næringslivet til innsats."

Brende utviklet i forrige stortingsperiode Den blåblå regjeringens utviklingspolitikk på dette feltet gjennom flere meldinger til stortinget, bl.a. om menneskerettigheter, der næringslivet sto sentralt, globalisering og handel og en melding om næringslivet innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben), der et flertall på stortinget etter innspill fra sivilsamfunnet gikk inn for å styrke kravene til næringslivet. I tillegg utviklet regjeringen en Nasjonal handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter, som ForUM og FIAN mente var "uten handling". 

Mens Brendes jobb som utenriksminister var å ivareta både Norges interesser og utviklingslands interesser, kan utviklingsminister Astrup nå konsentrere seg om å ivareta utviklingslands interesser. I hvilken grad Astrups "nye giv" dermed vil styrke utviklingseffekten i fattige land av Norges næringslivssatsing i utlandet gjenstår å se, men han var tidlig klar på at han forventer at norsk næringsliv med internasjonalt engasjement utviser samfunnsansvar og at han vil gjøre det lettere for næringslivet å investere i utviklingsland.

- Regjeringen har klare forventninger om at norske selskaper med internasjonal virksomhet utviser samfunnsansvar

Etter kort tid i jobben havnet Astrup i kryssilden mellom Norfund-direktør Kjell Roland og sivilsamfunnet. I et bekymringsbrev til Astrup i slutten av januar skrev organisasjonene at "det (er) med stor bekymring vi registrerer at Norfund, ved sin direktør, Kjell Roland, offentlig hevder at det stilles for mange og for kompliserte krav til næringsinvesteringer i utviklingsland". De ba bl.a. om:

"... en avklaring fra politisk ledelse om Norfunds uttalelser er i tråd med mandatet og rollen fondet er forventet å ivareta."

- I Meld St 27 2013 – 2014 Eierskapsmeldingen har regjeringen en forventning om at alle norske selskap tar samfunnsansvar, skrev Astrup i sitt svar og fortsatte:

"Regjeringen har også en forventing om at selskaper med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på sitt område. Det er min oppfatning at Norfund tar dette ansvaret på alvor."

Noen dager senere lanserte UD, i samarbeid med GIEK, Eksportkreditt, Innovasjon Norge, Norfund, Norad, Forskningsrådet og Norges OECD-kontaktpunkt, en ny portal for ansvarlig næringsliv. Portalen skal gi selskaper som søker statlig støtte god informasjon og veiledning om samfunnsansvar og gjeldende retningslinjer. I den forbindelse utdypet Astrup det han hadde skrevet i sitt svar til organisasjonene.

- Regjeringen har klare forventninger om at norske selskaper med internasjonal virksomhet utviser samfunnsansvar, uttalte Astrup i på UDs nettsider og redegjorde ytterligere for sine forventninger til næringslivet i en kommentar i Dagens Næringsliv:

"Norsk næringsliv er godt posisjonert til å bidra til bærekraftige samfunn over hele verden. Både gjennom løsningene de selger og ved ansvarlig drift. Regjeringen forventer og opplever at norske bedrifter er blant de fremste i å utøve samfunnsansvar internasjonalt. De sørger for anstendige arbeidsforhold og respekt for menneskerettighetene i hele verdikjeden. Dette gir også lokalt næringsliv noe å strekke seg etter. Målet er at arbeidstagere i alle land får en anstendig lønn å leve av, trygghet i jobben og visshet om at de kommer hjem til familien sin etter endt arbeidsdag med helsen i behold."

- Vil gjøre det lettere for næringslivet å investere i utviklingsland

I begynnelsen av februar deltok Astrup også på Næringslivets Konferanse for Internasjonalisering og Utvikling 2018.

- Jeg er overbevist om at dere sitter på en viktig del av løsningen på utfordringene jeg skal ta fatt på i min nye jobb, sa han innledningsvis i sitt innlegg på konferansen og utdypet det slik:

"Som utviklingsminister er jeg særlig opptatt av å flagge de mulighetene som norske næringslivsaktører, dere her i salen, har i utviklingsland. Mens mange har vært opptatt av Afrikas mangel på utvikling, er afrikanske land som Ghana og Etiopia i dag blant verdens raskest voksende økonomier. I det ligger det gode muligheter for norsk næringsliv. Mange store norske selskaper er allerede på plass i utviklingsland, med betydelige investeringer. Jeg håper flere ser mulighetene som åpner seg i fremvoksende markeder. Det økonomiske tyngdepunktet i verden er allerede i drift fra vest til øst. Fremover vil også landene i sør bli viktigere."

Høsten 2016 inngikk UD og NHO samarbeidsavtale om næringsutvikling i utviklingsland og Astrup kommenterte denne slik:

"Jeg er glad for at samarbeidsavtalen mellom UD og NHOer i ferd med å gi resultater. Strategiske partnerskap skal maksimere utviklingseffekten av norske investeringer ute. Det trenger ikke være noen motsetning mellom en bedrifts kommersielle mål og våre utviklingspolitiske mål. Tvert imot. Lykkes norsk næringsliv ute skaper vi arbeidsplasser. Lykkes vi med hvordan lokalsamfunnet er forberedt på disse investeringene, skaper vi lokale arbeidsplasser og lokale utviklingseffekter."

- Den ferske utviklingsministeren Nikolai Astrup (H) vil gjøre det lettere for næringslivet å investere i utviklingsland, kunne Dagsavisen fortelle noen dager senere. Astrup forklarte at "det blir en hovedprioritet" og utdypet det slik:

"Jeg vil gjøre det enda enklere for norsk næringsliv og for lokalt næringsliv å jobbe sammen med oss for å skape gode resultater." 

