Nyhetsbrev: Skriv inn din e-post og meld deg på

Søk på Tema

Fra blåblå ustemtpolitikk til blågrønn samstemtpolitikk?

Regjeringens arbeid med samstemt politikk for utvikling har blitt veiet og funnet for lett i en fersk evaluering utført for Norad. Nå står kampen om oppfølging av evalueringen og stortingsflertallets ønske om en samstemthetsreform. Utviklingsminister Nikolai Astrup vil ha et bredt sammensatt samstemthetsforum tett knyttet til de politiske beslutningene, mens Norads evalueringsavdeling anbefaler et faglig og politisk uavhengig forum, som kan lage en årlig, uavhengig gjennomgang av dilemmaer i spenningsfeltet mellom norske interesser og globale utviklingsmål. 

Mot blågrønn samstemtpolitikk.jpg

I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 la Den rødgrønne regjeringen høsten 2011 fram den første årlige rapporten om samstemt politikk for utvikling, der samstemthetspolitikk ble forklart slik:

"Norsk utviklingssamarbeid skal primært bistå utviklingsland med å styrke og fremme politikk som er avgjørende for deres økonomiske og sosiale utvikling. Øvrig norsk politikk skal primært fremme interesser av betydning for vår egen utvikling. I dette spenningsfeltet vil det være kryssende interesser; tiltak som tjener norske mål kan ha negativ effekt for utviklingsland og omvendt."

- Mer ustemt enn samstemt, var samtidig Kirkens Nødhjelps vurdering da de samme høst la fram sin første "skyggerapport" om regjeringens samstemthetspolitikk. Siden har norsk sivilsamfunn opprettholdt et vedvarende kritisk fokus på Norges "halvhjertede" innsats på dette feltet. "Fortsatt ustemt" ble tittelen på Kirkens Nødhjelps siste "skyggerapport" i 2016. Dette bildet bekreftes nå i en fersk evaluering av norsk innsats for å sikre en samstemt politikk for utvikling, Evaluation of Norwegian Efforts to Ensure Policy Coherence for Development, utført for Norads evalueringsavdeling av Fafo i samarbeid med PRIO.

- Svak samstemt politikk for utvikling, var karakteristikken vi kunne lese på Norads nettsider 9. mai, da evalueringsavdelingen offentliggjorde denne evalueringen, som ble presentert slik i ingressen i en omtale i Norads magasin Bistandsaktuelt:

"Det er ingen «kultur» i den norske regjeringen til å hanskes med manglende samstemthet i utviklingspolitikken. Ingen i byråkratiet eller regjeringen tar tak i hoveddilemmaene forbundet med klima, handel og sikkerhet, hevdes det i en fersk rapport. Evalueringen, laget av forskningsinstituttet Fafo på oppdrag fra Norad, maner til mer åpenhet og debatt."

I avisa Vårt Land kommenterte utviklingsminister Nikolai Astrup (H) evalueringens funn slik:

"Det er en tydelig kritikk i rapporten om at vårt arbeid for en samstemt politikk for å fremme utvikling ikke er god nok. Det er en av grunnene til at regjeringen i Jeløya-plattformen legger vekt på å føre en mer sammenhengende politikk, ikke minst for å nå FNs bærekraftsmål for 2030."

Da evalueringsrapporten ble debattert på et åpent møte i Nasjonalbiblioteket 14. mai fikk stipendiat ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM), Nikolai Hegertun, følgende spørsmål fra Norads evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe, som ledet debatten:

"Hva er egentlig de store utfordringene innenfor samstemthet?"

Hegertun svarte slik:

"De er ganske mange. Du kan jo bare begynne med de tre største dilemmaene som dere peker på (i rapporten, red. anm.), som handler om distriktspolitikk, om handelspolitikk, om oljepolitikk og om sikkerhetspolitikk. Smak litt på den! Hver for seg er de nesten umulige å gjøre noe med og samlet sett er de en mastodont som trumfer det meste."

- Ja, vi snakker om til dels tunge interessemotsetninger der det skal være legitimt å ha ulike syn og der hovedløsningen er politisk kamp om gjennomslag, mente Bård Vegar Solhjell (WWF), men var likevel betydelig mer optimistisk: 

"At det er umulig å løse det eller kommer videre tror jeg er et urealistisk syn. Historien og nyere norsk politikk er jo at vi har løst og forbedret oss på sånne områder."

Han viste bl.a. til oljefondet, som også er nevnt i evalueringsrapporten.

"I år 2000 ble det framstilt som latterlig å mene at vi skulle ha etiske retningslinjer for det norske oljefondet. Det var det normale synet som statsministeren og andre hevdet i Stortinget. 5 år senere hadde vi verdensledende etiske retningslinjer."