Han viste til Yaras gruveprosjekt i Etiopia som et eksempel på hva han vil ha mer av, et prosjekt Bistandsaktuelt presenterte under følgende tittel i forbindelse med kronprinsparets besøk i november i fjor:

"Gruve- og utdanningsavtaler skal skape jobber i Etiopia."

Og Astrup forklarer sin støtte til dette prosjektet slik:

"Dette er en type prosjekt som både bidrar til langsiktige utviklingseffekter og lokale arbeidsplasser. Det er helt avgjørende for at Etiopia skal lykkes."

Til tross for Astrups uttalte og gode intensjoner er det ikke alle som har latt seg overbevise.

Spire: Norsk business foran trengendes behov?

- Vi ønsker Nikolai Astrup velkommen i jobben, men synes det går litt vel fort i svingene, skrev Ida Morén Strømsø i Spire i en kommentar i Dagsavisen i slutten av februar og utdypet det bl.a. slik:

"Astrup uttrykker selvsikkert hvilke fremragende resultater norsk næringsliv har i utviklingsland, men legger også vekt på at en økt involvering av bedrifter vil være gunstig for Norge. Han understreker selskapenes egeninteresse i å bidra til en større norsk tilstedeværelse. Men det er ikke til å legge skjul på at norske selskaper i hovedsak vil sikte på høyest mulig profitt. Profittjag overkjører ofte lokalbefolkningers og miljøets behov."

Hun viste bl.a. til at forskere ved NMBU i en kronikk på NRK ytring skrev at "norske jordbruksinvesteringer i Tanzania har ført til bortvisning av småbrukere uten tilfredsstillende kompensasjon, sosial urettferdighet og økte lokale konflikter" og rapporten "Etikk eller butikk" fra Norges Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) i 2017 med fokus på Itataiagruva i Ceará, Brasil, hvor Yara har betydelige investeringer i gruveselskapet: 

"Gruvevirksomheten innebærer en betraktelig fare for at radioaktiv stråling skal spre seg i lokalområdet. I tillegg krever denne gruven, som de fleste andre, enorme vannmengder, en ressursbruk som truer lokalbefolkningens eget livsgrunnlag. Til tross for påstander fra gruveselskapet om samarbeid med lokale ser vi i ettertid at deres stemme ikke ble hørt i planleggingsprosessen, til fordel for selskapets profitt. Latin-Amerikagruppene peker også på andre norske investeringer i regionen, som Statkraft i Chile, hvor virksomheten har store negative konsekvenser for de fattigste og mest marginaliserte gruppene i samfunnet."

I sitt svar kommenterte ikke Astrup disse eksemplene, men konkluderte på generelt nivå:

"Vi stiller strenge krav til norsk næringsliv om anstendige lønninger og trygghet i jobben. Verken utviklingslandene eller debatten om utviklingspolitikk er tjent med karikerte fremstillinger av næringslivet som hensynsløs profittjeger. Det trenger ikke være noen motsetning mellom en bedrifts kommersielle mål og våre utviklingspolitiske mål. Tvert imot. Hvis vi lykkes med å støtte utviklingsland og lokalsamfunn til å ta imot investeringene fra næringslivet, bidrar vi til å skape arbeidsplasser. Det er utvikling på sitt beste."

Eidhammer: Kva for eit næringsliv, og på kva vilkår?

- Det er bra at næringsutvikling er ett av regjeringens fem mål i utviklingspolitikken, skrev Tore Myhre (NHO) i en kommentar til Astrups "programerklæring" i Dagsavisen i januar, men la til:

"Det er satsing på privat næringsliv som er den viktigste kilden til å skape den veksten og de arbeidsplassene som fattige land så sårt trenger. Men målet må følges av handling!"

- Vil norske bedrifter bidra?, lurte tidligere ambassadør og evalueringsdirektør i Norad, Asbjørn Eidhammer, i en kronikk i samme avis i begynnelsen av mars. Med henvisning til Myhres innlegg utdypet han det slik:

"Utviklingsministeren har utan tvil rett i at økonomisk vekst er nødvendig og at næringslivet må med. Men kva for eit næringsliv, og på kva vilkår? Kor interesserte er norske bedrifter i realiteten til å bidra, og kor god innsats er dei i stand til å gjere?"

Han viste bl.a. til at regjeringens stortingsmelding 35 (2014–2015), «Sammen om jobben», oppsummerte de tidligere støtteordningene for bedriftsstøtte ved å si at "dei hadde lykkast i å engasjere norsk næringsliv, men i mindre grad klart å stimulere til næringsutvikling og økonomisk vekst i mottakarlanda". 

Han viste videre til at stortingemeldingen varslet nye støtteordninger, bl.a. et program for å styrke yrkesutdanning i utviklingsland der norske bedrifter og organisasjoner skulle gå sammen med partnere i norske samarbeidsland om opplæringsprogram som skulle tilpasses behovet for yrkesfaglig kunnskap i næringslivet.

- Det vil vere å overdrive å seie at engasjementet frå norsk næringsliv var overveldande, mente Eidhammer, som avsluttet sin kronikk med følgende forslag:

"Det beste Astrup truleg kan gjere for å skape inntekt og arbeid i Afrika, er å sjå til den ungdomsgenerasjonen av gründerar og småentreprenørar som ein nå finn overalt på kontinentet. Dei kan verkeleg trengje ei handsrekning. Ei «teppebombing» av denne ungdomsgruppa med ganske beskjedne summar vil garantert føre til mange mislykka tiltak og pengar som blir brukte på anna enn det dei er meinte for. Men sjansane for at meir enn ti prosent vil gi ny inntekt og nye arbeidsplassar er relativt stor."

- Norske bedrifter vil bidra til utvikling, var budskapet fra Myhre i et innlegg sist uke, der han med henvisning til Eidhammers kronikk bl.a. skrev:

"Med denne type holdninger er det ikke rart at bistanden ikke har lagt til rette for å involvere næringslivet. For sannheten er jo at norske bedrifter er i verdenstoppen når det gjelder samfunnsansvar, ivaretagelse av arbeidernes rettigheter, miljø og HMS. Vi tar med oss gode nordiske verdier og tradisjoner ut. Det vil alltid være lett for presse og kritikere å peke på enkelttilfeller der det har skjedd overtramp. Og overtramp skjer. Det er brodne kar også i norsk næringsliv. Men å stille norske bedrifter generelt i samme båt som store multinasjonale selskaper som over tid har utbyttet fattige land, blir feil."

Og norske bedrifter i utlandet, særlig norske bedrifter med statlig eierskap, har i perioder fått mye og negativ oppmerksomhet for svak oppfølging av samfunnsansvar. Et tilfelle som har fått mye og oppmerksomhet den siste tiden er Hydros anlegg, Alunorte, i Brasil.

Hydros utøvelse av samfunnsansvar i Brasil 

- Hydro i hardt vær i Brasil, fordømmelser fra alle kanter, skrev Arne Halvorsen i en kommentar i Stavanger Aftenblad 10. mars og innledet slik:

"Ikke bare anklages Hydro for massivt miljøutslipp ved selskapets aluminiumoksid-raffineri, Hydro Alunorte, i Barcarena. I tillegg har miljømyndighetene i Brasil avdekket et skjult, ulovlig rør som skyller avfall direkte ut i regnskogen."

Overfor DN innrømmet Hydro raskt "et kontrollert utslipp" etter kraftig regn 17. februar, men saken la seg ikke med det. 

- Når man har foretatt utslipp uten lov og folk blir sendt på sykehus, kan man ikke snakke om søppelhaugene i nærheten, skrev Bård Bjerkholt i en kommentar i DN etter at saken ble kjent og "dobbeltmoral kommer til syne" skrev Geir Ramnefjell i en kommentar i Dagbladet. Nestlederen i Stortingets næringskomite, Torgeir Knag Fylkesnes (SV), reagerte kraftig og etterlyste en forklaring fra næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), mens fagsjef Runa Haug Khoury i Bellona kommenterte saken slik overfor E24:

"At Hydro først nå kan redegjøre for flere ulovlige utslipp ved anlegget, er rett og slett ikke godt nok. Hydro er et norsk industriflaggskip. Det er en opplagt forventning at de håndterer miljøhensyn like godt ute som de gjør hjemme."

Selskapet fikk kritiske kommentarer på lederplass i bl.a. Dagbladet, Klassekampen og Bergens Tidende, men saken viste seg også å ha flere sider. NRK urix pekte på at selskapet også er "en syndebukk for andres feil, og en brikke i det politiske maktspillet i landet" og overfor E24 pekte Brasil-kjennerTorkjell Leira på at Brasils president opplevde sommerens Norges-besøk som "en ydmykelse fra en europeisk lilleputt". Han mente bl.a. at: 

"Mange i Brasil bruker statskontrollerte Hydro til å peke på dobbeltmoralen til Norge, der vi støtter Amazonasfondet og bevarer skogen med den ene hånden, men investerer i næringer som ødelegger den samme skogen med den andre."

Slike forhold har imidlertid ikke bidratt vesentlig til å dempe kritikken mot Hydro her hjemme.

I en kommentar i DN konkluderte seniorforsker ved PRIO, Kristian Hoelscher, slik:

"Hydro hevder å være en global leder innen samfunnsbevisst forretningsdrift. Hendelsene i Brasil nå viser at det ikke stemmer. Hvis Hydro virkelig ønsker å være en global leder, krever det en grundig gjennomgang av selskapet. Hva Hydro gjør videre, vil telle mer enn fagre ord enn ord."

I en kronikk på NRK ytring konkluderte masterstudent aktivist i Latin-amerikagruppene i Norge (LAG), Håvard Svanqvist Søndenå, slik:

"Norge må ta et oppgjør med hvordan vårt næringsliv opererer i utlandet. Gang på gang viser Norsk næringsliv at vi gir med den ene hånda, og tar med den andre. Det er på tide at Norges to ansikter smeltes sammen til ett - forhåpentligvis til et som gjør samfunn mer utviklet, og ikke mer innviklet."

Og i en kronikk i Bergens Tidende konkluderte Jostein Hole Kobbeltvedt i Raftostiftelsen slik:

"Bedrifter må ta på større alvor at risikovurderinger ikke bare handler om risiko for selskapet, men at selskapet utgjør en potensiell risiko for mennesker. Etterlevelse av FNs retningslinjer er det viktigste bedrifter kan bidra med for å sikre et bærekraftig samfunn."

Og på Stortinget venter næringskomiteen på en redegjørelse fra næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Spørsmålet er om norsk satsing på næringslivet i utenriks- og utviklingspolitikken er "samstemt for utvikling"?

- Norske interesser versus fattige lands interesser er litt konstruert, mener Astrup

I 2010 ba Stortinget regjeringen lage en årlig rapport om samstemt politikk for utvikling. Da Den rødgrønne regjeringen året etter la fram sin første rapport om samstemt politikk for utvikling ble dette forklart slik:

"Norsk utviklingssamarbeid skal primært bistå utviklingsland med å styrke og fremme politikk som er avgjørende for deres økonomiske og sosiale utvikling. Øvrig norsk politikk skal primært fremme interesser av betydning for vår egen utvikling. I dette spenningsfeltet vil det være kryssende interesser; tiltak som tjener norske mål kan ha negativ effekt for utviklingsland og omvendt."