Og i sitt avsluttende innlegg i debatten var utviklingsministeren (Nikolai Astrup) mer optimistisk enn sin navnebror (Nikolai Hagertun): 

"Forhåpentligvis så vil vi om ti år kunne si at vi klarte å få til en langt bedre koordinering enn det vi hadde før, men det kommer til å være utfordringer. Endring tar tid og det kommer til å kreve politisk vilje over tid. Heldigvis så er politisk vilje en fornybar ressurs og det skal hvertfall ikke stå på min vilje til å få dette til."

Fra blåblå ustemtpolitikk til blågrønn samstemtpolitikk?

Evalueringens funn og konklusjoner er knapt overraskende, til tross for at statsminister Erna Solberg (H) etter stortingsvalget 2013 flyttet ansvaret for utviklingspolitikken i Den blåblå regjeringen fra en egen utviklingsminister til utenriksministeren, med den eksplisitte begrunnelse at det skulle bidra til en mer samstemt politikk for utvikling. Slik gikk det ikke og tidligere utenriksminister Børge Brende (H) tok knapt ordet "samstemt" i sin munn før han i april i fjor la fram stortingsmeldingen om FNs bærekraftsmål. Meldingen ble lagt fram kort tid etter at stortinget hadde behandlet et representantforslag fra KrF, basert på partiets "utviklingsmelding" fra 2016, der et flertall i innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen støttet følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

Det eneste konkrete i regjeringens bærekraftsmelding var kunngjøringen av at regjeringen ville etablere "et forum for dialog om samstemt politikk for utvikling", som forøvrig ble tatt godt imot av norsk sivilsamfunn. 

– Dette er et godt initiativ for å få en mer samstemt politikk for utvikling, sa daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø (ForUM) da hun innledet på et møte i UD med politisk ledelse om FNs bærekraftsmål i fjor sommer, der tidligere statssekretær i UD, Laila Bohkari (H), varslet at UD ville invitere til et slikt forum i løpet av høsten 2017. Dét skjedde imidlertid ikke og heller ikke i statsbudsjettet for 2018 varslet regjeringen noe mer konkret om hva den ville gjøre.

Signaler om en ny satsing på en mer samstemt politikk for utvikling kom først i den nye regjeringsplattformen fra Jeløya, da Den blåblå regjeringen i januar ble utvidet til en blågrønn regjering og utviklingsministerposten ble gjeninnført

De første varslene om hva vår nye utviklingsminister vil gjøre fikk vi i slutten av april, da Nikolai Astrup deltok på en "utviklingspolitisk spørretime" i regi av ForUM og ga en utviklingspolitisk redegjørelse til Stortinget.

Astrup varsler oppfølging av Stortingets anmodning om samstemthet og etablering av samstemthetsforum

Under den "utviklingspolitiske spørretimen" 25.april, som ForUM hadde tatt initiativ til, kunngjorde Astrup at regjeringen i april hadde besluttet å opprette et samstemthetsforum med deltakere fra sivilsamfunn, akademika, fagorganisasjoner, næringslivet og flere departementer. Ministeren sa at samstemthetsforumet ville bli viktig for norsk utviklingspolitikk og Tønnessen-Krokan i ForUM var igjen fornøyd:

"Dette forumet kan bli viktig for å sikre at de ulike politikkområdene trekker i samme retning for bærekraftig utvikling, slik at man ikke gir med den ene hånda og tar med den andre. Vi gleder oss over at sivilsamfunnet skal involveres."

I sin utviklingspolitiske redegjørelse i Stortinget dagen etter begrunnet Astrup behovet for en samstemt politikk og varslet der oppfølging av stortingetflertallets anmodning om en samstemthetsreform, selv om han valgte å ikke bruke begrepet "reform":

"Sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk og utviklingspolitikk glir stadig mer inn i hverandre – og vår utviklingsinnsats i verden er selvsagt ikke uanfektet av det som skjer rundt oss. Verdens klima, handel, investeringer, skatteparadiser, sikkerhet, helse og utdanning blir ikke bare påvirket av vår utviklingspolitikk, men også av regjeringens arbeid på andre områder.


Derfor må vi føre en samstemt politikk, slik at bredden i regjeringens arbeid bidrar best mulig til å nå bærekraftsmålene. Det krever at vi jobber sammen, på tvers av fagdisipliner. Derfor har UD tett dialog med de andre departementene om virkninger av vår nasjonale politikk i utviklingsland.


Regjeringen vil, i forbindelse med budsjettet, følge opp Stortingets anmodningsvedtak om samstemthet. Sammenhengene og synergiene er store, og derfor er det viktig at Norges politikk henger godt sammen – og positivt at Stortinget står bak målet om økt samstemthet."