Da tidligere utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) sist fredag møtte utviklingsminister Astrup og påtroppende leder i Regnskogfondet, Øyvind Eggen, til debatt hos DuVerden!, så fremhevet hun nettopp hensynet til en samstemt politikk for utvikling som den viktigste grunnen til at Norge trenger en egen utviklingsminister. 

Eggen, på sin side, hadde sympati for "den litt puritanske ideen" om at bistand bare skal brukes til utvikling, men trodde ikke lenger på det. Dette begrunnet han slik:

"Jeg ser at vi ikke får gjennomslag for den lenger. De store partiene er interessert i å integrere dette tett og vil tenke både på fattige lands interesser og egne interesser til enhver tid."

- Det var helt sausa sammen i forrige periode, i følge Eggen, som forøvrig mente at "det blir mye lettere å rydde" når vi har to statstråder (én utenriksminister og én utviklingsminister). 

- Samstemt politikk for bærekraftig utvikling tilsier at myndigheter med ansvar for politikkutforming respekterer prinsippene om «ikke å gjøre skade» og «til å bidra positivt der vi er engasjert», står det i Den blåblå regjeringens rapport om samstemt politikk for utvikling 2017 og vår nye utviklingsminister kommenterte dette feltet slik overfor DuVerden!:

"Jeg tenker jo at den problemstillingen som trekkes opp med norske interesser versus fattige lands interesser er litt konstruert. Vårt utgangspunkt for utviklingspolitikken er jo å hjelpe de landene og menneskene som bor der og som trenger det, men det er jo også i norsk interesse at vi lykkes med det. At vi lykkes med freds- og forsoningsarbeid, at vi lykkes med å skape varige utviklingseffekter, at vi lykkes med at flere får utdanning, flere får tilgang til gode helsetjenester, flere får seg jobb. Hvis ikke vi lykkes med å skape jobber i for eksempel Afrika, så kommer det til å få konsekvenser også for Norge. Det er i norsk interesse at vi lykkes med det arbeidet, så den problemstillingen synes jeg er litt konstruert."

Hvor reelle eller konstruerte motsetningene mellom norske interesser og fattige lands interesser er i utviklings- og utenrikspolitikken vil vi kanskje få noen indikasjoner på gjenom kommende evalueringsrapporter fra Norad?

"Næringsliv og jobbskaping" er ett av hovedområdene for Norads evalueringsavdeling 2018-2020

- Mål meg på resultater, skrev Astrup i en kommentar i DN nylig, i forbindelse med at Norad la fram en evaluering av resultatorienteringen i norsk bistand. Og i hvilken grad regjeringens satsing på næringliv gjennom bistand gir utviklingseffekt i fattige land vil vi i årene framover få indikasjoner på gjennom rapporter fra Norads evalueringsavdeling. I Evalueringsavdelingen evalueringsprogram for 2018-2010 er "næringsutvikling og jobbskaping" ett av to hovedområder, som presenteres slik:

"Privat sektor skal bidra til verdiskaping, sysselsetting, innovasjon, infrastrukturutvikling og levering av offentlige varer og tjenester. Norges innsats for næringsutvikling i bistanden har fulgt to hovedspor: Støtte til forbedring av rammevilkår for privat næringsliv i utviklingsland og bilateral innsats gjennom Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) og andre støtteordninger. Innsatsen for å styrke næringslivets rammevilkår går hovedsakelig via multilaterale organisasjoner. I den bilaterale bistanden er Norfund det største virkemiddelet."

Utviklingseffekten av den næringslivssatsingen som ikke er bistandsfinansiert vil unngå avdelingens kritiske søkelys i dette programmet, men noen indikasjoner vil vi kanskje få når avdelingen i nærmeste framtid legger fram sin evaluering av norsk samstemthet for utvikling og evaluering av menneskerettigheter og næringsliv i norsk utviklingssamarbeid

Kanskje vil vi også få indikasjoner på om en næringslivssatsing med egen utviklingsminister gir bedre utviklingseffekt i fattige land enn en næringslivvsatsing i regi av en utenriksminister med ansvar for utviklingspolitikken?

Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no/global.no:

Medieklipp og -debatt om Astrups næringslivssatsing:

  • Norske bedrifter vil bidra til utvikling. Kommentar av Tore Myhre (NHO) i Dagsavisen (nye meninger) 21.03.2018
    Norske bedrifter har både kompetanse og vilje til å bidra til å løse verdens fattigdomsproblemer og skape utvikling. Nestor i bistandsforvaltningen, tidligere ambassadør Asbjørn Eidhammer, er i Dagsavisen 2. mars enig med NHO og bistandsministeren i at økonomisk vekst er nødvendig og at næringslivet må med. Men i sitt svarinnlegg til undertegnede gir han uttrykk for begrenset tro på at norsk næringsliv bør med.
  • Vi trenger næringslivet for å bekjempe fattigdom. Debatt av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagsavisen (nye meninger) 20.03.2018
    I Dagsavisen 28. februar skriver Ida Morén Strømsø i Spire at «norsk business ikke kan gå foran trengendes behov». Hun frykter at regjeringens ønske om tettere samarbeid med næringslivet i utviklingspolitikken vil føre til profittjag som overkjører lokalbefolkningene. Å skape flere arbeidsplasser er viktig for økonomisk vekst som kan finansiere utdanning og helsetjenester i fremtiden. Men de kan ikke vedtas av politikere eller opprettes over bistandsbudsjettet. Jobbene må skapes i privat sektor og baseres på bærekraftige, lønnsomme forretningsmodeller.
  • Investeringer i vanskelige farvann. Kommentar av Kari Helene Partapuoli og Knut Andersen (Utviklingsfondet) i Dagsavisen 20.03.2018
    Utviklingsfondet er en bistandsorganisasjon som jobber for å bekjempe sult og fattigdom. For å bidra effektivt til dette er vi avhengig av å samarbeide med mange ulike aktører. Vi ønsker derfor det økte fokuset på strategiske partnerskap mellom organisasjoner og næringsliv velkommen i norsk bistandsarbeid.
  • Underleverandører jubler for milliardkontrakt i Qatar. E24 15.03.2018
    Det jubles i blant annet Arendal og Horten, etter at Kongsberg gruppen inngikk sin største avtale noensinne. At avtalen er med omstridte og udemokratiske Qatar overlater ordførerne til Stortinget å vurdere.
  • Kart for ulendt terreng. Kommentar av Janne Haaland Matlary (UiO) i DN 05.03.2018
    Det er nok med en – ofte ubegrunnet – anklage om menneskerettighetsbrudd hos en underleverandør. Hvis næringslivsledere kunne litt ABC om dette, ville de også kunne svare for seg og ikke minst vurdere situasjonen raskt. Da jeg jobbet med slike saker i et konsulentselskap, oppdaget jeg hvor uforberedt mange var på alt som ikke var ren markedsrisiko. Hva er standarden for den eller den menneskerettighet? Er korrupsjon definert i internasjonale traktater? Skal vi holde oss til norske normer?
  • Vil norske bedrifter bidra? Kronikk av Asbjørn Eidhammer (tidlegare ambassadør og evalueringsdirektør i Norad) i Dagsavisen (nye meninger) 02.03.2018
    Det beste utviklingsminister Nikolai Astrup kan gjere for å skape inntekt og arbeid i Afrika, er å sjå til ungdomane. Myhre viser til utviklingsminister Astrups uttale til Dagsavisen om at det er nødvendig å engasjere næringslivet for å nå måla. Norske bedrifter er på tilbudssida, men blir skuffa når festtaleretorikken ikkje blir omsett til handling, seier Myhre. Utviklingsministeren har utan tvil rett i at økonomisk vekst er nødvendig og at næringslivet må med. Men kva for eit næringsliv, og på kva vilkår? Kor interesserte er norske bedrifter i realiteten til å bidra, og kor god innsats er dei i stand til å gjere?
  • Kan norsk næringsliv fikse mat og landbruk i Afrika? Kommentar av Ruth Haug og Ola Westengen (Noragric/UMBU) i Bistandsaktuelt 01.03.2018
    Bistand bør ikke brukes til å fremme norsk næringslivs interesser dersom det ikke er helt klart på hvilken måte næringslivet virkelig har noe å bidra med når det gjelder å løse de utfordringene utviklingslandene står overfor. Norge har utviklingsprogram som Olje for utviklingFisk for utvikling og Skatt for utviklingtuftet på tanken om at Norge –  til tross for at situasjonen i utviklingsland er veldig forskjellig – har noe å lære bort når det gjelder institusjonsbygging på disse områdene. Hva ville en slik tankegang innebære på området mat og landbruk
  • God utdanning krever mer enn bistandsoverføringer. Kronikk av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagsavisen (nye meninger) 01.03.2018
    Da jeg annonserte Norges økte bidrag til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) for en måned siden, utgjorde giverlandenes bidrag bare 3 prosent av det totale fondet, mens mottakerlandene selv mobiliserte 97 prosent. Når utviklingslandene selv viser denne viljen til å satse på utdanning, er det viktig at vi sammen med næringslivet bistår med å ta i bruk innovative løsninger og ny teknologi som gir undervisning av høy kvalitet og fremtidsrettet kompetanse.
  • Norsk business foran trengendes behov? Kronikk av Ida Morén Strømsø (Spire) i Dagsavisen (nye meninger) 28.02.2018
    Spire var en av mange organisasjoner som ønsket seg utviklingsministerposten tilbake da Høyre, Frp og Venstre møttes til regjeringsforhandlinger. Vi ønsker Nikolai Astrup velkommen i jobben, men synes det går litt vel fort i svingene. Astrup sa den 8. februar til Dagsavisen at hans hovedprioritet blir å åpne bistandssektoren for norsk næringsliv, og at han ønsker «mer business inn i bistanden». Om dørene skal åpnes enda videre for norske selskaper uten videre betraktning, frykter vi at lokale behov kan havne bakerst i rekken.
  • Utvikling krever samarbeid – også med næringslivet. Debatt av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagbladet (meninger) 26.02.2018
    På kommentarplass 20. februar oppfordrer Andreas Økland meg til å prioritere byråkratene og glemme næringslivet i utviklingsarbeidet. For å bidra til utvikling i fattige land, er det gode grunner til å huske både næringslivet og bistandsforvaltningen, men også andre aktører, som det sivile samfunn og akademia.
  • Avgjørende tiår for Kina i Afrika. Bistandsaktuelt 26.02.2018
    Afrika har vært bra for Kina. Det gjenstår å se hvor bra Kina er for Afrika. Det kommende tiåret blir avgjørende for Kina i Afrika. Vil Kina bidra til en bærekraftig utvikling eller bare gjenta de samme feilene som vestlige givere gjorde tidligere? spør den kanadiske forskeren Luke Patey.
  • Frykter manglende forståelse av «det nye Kina». DN 24.02.2018
    Norsk næringsliv trenger både økt kompetanse og forståelse for Kina for ikke å gå glipp av store muligheter. – Ikke tenk for snevert, anbefaler Virkes toppsjef Vibeke Hammer Madsen.
  • Vil bekjempe Nigerias dårlige omdømme. DN 21.02.2018
    Norsk næringsliv blomstrer i Nigeria. Samtidig står landet med en av Afrikas største økonomier i fare for å bli verdens nye «hovedstad» for ekstrem fattigdom.
  • Utfordrer utviklingsministeren til samarbeid om handel. Kommentar av Cathrine G. Jahnsen (Virke) i Bistandsaktuelt 11.02.2018
      – «Vi trenger en sterk prioritering av FNs bærekraftmål, bedre samordning av utviklingspolitikken og vi må mobilisere næringslivet i kampen mot fattigdom.»uttrykte utviklingsminister Nikolai Astrup i sin første kronikk i Dagsavisen ved tiltredelse. Dette setter Virke stor pris på – vi har vært en pådriver for å mobilisere næringslivet til å bidra og vi ser frem til å være en partner for at vi sammen skal oppnå bærekraftmålene.
  • Vil ha mer business i bistanden. Dagsavisen 08.02.2018
    Den ferske utviklingsministeren Nikolai Astrup (H) vil gjøre det lettere for næringslivet å investere i utviklingsland.
  • Nøkkelrolle for næringslivet. Kronikk av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagens Næringsliv 05.02.2018
    Regjeringen legger til grunn at norsk næringsliv kjenner og følger FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. For å tydeliggjøre regjeringens forventninger, lanserer vi nå en nettportal som skal gi selskaper som søker statlig støtte god informasjon og veiledning om samfunnsansvar og gjeldende retningslinjer. Jeg håper det vil bidra til at bedriftene foretar bedre aktsomhetsvurderinger og dermed håndterer risiko bedre. Hvis vi skal nå bærekraftsmålene, må privat sektor spille en sentral rolle. Vi skal derfor heie på og samarbeide med de selskapene som tør å satse og som skaper arbeidsplasser og reduserer fattigdom i utviklingsland.
  • Utviklingsministeren – fra festtaler til handlingens mann. Kommentar av Tore Myhre (NH) i Dagsavisen (nye meninger) 26.01.2017
    Det er bra at næringsutvikling er ett av regjeringens fem mål i utviklingspolitikken. Det er satsing på privat næringsliv som er den viktigste kilden til å skape den veksten og de arbeidsplassene som fattige land så sårt trenger. Men målet må følges av handling!
  • Ny giv i utviklingspolitikken. Kronikk av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagsavisen (nye meninger) 18.01.2018
    Verden er i rask endring og norsk utvik­lingspolitikk må henge med i svingene. Vi trenger en sterk prioritering av FNs bærekraftsmål, bedre samordning av utviklingspolitikken og vi må mobilisere næringslivet i kampen mot fattigdom.