Hva denne oppfølgingen vil innebære vil vi først få vite når regjeringens statsbudsjett for 2019 legges fram til høsten, men noen innspill fikk han med seg på veien da Stortinget drøftet redegjørelsen 3. mai. Lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Anniken Huitfeldt (Ap), sa bl.a. at:

"Jeg har merket meg at statsråden har varslet opprettelsen av et samstemthetsforum med deltakere fra sivilt samfunn, akademia, fagorganisasjoner, næringslivet og flere departementer. Det er jo greit. Men det viktigste er at det blir foretatt politiske prioriteringer og politiske beslutninger som bygger på samstemthet. Så kan dette forumet være et nyttig redskap, men det er til syvende og sist statsråden som står ansvarlig for at norsk politikk er samstemt."

Og fra Abid Q. Raja (V) fikk han følgende innspill:

"Vi strekker oss over for mange land, for mange utfordringer og for mange aktører. Det er det veldig mange som vil hevde. Det gjør vi fordi Norge har store ambisjoner. Samtidig må vi huske på at selv vi, i fredsnasjonen Norge, ikke vil klare å løse alle verdens problemstillinger gjennom vår utviklingshjelp, selv om vi ønsker det. Svaret på dette må være todelt: Skap en samstemt politikk og konsentrer innsatsen vår.
 

Terminologien «samstemthet» har tilslørt en enkel og viktig realisering, og det er: Alle sektorer av norsk samfunn må dra i samme retning hvis vi skal få mer uttelling for våre utviklingspolitiske målsettinger. Med bistand alene vil vi ikke kunne oppnå de målsettinger vi har satt oss. Her må næringspolitikk, handelspolitikk, finanspolitikk og utenrikspolitikk spille på lag med bistandspolitikken vår, ellers har vi ikke en mulighet til å nå de målsettingene vi har satt oss."

Norads evalueringsavdeling anbefaler et faglig og politisk uavhengig samstemthetsforum

Mens et flertall på Stortinget i fjor vår ble enige om behovet for en samstemthetsreform trappet Norads evalueringsavdeling opp sitt fokus på samstemtpolitikk og varslet nye evalueringer. Sentral blant disse er den som i midten av mai ble lagt fram om norsk innsats for å sikre en samstemt politikk for utvikling. Rapportens funn og anbefalinger ble oppsummert slik i Bistandsaktuelt:

Fafo-evalueringen påpeker at:

  • Den årlige rapporten til Stortinget forteller hva som er blitt gjort, men identifiserer ikke utfordringer eller definerer politiske mål som kan følges opp.
  • Det er lite bevissthet om samstemthet-konseptet i de ulike departementer og det blir ikke aktivt brukt i departements- eller strategidokumenter. 

Rapporten foreslår blant annet at:

  • Det bør bli mer bevissthet og fokus på samstemthet i alle deler av regjeringen
  • Det må utvikles et systematisk og tydelig rapporteringssystem
  • Det bør trekkes veksler på eksterne aktører som sivilsamfunnet, næringslivet og akademiske institusjoner
  • Det bør vurderes om ansvaret for samstemthet bør gis til en overordnet, tverrdepartemental enhet.

I Vårt Land innledet Anette Wilhelmsen i Norads evalueringsavdeling en kommentar om sentrale dilemma på dette politikkområdet slik:

"Dagens utviklingspolitiske debatt preges av en idé om at Norges og utviklingslandenes interesser i stor grad er sammenfallende. Det er ikke nødvendigvis riktig. En slik antakelse kan bidra til å tilsløre utviklingsdebatten."

Imidlertid har mye av debatten om oppfølging av evalueringen så langt dreid seg om etableringen av det tidligere varslede "forum for dialog om samstemt politikk for utvikling", som ikke kom på plass under tidligere utenriksminister Børge Brende. Kort tid etter at Astrup i slutten av april kunngjorde UDs beslutning om å opprette et slikt forum mottok imidlertid departmentet et oversendelsesnotatet fra Norads evalueringsavdeling med følgende anbefalinger, i all hovedsak bygget på anbefalingene i evalueringsrapporten:

  1. At det nye samstemthetsforumet, sammensettes bredt med forskere, representanter fra sivilsamfunnet og private aktører. Mandatet for forumet bør omfatte ansvar for å initiere en åpen og offentlig debatt om dilemmaer knyttet til samstemthet. Forumets faglige og politiske uavhengighet bør sikres.
  2. At samstemthetsforumet får i oppdrag å utarbeide en uavhengig, årlig gjennomgang av dilemma i spenningsfeltet mellom norske interesser og globale utviklingsmål. Gjennomgangen bør legges frem tidlig på året, og følge en metode som gjør det mulig å måle progresjon fra år til år. Basert på gjennomgangen, bør forumet utarbeide et sett med anbefalinger. De berørte departementene bør inviteres til å kommentere på rapporten og anbefalingene før disse fremlegges Utenriksdepartementets politiske ledelse.
  3. At ambassadene systematisk rapporterer til Utenriksdepartementet om dilemma i skjæringspunktet mellom utviklingspolitikk og annen norsk politikk. 

Overfor avisa Vårt Land kommenterte generalserketær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland, initiativet til et samstemthetsforum slik:

"Dette er et etterlengtet skritt i riktig retning. I mer enn ti år har «samstemthet» mest vært et honnørord, så det er særdeles positivt at Astrup setter inn konkrete tiltak som kan skape framdrift på utviklingsfeltet. Det er avgjørende hvis vi skal nå FNs bærekraftsmål for 2030." 

Men hva skal være dette forumets rolle og mandat?

Dialogforum, prateklubb, vaktbikkje eller politisk potent samstemtshetsforum?

- Regjeringen vil etablere "et forum for dialog om samstemt politikk for bærekraftig utvikling", sto det i regjeringens bærekraftsmelding i fjor og i statsbudsjettet for 2018 ble dette utdypet slik:

"Regjeringen vil opprette et samstemthetsforum der representanter for sivilt samfunn, akademia og næringsliv møter myndighetene. Samstemthetsforumet vil blant annet gi innspill til og drøfte kommende årlige rapporter til Stortinget om samstemt politikk for utvikling."

Og sammensetting, rolle og mandat for det varslede samstemthetsforumet sto sentralt da Norads evalueringsavdeling arrangerte debattmøte om evalueringen på Nasjonalbiblioteket i Oslo 14. mai, der utviklingsminister Nikolai Astrup (H) møtte Bård Vegar Solhjell i WWF (tidligere statsråd og stortingsrepresentant for SV), Lisa Sivertsen i Kirkens Nødhjelp og stipendiat ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM), Nikolai Hegertun, til debatt, etter innledninger fra Svein Erik Stave (Fafo) og Anette Wilhelmsen (Norads evalueringsavdeling)

Debatten, som ble ledet av evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad, dreide mye seg om hvordan et slikt forum skal kunne bidra til reell styrking av samstemthetspolitikken og om politisk og faglig uavhengighet i den forbindelse ville være en ulempe eller fordel. Astrup var tidlig ute med å flagge at han mener forumet IKKE skal være fjernet fra de politiske beslutningene. Det vil imidlertid kunne bli vanskelig for et forum tett knyttet til politisk ledelse å lage årlige, uavhengige gjennomganger, slik Evalueringsavdelingen anbefaler, selv om slike muligens kan bestilles eksternt. Solhjell kommenterte dette slik i debattens tidlige fase:

"Jeg er for et sånt forum. Som statsråden, så er jeg mer for å snakke sammen enn å ikke snakke sammen, men en veldig stor løsning tror jeg helt ærlig ikke ligger der. Hvis det blir uavhengig tror jeg det kan ha en egen verdi som in-put til debatten."

Hegertun gikk enda lenger og trodde ikke at "løsningen på dypt politiske problemer handler om organisering".

- Jeg synes det er veldig bra at det kommer forslag om samstemthetsforum, mente på sin side Sivertsen, men hun la til:

"Vi må prøve å gjøre det vi kan for at ikke det blir en prateklubb, men (et forum) som diskuterer de vanskeligste dilemmaene og forhåpentligvis bli lyttet til. Vi må prøve å finne noen mekanismer som gjør at det blir lyttet til av politikere og de ulike departementene."

Hun viste til at det i regjeringens årlige rapport om samstemt politikk for utvikling i statsbudsjettet tidligere har blitt presentert en en sjekkliste for samstemthet. Den mente hun var veldig bra, men likevel utilstrekkelig i og med at anbefalingene er noe som departementene kan følge opp om de vil: 

"Jeg mener at det bør være påtvunget departementene å bruke en sånn samstemthetsliste og begynne å systematisk måle samstemthet over tid."

Astrup kommenterte dette slik:

"Tanken er jo at det skal rapporteres på dette i statsbudsjettene, som det gjøres nå, men at dette forumet også vil være en viktig bidragsyter til disse rapportene. Veldig mye av det som Lisa tar opp her er jo ting som dette forumet må diskutere og som det vil få mulighet til på deres første møte om ikke lenge. Skal man unngå at dette blir en prateklubb, så må det kobles tett på politikken. Derfor er ikke jeg enig i anbefalingen som kommer om at dette skal være uavhengig."

Han viste til at regjeringen fikk kritikk fra KN på samstemthet hele tiden og utdypet behovet for tett kobling mellom forumet og politikerne slik:

"Det vi trenger er å koble dette på oss, sånn at det blir en del av det integrerte arbeidet og da må det faktisk sitte i samme rom som politikerne og føle på deg samme ansvaret for å få dette til."