Medieklipp og -debatt om Hydro i Brasil:

  • Hydro og norsk omdømme. Kommentar av Eirin Heddeland i Dagsavisen (nye meninger) 26.03.2018
    Hydro er midt i en av de største krisene i selskapets historie, etter at det ble klart at de har innrømmet å stå bak ulovlige utslipp ved deres aluminiumsanlegg i Barcarena, Brasil. Men, ifølge dem selv og norske medier er selskapet også en syndebukk for andres feil, og har blitt en brikke i det politiske maktspillet i landet. Det ryktes at Brasils president bærer nag fra sitt besøk i Norge i fjor sommer, da han mottok krass kritikk angående avskogingen i Amazonas.
  • Hydro dømt til å betale medisinske tester for 300 personer. E24 25.03.2018
    Norsk Hydro har blitt dømt til å betale for 17 typer tester av lokalbefolkningen i Barcarena. Testene skal utføres av Evandro Chagas-Instituttet, som beskylder Hydro for å ha sluppet ut rødslam i drikkevannet i februar.
  • Alunorte-sjef fikk 3,7 millioner i bonus. DN 24.03.2018
    Hydro-sjefen som var ansvarlig for Alunorte-virksomheten, Silvio Porto, var den største bonusvinneren i Hydro i fjor.
  • Slipper ny Hydro-rapport: – Har sluppet ut rødslam flere steder. E24 24.03.2018
    Forsker Marcelo Lima ved Evandro Chagas-instituttet mener at Hydros egne tester av vannet i Barcarena er for dårlige og ble tatt for sent. Selskapet nekter for utslipp av rødslam, men Lima mener at bevisene taler for seg.
  • Ber næringsministeren kalle inn Hydro på teppet igjen. E24 (NTB) 23.03.2018
    – Denne måten å opptre på i en så alvorlig sak, er både sterkt kritikkverdig og særdeles lite tillitvekkende, sier Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i finanskomiteen.
  • Stortinget ber om Hydro-redegjørelse fra Isaksen. DN 23.03.2018
    Kontrollkomiteen på Stortinget vedtok tirsdag at den vil avvente å sende et brev med spørsmål om Hydros situasjon i Brasil frem til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) redegjør for Stortinget om saken. Komiteen ønsker at redegjørelsen kommer «så snart det er grunnlag for det», heter det i vedtaket.
    Brasils president nedsetter komité for å overvåke Hydro-utslippet. Aftenposten (NTB) 23.03.2018
    Brasils president Michel Temer har undertegnet en resolusjon om å nedsette en komité som skal overvåke utslippsskandalen ved Hydros Alunorte-fabrikk.
  • Hydro har sviktet sitt samfunnsansvar i Brasil. Kommentar av Jostein Hole Kobbeltvedt (Raftostiftelsen) i Bergens Tidende 23.03.2018
    Det er ingen tvil om at næringslivet er viktig for å skape økonomisk utvikling. Bedrifter skaper arbeidsplasser og leverer produkter og tjenester som dekker grunnleggende menneskelige behov. Bedrifter må ta på større alvor at risikovurderinger ikke bare handler om risiko for selskapet, men at selskapet utgjør en potensiell risiko for mennesker. Etterlevelse av FNs retningslinjer er det viktigste bedrifter kan bidra med for å sikre et bærekraftig samfunn.
  • Gjør Norge Brasil utviklet eller innviklet? Kronikk av Håvard Svanqvist Søndenå (medisinstudent ved UiT og aktivist i Latin-Amerikagruppene i Norge) på NRK ytring 21.03.2018
    Gjennomfører selskapene sin drift som opprinnelig beskrevet i deres offentlige dokumenter, vil Yara bli den neste Hydro, og Norges rykte for å drive såkalt utvikling i det globale sør vil nok en gang svertes. Norge må ta et oppgjør med hvordan vårt næringsliv opererer i utlandet. Gang på gang viser Norsk næringsliv at vi gir med den ene hånda, og tar med den andre. Det er på tide at Norges to ansikter smeltes sammen til ett - forhåpentligvis til et som gjør samfunn mer utviklet, og ikke mer innviklet.
  • Norsk Hydro har rast i verdi siden nyttår. NRK nyheter (NTB) 21.03.2018
    Problemene har stått i kø for selskapet med uvær, utslipp fra gigantanlegget Alunorte i Brasil og en svak utvikling i aluminiumsprisene.
  • Dette er Hydro-krisen. E24 20.03.2018
    Det som startet med et kraftig regnskyll på over 200 millimeter på kort tid i nordlige Brasil, har utviklet seg til den alvorligste situasjonen i Svein Richard Brandtzægs ni år på toppen av Norsk Hydro.
  • – Dette blir bare styggere og styggere. E24 20.03.2018
    Presset på Hydro øker etter ny utslippsinnrømmelse. – Nå avhenger Hydros omdømme av at de klarer å vise til konkrete tiltak, sier miljøtopp.
  • Rasende miljøaktivist i Brasil: – Hydro står for miljørasisme. NRK nyheter 18.03.2018
    – Norsk Hydro står for miljømessig og sosial rasisme i Amazonas, sier miljøaktivisten Paolo Neri til NRK i Brasil. Hydro er anklaget for å ha forsøplet drikkevannet i Barcarena, der selskapet har sin største fabrikk.
  • Hydro oppgraderer vannrenseanlegg i Brasil. ABC nyheter 17.03.2018
    Norsk Hydro besluttet fredag å investere 500 millioner kroner i vannrenseanlegget ved sitt aluminaraffineri i Barcarena i Brasil.
  • Veien videre for Hydro i Brasil. Kommentar av Kristian Hoelscher (PRIO) i DN 17.03.2018
    Hydros virksomhet i Barcarena i Brasil kollapser. Hvordan ser fremtiden ut for selskapet og lokalsamfunnet, og hva kan Hydro gjøre nå?
  • Bellona: Uklarheten rundt Hydros rolle som miljøsynder i Brasil er svært uheldig. VG 16.03.2018
    Hydro slapp ut regnvann uten tillatelse fra lokale miljømyndigheter fra sitt aluminiumsraffineri i Brasil under en oversvømmelse. – Ikke godt nok, mener Bellona.
  • Nevnte ikke utslippene. Klassekampen 16.03.2018