- Er det ikke da en fare for at det underlegges de politiske intensjonene i UD?, spurte debattleder Bastøe

- Jeg tror du skal lete lenge etter sivilsamfunnsaktører som er villige til å underlegge seg politiske føringer, mente Astrup, mens Solhjell svarte slik:

"Nei, nå er det fortsatt litt uklart for meg hva dette blir, så la oss nå vente å se til det blir fremlagt og hva slags mandat det får. (..) Bare for at vi ikke snakker forbi hverandre: Jeg er ikke opptatt av at det skal være uavhengig i den betydning at det ikke kan være administrativt underlagt UD. Et eller annet sted må det jo være administrativt underlagt, så det kan godt være UD, men hvis du mener at det skal være et slags ekstra-embetsverk og er lojalt til vedtakene, forbereder internt, samordner seg, da vil jeg si at det allerede finnes. Det kalles regjeringa, ikke sant? (…) Det har vi. Det vi eventuelt kan få, det er en gruppe som har lov til å ytre seg offentlig, som har et mandat sånn at de kan ta opp spørsmål på egne vegne, som kan komme med anbefalinger, men som er koblet på på den måten at de kan ha tilgang til embetsfolk og politikere og få stilt spørsmål i lukkede møter, få diskutert – kanskje til og med av og til møtt i de felles organene mellom embetsverkene. Hvis det er dét du mener, at det er underlagt men kan jobbe ganske uavhengig, så høres det veldig bra ut. Men hvis du tenker et slags ekstra embetsverk, så er jeg litt mer betenkt på verdien av det."

Solhjell kom forøvig tilbake til dette i sin avsluttende kommentar, der han også svarte på debattlederens spørsmål om hvordan dette feltet vil se ut om ti år:

"I Aftenposten om ti år så tror jeg det står: Forskerne som evaluerte samstemthet konkluderte at vi framstår med en mer samstemt utviklingspolitikk i dag enn for ti år siden, særlig gjelder det på miljø- og klimafeltet, der SPU har gått fra å ha en «do no harm»-innretting til en «do good»-innretting på klima og miljø og at klima og miljø er langt mer integrert i politikken en det er i dag. Samtidig tipper jeg at jeg foreslår at det samstemthetsforumet som tidligere utviklingsminister Astrup opprettet, gjøres uavhengig."

Styrt og koordinert fra SMK, UD eller hva?

Ansvaret for utviklingspolitikken ligger i utenriksdepartementet (UD) og ivaretas nå av utviklingsministeren, men en samstemt politikk for FNs bærekraftsmål krever innsats også fra andre departementer, som andre statsråder har ansvar for.

- Hvor er samstemtdirigenten? Det var derfor spørsmålet Kirkens Nødhjelp stilte i sin "skyggerapport" om norsk samstemtpolitikk i 2014, da spørsmålet om styring og koordinering av samstemthetspolitikk - på tvers av regjeringens departementer og stortingets fagkomiteer -  ble drøftet i både Norge, Sverige og Danmark

Her foreslår den nye evalueringen bl.a. dialog og samarbeid på tvers av departementene og utdyper det slik:

"Formelle tverr-departementale komiteer i de viktigste sakene, ledet av en minister, så vel som uformelle grupper og nettverk, bør utvikles som redskaper for å sikre en samstemt politikk for utvikling med målsetting om å utvikle synergier mellom ulike politikkområder. Et system med utveksling av ansatte mellom departementene bør også vurderes."

I tillegg forslår evalueringsrapporten at det bør "vurderes å etablere en overordnet eller tverr-departemental enhet innenfor regjeringen med ansvar for å fremme og koordinere arbeidet med å fremme en samstemt politikk for utvikling" og utdyper det slik:

"Det er vanskelig å se hvordan regjeringens arbeid med å sikre en samstemt politikk for utvikling kan flytte seg fra å være reaktiv (respondere på 'skade') til å bli proaktiv (planlegge for synergier) innenfor dagens departementssystem med sektoransvar. Etablering av en 'uavhengig' tverrdepartemental enhet er trolig en forutsetning for videre utvikling av effektive tiltak for å sikre samstemt politikk for utvikling, enten en slik enhet bare gis mandat til å fremme samstemt politikk for utvikling innenfor og mellom departementer eller å lede i tilfeller med fremvoksende dilemmaer eller ustemthet."

- I denne rapporten, som i en del andre rapporter som har prøvd å lese dette problemet, så peker man på en del forvaltningspolitiske ting, konstaterte Nikolai Hegertun i debatten på Nasjonalbiblioteket og fortsatte slik:

"Jeg tror det på en måte er å løse et eple-problem med en pære-verktøy, fordi jeg tror det er forskjell på forvaltningspolitikk og blytung realpolitisk utenrikspolitikk - for eksempel."