    Samtidig som Hydro bevisst slapp ut forurenset vann, opplyste selskapet til næringsdepartementet at de ikke hadde noen grunn til å tro at det forekom lekkasjer i Brasil.
  • Hydros blindvei. Lederkommentar i Dagbladet 16.03.2018
    Anlegget produserte ifjor aluminium verdt 18,5 milliarder kroner. Produksjonen er nå halvert. I denne situasjonen sitter selskapet i forhandlinger med statsadvokaten i Brasil for å gjenåpne hele anlegget. Det får de ikke uten forpliktelser om kraftige utbedringer. Selskapet har skrytt av sin samvittighetsfulle forretningspraksis, og markedsført den som «The Hydro Way». Med forgiftning av naboene er det blitt en blindvei.
  • – Payback-time mot Norge. E24 14.03.2018
  • Torkjell Leira mener at Brasils president opplevde sommerens Norges-besøk som «en ydmykelse fra en europeisk lilleputt». Nå skal brasilianske politikere bruke statskontrollerte Hydro til å påpeke norsk dobbeltmoral i miljøspørsmål.
  • Hydro bekrefter: Har lekket lut i kanalen utenfor Alunorte-anlegget. E24 14.03.2018
    Den norske aluminiumprodusenten har sluppet foreløpige funn fra gruppen som gransker raffineriet Alunorte i Brasil. Anlegget har lekket lut i en nærliggende elv.
  • Kontrollert feilinformasjon. Lederkommentar i Bergens Tidende 14.03.2018
    Selskap som tar samfunnsansvar feilinformerer ikkje om farlege utslepp. Hydro innrømmer at dei har forureina drikkevatnet rundt aluminiumsanlegget Alunorte i Brasil, men den sat langt inne. Det får Hydro svi for no.
  • Hydro. Lederkommentar av Simen Tallaksen i Klassekampen 14.03.2018
     «The Hydro Way» er ett av flere dokumenter der selskapet med store ord skriver om sosialt ansvar, etikk og respekt for menneske­rettigheter. Her heter det at Hydro skal «opptre med integritet og anerkjenne verdien av hvert enkelt menneske, jorden og de ressursene den gir oss», og at de følger «prinsippet om åpenhet, ærlighet og lydhørhet». Det er store ord som de siste ukene har vist seg å ha lite praktisk innhold, slik det gjerne blir med flotte strategidokumenter.
  • Hydro i Brasil: Et drama som vil koste dyrt. NRK nyheter (urix) 13.03.2018
    Norsk Hydro har innrømmet at de står bak ulovlige utslipp i Brasil. Men selskapet er også en syndebukk for andres feil, og en brikke i det politiske maktspillet i landet.
  • Hydro: Ingen indikasjoner på miljøskade etter utslipp i Brasil. NRK nyheter (NTB) 13.03.2018
    Hydro mener det ikke var utslippet fra selskapets Alunorte-anlegg som forurenset drikkevannet i delstaten Pará i Brasil, men setter likevel i verk tiltak.
  • KLP har kalt inn Hydro til møte – forventer opprydning. Aftenposten 13.03.2018
    KLP, som er en av Hydros største aksjonærer, forventer at aluminiumsprodusenten rydder opp etter utslippene i Brasil. KLP har kalt inn Hydro til møte.
  • Bellona kritisk til Norsk Hydros sikring av anlegget i Alunorte. E24 13.03.2018
    Etter en lekkasje i 2009 besluttet Hydro å oppgradere Alunorte-anlegget så det skulle tåle store nedbørsmengder. Bellona mener de siste utslippene viser at tiltakene ikke var tilstrekkelige.
  • Bellona: – Hydro må legge alle kort på bordet. E24 13.03.2018
    – At Hydro først nå kan redegjøre for flere ulovlige utslipp ved anlegget, er rett og slett ikke godt nok. Hydro er et norsk industriflaggskip. Det er en opplagt forventning at de håndterer miljøhensyn like godt ute som de gjør hjemme, sier Haug Khoury.
  • Hydro viste handlekraft og nektet for utslipp. Nå lekker forklaringen, og dobbeltmoralen kommer til syne. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 13.03.2018
    Hydro hyret leger og delte ut vann. Nå viser det seg at de har foretatt «kontrollerte utslipp» fra gigantanlegget i Brasil.
  • Når man har foretatt utslipp uten lov og folk blir sendt på sykehus, kan man ikke snakke om søppelhaugene i nærheten. Kommentar av Bård Bjerkholt i DN 13.03.2018
    Hydro har som mange andre børsnoterte selskaper omfavnet ideen om samfunnsansvar. Når selskapet konfronteres med at virksomheten har sendt lokalbefolkningen på sykehus, er det i seg selv en krise for selskapets omdømme. Hydros kommunikasjon har ikke gjort krisen mindre akutt.
  • – Forventer bot. E24 12.03.2018
    Miljømyndighetene i Brasil har varslet Hydro om at selskapet kan vente seg en bot etter å ha sluppet ut forurenset regnvann uten lisens.
  • Ulovlege utslepp blei gjort med vilje av Hydro. NRK nyheter 12.03.2018
    Hydro innrømmer at det har skjedde ei rekkje ulovlege utslepp frå aluminaffineriet Alunorte i Brasil. Utsleppa blei gjort med overlegg, stadfestar Hydro.
  • Hydro innrømmer ulovlige utslipp i Brasil. DN 12.03.2018
    Hydro bekrefter nå at det har hatt en rekke utslipp fra Alunorte-anlegget i Brasil. Utslippene ble gjort med overlegg.
    SV om Hydro-utslippene: – Potensielt enorm miljøskade. DN 12.03.2018
    Næringskomiteens nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes (SV), reagerer kraftig på Hydros utslipp i Brasil. Han etterlyser en forklaring fra næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
  • Hydro i hardt vær i Brasil, fordømmelser fra alle kanter. Kommentar av Arne Halvorsen i Stavanger Aftenposten 10.03.2018
    Ikke bare anklages Hydro for massivt miljøutslipp ved selskapets aluminiumoksid-raffineri, Hydro Alunorte, i Barcarena. I tillegg har miljømyndighetene i Brasil avdekket et skjult, ulovlig rør som skyller avfall direkte ut i regnskogen.