- Hvordan du setter opp forvaltning og institusjoner spiller en rolle, mente imidlertid Bård Vegar Solhjell, som løftet fram situasjonen innad i UD. Den mente han hadde fått for lite oppmerksomhet både i rapporten og debatten: 

"Ofte framstilles det som om det er UD mot andre departementer. Sannheten om mange av disse spørsmålene er jo at (...) diskusjonene må begynne innad i UD – at utviklingshensyn står svakt overfor andre hensyn der. Så, hvordan man ruster opp institusjonelt der, det vil spille en stor rolle. Hvis UD sto for en politikk som var mer utviklingsorientert i regjeringen, så ville de hatt store muligheter for gjennomslag."

- Jeg har tro på statsministerens kontor (SMK), sa Lisa Sivertsen. Hun mente at utviklingsministeren og utenriksministeren trenger hjelp fra SMK for å hale i land en mer ambisiøs samstemthetspolitikk og la til at:

"Det er litt synd at vinn-vinn blir snakket ned (…) Jeg tror Bård Vegar har helt rett, vi ser mange ting i dag som var helt utenkelige for ti år siden – og det kommer veldig ofte av press fra sivilsamfunn og noen politikere."

- Departementsstrukturen kan være en utfordring, erkjente utviklingsminister Nikolai Astrup, men mente at den også kan være en fordel og advarte mot for stor tro på SMK:

"Nå har jeg vært på mange ulike fagfelt og nesten alle fagfeltene jeg har vært på, så blir det pekt på SMK. SMK burde gjøre det. Så kunne vi i grunnen slå sammen alle departementene å lage et stort SMK, men det kommer ikke til å løse det heller."

- Vi må ha strukturene på plass, sa Astrup videre og fortsatte:

"... men så er det menneskene som driver agendaen og tror jeg et samstemthetsforum er en god løsning på det. Det betyr ikke at det kommer til å løse alt. Det kommer fortsatt til å være masse dilemmaer, men hvis vi ikke snakker sammen så kan vi hvertfall ikke forvente å løse Dem."

Situasjonen i Sverige, som eksempel på "beste praksis"

Begrepet PGU (politikk for global utvikling) ble etablert i Sverige i 2003 og brukes i dag synonymt med samstemt politikk for utvikling - ikke minst etter at politikkfeltet fikk en ny start i Sverige for noen år tilbake.

- Det behövs en nystart för PGU, fastslo Sveriges bistandsminister Isabella Lövin fra Miljøpartiet de Grønne (MP) på et seminar i regi av det svenske organisasjonsnettverket CONCORD i november i 2014 og på sine nettsider kunne det svenske sivilsamfunnsnettverket, CONCORD Sverige, fortelle at:

"Regjeringen har gitt samtlige departementer i oppdrag å utvikle handlingsplaner for hvordan deres arbeid skal kobles til Sverige politikk for global utvikling (PGU)."

Det er derfor ikke overraskende at Sverige har fått en del oppmerksomhet i den nye evalueringsrapporten fra Norad. Der vises det til at ulike land i Europa har organisert sitt arbeid med samstemt politikk for utvikling på ulike måter og at Norges tilnæring, karakterisert av uformell og sak-til-sak håndtering av dilemmaer og ustemthet, skiller Norge fra de landene det gjerne blir vist til for 'beste praksis', som Sverige og Nederland.

Sverige har en institusjonell ordning der alle departementer er ansvarlige for å sikre at deres politikk er i samsvar med regjeringens ambisjoner for samstemthetspolitikken. De ulike departementene må rapportere til Riksdagen i henhold til et sett mål og indikatorer utformet av utviklingsdepartementet (innenfor Sveriges UD), som har ansvar for overvåking og oppfølging av samstemtshetspolitikken i de ulike departementene. Evalueringsrapporten viser også til at:

"Et særlig fokus i arbeidet og rapporteringen om samstemt politikk for utvikling i Sverige har vært viljen til å illustrere dilemmaer og ustemthet mellom politiske målsettinger, spesielt med hensyn til eksport av militært utstyr, ulovlig kapitalflyt og global utvikling."

Det skjedde også da den svenske regjeringen i mars fram sin siste rapport om "politikk for globalutvikling i gjennomføringen av agenda 2030", som så nærmere på hvordan potensiale for en mer samstemt politikk for utvikling kunne utnyttes på følgende politikkområder knyttet til FNs bærekraftsmål:

  • feministisk utenrikspolitikk
  • bærekraftig entreprenørskap
  • bærekraftig forbruk og produksjon
  • klima og hav
  • kapital- og skatteflukt

I rapporten redegjøres det bl.a. for mål- og interessekonflikter på ulike områder, såvel som for potensielle synergier:  

"Samstämmighetspolitiken, som är grunden i PGU, är central för att bidra  till uppfyllandet av de globala målen. PGU syftar till att alla  politikområden samstämmigt ska bidra till en rättvis och hållbar global  utveckling. Detta innebär också att målkonflikter behöver synliggöras och bli föremål för medvetna och övervägda val. De samband som redovisas mellan olika politikområden i denna skrivelse handlar till största delen om att belysa och bättre tillvarata synergier för samstämmighet mellan olika politikområden. Det handlar också om att identifiera och utnyttja möjligheten till ett mer proaktivt förhållningssätt i arbetet med PGU inom olika politikområden. I skrivelsen redovisas också områden där det kan finnas olika mål- och intressekonflikter som begränsar möjligheten att uppnå en rättvis och hållbar global utveckling, vilket därmed kan begränsa Sveriges bidrag till uppfyllandet av de globala målen."

Og mens den norske regjeringens årlige rapporter om samstemt politikk for utvikling, som vedlegg til de årlige statsbudsjettene, knapt bli registrert i Stortinget, så ligger den Svenske regjeringens rapport nå til behandling i Riksdagen i Sverige som egen sak og skal opp til debatt 15. juni. 

I midten av mai la dessuten CONCORD Sverige fram sin årlige rapport, Barometer 2018, med sivilsamfunnets gjennomgang av Sveriges politikk for global utvikling i arbeidet med FNs bærekraftsmål, herunder regjeringens rapport til Riksdagen. I forordet til rapporten er CONCORD Sverige positiv til bl.a. økt åpenhet og dialog med sivilsamfunnet:

"Vi välkomnade att regeringens nystart för PGU var i linje med flera av CONCORD Sveriges medlemsorganisationers rekommendationer. Vi är positiva till regeringens ambition att göra PGU till hela regeringens politik och att den kopplats till arbetet med Agenda 2030. Vi ser att det finns en ökad öppenhet och vilja hos regeringen att föra dialog och ta in synpunkter från civilsamhälle och akademi om hur arbetet ska genomföras."

Likevel, gjenstår det i følge CONCORD Sverige fortsatt utfordringer:

"Vår genomgång av sju centrala områden i svensk politik visar dock att även om regeringen förbättrat de organisatoriska förutsättningarna för att förverkliga PGU kvarstår flera intresse- och målkonflikter där regeringens politik står i motsats till de egna ambitionerna. Vid flera tillfällen har regeringen fattat beslut utan att ta hänsyn till att de påverkar människor och miljö negativt utanför Sveriges gränser. Samtidigt ser vi positiva exempel där synergier mellan olika politikområden tagits till vara och lett till en mer samstämmig politik mot en mer hållbar utveckling globalt."

Til tross for kritikken har kanskje Norge noe å lære av Sverige? Sveriges erfaringer og tilnærminger kan uansett bli et tema blant mange for regjeringens samstemthetsutvalg, som i følge Astrup vil bli invitert til et første møte neste uke, den 29. mai.

Aktuelle lenker (sist oppdatert 30.05.2018):

Innspill, kommentarer og omtale fra sivilsamfunn og tenketanker:

Siste fra debatten i Sverige:

Medieklipp og -debatt:

  • Uløselige dilemma i utviklingspolitikken? Kommentar av Anette Wilhelmsen (Norads evalueringsavdeling) i Vårt Land (verdidebatt) 14.05.2018
    Dagens utviklingspolitiske debatt preges av en idé om at Norges og utviklingslandenes interesser i stor grad er sammenfallende. Det er ikke nødvendigvis riktig. En slik antakelse kan bidra til å tilsløre utviklingsdebatten. Det har vært bred politisk enighet i Norge om å føre en politikk som skal være samstemt for utvikling, det vil si at de ulike politikkfeltene drar i samme retning som utviklings- og bistandspolitikken. De norske forpliktelsene til såkalt samstemthet reflekteres senest i regjeringen Solbergs Jeløya-plattform. Norge har også forpliktet seg til 2030-agendaen hvor det er et eget bærekraftsmål knyttet til å sikre samstemthet.
  • Ny rapport: Manglende bevissthet om samstemt utvikling. Bistandsaktuelt 11.05.2018
    Det er ingen «kultur» i den norske regjeringen til å hanskes med manglende samstemthet i utviklingspolitikken. Ingen i byråkratiet eller regjeringen tar tak i hoveddilemmaene forbundet med klima, handel og sikkerhet, hevdes det i en fersk rapport. Evalueringen, laget av forskningsinstituttet Fafo på oppdrag fra Norad, maner til mer åpenhet og debatt.
  • Astrup avviser olje-dilemma. Vårt Land 11.05.2018
    Norad-evaluering påpeker dilemma mellom norsk oljeproduksjon og globale bærekraftsmål. Ikke et reelt problem, mener utviklingsministeren.
  • Kamp mellom norske interesser og fattige. Vårt Land 11.05.2018
    Norge har problemer med å «samstemme» bistand og norske egeninteresser, ifølge kritisk evalueringsrapport.
  • Stortingskritikk av bistandsreformen. Bistandsaktuelt 03.05.2018
    Aps Anniken Huitfeldt er strålende fornøyd med at regjeringen har fått på plass en egen utviklingsminister og ga ros for at Astrup i forrige uke holdt sin første utviklingspolitiske redegjørelse. Hun pekte på behovet for samstemthet i utviklingspolitikken og at bistand spiller en mindre rolle enn tidligere. Huitfeldt viste til milliardverdinvesteringene i regi av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) som et eksempel.
  • Dette må du tenke på, Astrup! Bistandsaktuelt 30.04.2018
    Helland peker også på «en mer samstemt» bistands-innsats: – Det er veldig positivt at Astrup nå løfter dette og også nevner den viktige koordineringen med andre departementer. Vi håper det legges til rette for en bedre koordinering i den nye strukturen. Vi ønsker også at flere av initiativene innen næringsutvikling forankres hos utviklingsorganisasjonene. Vi kjenner forvaltningssystemene og har også god dialog med norsk næringsliv.
  • Utenriksdepartementet er ikke rigget for utviklingspolitikk. Kommentar av Øyvind Eggen (seniorrådgiver på Civitas prosjekt om utviklingspolitikk, tidligere fagdirektør i Norad og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt) i Minerva 12.01.2018
    I et opprop krever 45 organisasjoner at det utnevnes en egen utviklingsminister. Det er lett å forstå hvorfor. Mange bistandsorganisasjoner opplever at utviklingspolitikk er lavt prioritert, og en egen statsråd er en enkel måte å løfte oppmerksomheten på og statusen til et politikkområde. Men en egen minister er bare første steg på veien til løsning på et grunnleggende organisatorisk problem.

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet/Global:

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Svein Dale om samstemtpolitikk i nytt Civita-notat:

Diskusjonen om samstemt politikk i OECD og andre organer har vært svært teknisk preget. Den har vært konsentrert om hvilke organisatoriske tiltak som bør iverksettes i rike land for å få bedre koherens, hvordan man bør arbeide og hvilke politikkområder man bør vektlegge, mens det politiske aspektet; at dette dreier seg om avveining av sterke partsinteresser i giverlandene både på regjeringsnivå̊ og ellers i samfunnet, har vært ignorert. Det har vært lagt større vekt på analyser, forslag til organisering og informasjon enn på å drøfte hvordan man skal forholde seg til at politiske beslutninger er interessebaserte og oftere et resultat av pragmatiske kompromisser enn av de optimale løsningene som faglige analyser som regel indikerer. Anbefalinger om samstemt politikk til land som f.eks. Norge har manglet gode råd om hvordan en driver slik politikk i en praktisk politisk hverdag med tydelige interessemotsetninger på visse områder. De har vært av rent teknisk-faglig karakter og har derfor vært til liten nytte.

I Norge lager Kirkens Nødhjelp en egen rapport hvor den norske regjeringens politikk på ulike områder bedømmes kritisk. KN er mest opptatt av utviklingslandenes ve og vel og gir som forventet regjeringen mindre gode karakterer for sin politikk på strategiske områder enn regjeringen selv gjør. De krever også, med støtte fra store deler av sivilsamfunnet, at det opprettes en samstemtenhet på regjeringsnivå som skal gi klare råd som gagner utviklingsland. De berører ikke dilemmaet med at ingen regjering, uansett hva den enkelte statsråd måtte mene om de andres politikk, vil legge opp til sterk kritikk av seg selv i Stortinget, og at rådene fra en regjeringsbasert enhet derfor nærmest med nødvendighet må bli like tannløs som dagens samstemtrapporter i budsjettproposisjonene. KN og andre NGOer drøfter heller ikke muligheten for at det dersom regjeringen bestemte seg for å opprette en slik enhet, kunne bli konkurranse mellom departementene om hvilket politikkområde som bør være navet i samstemtpolitikken. Det er ikke sikkert at utviklingspolitikken ville bli vinneren, og – i lys av bærekraftsmålene – at den burde bli det.

Dersom det sivile samfunnet vil ha et organ med en reelt kritisk rolle, må de antakelig ta styringen selv, enten ved å få regjeringen til å oppnevne et rådgivende utvalg fra NGOer og forskere med mandat til å være pådrivere, eller så må NGOene selv opprtte et slikt utvalg.

Utdrag fra Civita-notat 6/2018: Myter om bistand