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Regjeringen om næringsliv og jobbskaping i statsbudsjettet for 2018:

Ifølge Verdensbanken er 1/3 av verdens 1,8 milliarder ungdommer uten jobb, i utdanning eller under opplæring. En milliard ungdommer vil de neste ti årene ta steget ut på arbeidsmarkedet. Det er behov for 600 millioner nye jobber de neste 10 årene. Erfaringsmessig skapes 9 av 10 arbeidsplasser i privat sektor.

Meld. St. 35 (2014–2015) Sammen om jobben understreker behovet for vekst i privat sektor i utviklingsland og fokus på jobbskaping i utviklingspolitikken. Derfor legger Regjeringen opp til å styrke samarbeidet med næringsaktører og privat sektor for å nå utviklingspolitiske målsettinger og møte behovet for økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. Det legges opp til å øke satsningen på langsiktige og strategiske partnerskap med næringsliv, myndigheter og sivilt samfunn. Regjeringen satser også målrettet på å utvikle yrkes- og fagutdanning som etterspørres av næringslivet. Det er satt av en ramme på opptil 500 mill. kroner frem mot 2020 til dette formålet.

Norfund spiller en sentral rolle i Regjeringens arbeid med å skape økonomisk vekst i utviklingsland. Samlede overføringer til Norfund foreslås økt fra 1,2 mrd. kroner i 2013 til 1,7 mrd. kroner i 2018. Bevilgningene til næringsutvikling og vekst i privat sektor økes med 360 mill. kroner til over 2,1 mrd. kroner i 2018. Denne satsingen illustrerer godt det overordnete målet med Regjeringens utviklingspolitikk: Å gjøre fattige land uavhengig av bistand. Veien mot å bli et mellominntektsland går via en styrket privat sektor.

Norfund er også en viktig aktør i Regjeringens satsing på bærekraftig energi. Investeringer i bærekraftig energi er i utviklingslands interesse og bidrar til reduksjon av globale klimautslipp. Samlet utgjør forslagene til klima, miljø og bærekraftig energi i budsjettet for 2018 vel 5,7 mrd. kroner, en økning på om lag 500 mill. kroner fra 2017. Dette omfatter bilaterale initiativer på fornybar energi, matsikkerhet, miljø og klima, inklusive Regjeringens klima- og skogsatsing, og multilaterale satsinger som for eksempel Det grønne klimafondet og bevilgningene til Den globale miljøfasiliteten (GEF).